(Helgelendingen)

Fra oppvekstsenteret i Elsfjord i Vefsn til Tverlandet og Ulvangen i Leirfjord. Vi kjemper samme kamp mot sentralisering, og det er nå det gjelder.

Det er et merkbart gjenkjennelig bilde det som tegnes over hele fjøla nå. Sparekniven kommer, den har halt innpå i åtte år, og kommer nærmere og nærmere den økonomiske hovedpulsàren til små kommuner. Vi er der at sparing og kutt har blitt en permanent tilstand. Rådmenn slår alarm om skoler nesten hvert år. Vi står med kniven på strupen økonomisk.

Leirfjord er en liten kommune, og skal legge ned bit for bit og tvinges til sammenslåing. Vefsn er til sammenligning en stor kommune, og skal tvinges til å spare så til de grader at de ønsker sammenslåing og på den måten få mere midler en liten stund, og igjen effektivisere bort enda mer. Ja vi ser det. Men pengekrana kan skrus mere igjen. Først er det de små, deretter er det større og større enheter som ryker. Samtidig jobber demografien mot oss, få barnefamilier er interesserte i å slå seg ned når det blir såpass langt til skole og barnehage at det blir et problem.

Men det er nå det slaget står. Det er ikke neste år. Det er denne regjeringen som fastslår finansieringsrammene for kommunene. Det er regjeringen som presser oss nærmere og nærmere Robek. Det er helt bevisst, Leirfjord er en småkommune som de ønsker å ta knekken på, Vefsn er et eksempel på en større kommune som skal ønske å slå seg sammen med de små.

Fra Elsfjord til Kviting til Ulvangen. Dersom Arbeiderpartiet i de to kommunene ikke står han av denne gangen, viser de seg som et vedheng til høyrepolitikken. Det er nå vi må si ifra. Vi må si fra i eget parti, vi må si ifra i media, vi må varsle velgerne, vi må kjempe sammen mot sentraliseringen. Dersom vi skal reversere det høyresiden nå har fått til, må det et virkelig stort løft til i kommunesektoren i statsbudsjett for 2022.

For Leirfjord sin del er dette et skjebnevalg, dersom vi ikke står han av ett år til, og velger å legge ned Kviting og Ulvangen rett før dette viktige stortingsvalget, sitter vi igjen med færre grunner til å beholde Leirfjord kommune som egen kommune. Akkurat nå har Leirfjord et tilbud å kjempe for. Det har vi ikke når oppvekstsentrene er lagt ned. Vi trenger ikke et kommunesenter for å drive 1 eldresenter, 1 skole og 2 barnehager. Da har høyrepolitikken fått forme lokalsamfunnet vårt inn i det ugjenkjennelige. Høyre vil kanskje at vi skal drifte en kommune med vår demografi på to kvister og en gråstein, og vi gjør så godt vi kan. Men til slutt går det ikke.

Men denne gangen er det annerledes. Vi vil stort sett det samme. Istedenfor å knives må vi samle kreftene på venstresiden. La oss legge bort disse splittende sakene og fokusere på å gjøre en god valgkamp for venstresida. Det er sentrum- og venstrepolitikk mot høyrepolitikk her, og Leirfjord FRPs Kay Rune Nersund viser prioriteringene til partiet sitt godt i innlegget sitt. Det bør leses i sin helhet.

Ta til vettet

Derfor går et helt klart signal fra oss i Rødt til Arbeiderpartiet i Leirfjord i denne saken, dersom det står på samarbeidet om AP skal stå han av her, så bør de bli kvitt FRP som samarbeidspartner. Vi i Rødt, og vi vil tro også SV, står klar, dersom vi sammen kan berge oppvekstsentrene som er en viktig identitetsbygger for Leirfjord kommune. For i 2021 skal dere gi blaffen i Robek, for det er uansett der høyresiden vil at vi skal havne. Og skal vi endre spillereglene for kommuner som vår, så trenger vi en ny regjering neste år. Og får vi ikke det, så har vi kanskje ikke noe valg. Da må vi kanskje legge ned skoler, da kan det hende vi bør slå oss sammen. For vi kan ikke drifte en kommune på kvister og gråstein.

Men for budsjettet i 2021, ta til vettet og stå han av. Oppvekstsentrene står der, som et symbol på levende lokalsamfunn som er i ferd med å gå til grunne uten en nasjonal kursendring. La dem stå, også gjennom stortingsvalgkampen til neste år. Nå skal vi kaste regjeringen.