Ærede Majestet.

Først av alt vil jeg innlede med at det som særlig inspirerer meg til å skrive et brev til Deres Majestet er den flotte hagetalen din som fortsatt sitter friskt i minnet. Faktisk bruker jeg ofte talen i mitt virke som norsklærer som et eksempel på god og eksemplarisk retorikk. Deres Majestet sa i sin tale at Norge, det er oss. «Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting. Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes. Med andre ord: Norge er dere. Norge er oss.» Dette er så vakkert. Her peker Deres Majestet på trosfrihet og et mangfoldig samfunn, før Deres Majestet spenner over til et mer folkelig topoi: musikk. Deres Majestet treffer ulike lag av befolkningen, og Deres Majestet viser at han er en konge som er både raus og inkluderende, åpen og folkelig. Eksemplarisk. Høy grad av etos innebærer at talerens innledende troverdighet styrkes ytterligere etter talen, altså utledende etos, og alle elevene forstår begrepet inderlig godt etter å ha hørt Deres Majestets eminente hagetale.

Videre forteller Deres Majestet om sine visjoner: «Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, fellesskap og raushet. At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk. At Norge er ett.» I talen nevnte Deres Majestet både trøndere, nordlendinger og syrere som eksempler på at Norge i dag er mangt og mye. Like fullt og med stor innlevelse appellerer Deres Majestet til samhold og fellesskap til tross for stort mangfold og store rom for polarisering. Deres Majestet fyller skoene godt etter sin far, og framstår som en samlende folkekonge.

Nå sitter jeg altså her og skriver et brev til deg fra Helgeland, og tillater meg å komme med en direkte oppfordring om at Deres Majestet, i kraft av sin rolle som Konge i statsråd, griper inn i én av flere saker som vekker dyp harme og opprør her oppe i min region. Vi er om lag åtti tusen borgere på Helgeland, og vi som bor her kjenner på at vi er under angrep. Vi føler ikke at vi blir ivaretatt, hensyntatt eller hørt.

Vi har sett et voldsomt motstandsengasjement blusse opp det siste året, og med krefter som Bunadsgeriljaen og Folkeaksjonen for høyere utdanning snakker vi totalt om rundt 130.000 engasjerte mennesker som kjemper distriktenes kamp. Ryktene der inne sier at vi ikke kommer til å og oss med det første, og på Helgeland har vi blitt definert som selve episenteret for distriktsopprøret. Vi vil ha oppgjør, ikke opprør, men som det seiglivete og ihuga folkeslaget vi er, står vi «han av» så lenge vi må.

Vi er redde, vi er litt sinte og vi er triste, til og med undertegnede som er diagnostisert evig optimist begynner å tvile på at vi kan ha noe å si her ute i distriktene. Lenge har jeg vegret meg for å plage Deres Majestet med denne klagesangen, for vi lever tross alt i et godt og rikt land. Vi har rikdom, vi lever i overflod, og det meste av grums vi kan klage over i dette landet vårt har en bismak av i-landsproblematikk. Beklager, Deres Majestet, det var på tide å gå til dette skrittet nå.

Bakgrunnen til at jeg skriver dette brevet er vedtaket fra styret i Nord Universitet om å avvikle sykepleierutdanningen i Sandnessjøen og lærerutdanningen på Nesna. Fagmiljøet på Nesna skal tvangsflyttes til Bodø eller Levanger, en bygd skal tømmes og byggene som har forsynt Helgeland med lærere i over hundre år skal bli forlatt. Vi nynner ofte melankolsk på Bremnes låt om at det «ska bo folk i husan», og danser til Kygo i håp om at det skal gå over. I høringsrunden protesterte et samlet Helgeland med nesten 300 svar fra alle bøyger og kanter. Likevel ble forslaget til et vedtak, og siden har ufreden og mistilliten herjet videre gjennom både klare, solskinnsdager og høststormer.

I Nordland har et enstemmig fylkesstyre støttet SVs representantforslag om å stoppe nedleggingen, og vi ser en gordisk knute ingen klarer å løse selv om mange sier de vil redde restene av Høgskolen i Nesna. Deres Majestet, Aleksander den store løste knuten effektivt med sverdet sitt, en handlingens mann er også det vi trenger nå.

Deres Majestet, fusjonen som fødte konstellasjonen Nord Universitet ble inngått ved kongelig resolusjon den 09.10 2015. Jeg regner med Deres Majestet i likhet med Helgelendingene var optimistisk innstilt og stolte på at dette skulle bli en flott mulighet for å utvikle gode utdanningstilbud i de mer desentraliserte strøkene i Nordland og Trøndelag. Løftene var store og bruddene kom fort, lovnader om utvikling svant hen før blekket rakk å bli tørt.

Når lærer- og sykepleiermangelen i Norge i vårt langstrakte land er helt prekær, skulle man jo ha tillit til at styret ønsket å ivareta områdene de særlig har samfunnsansvar for. Dessverre ble gode tilbud med historisk sus utradert raskere enn Lucky Luke trekker, og den minste institusjonen i midten skulle ribbes og robbes for alt som faktisk fungerte før den fatale fusjonen. Å ri inn i solnedgangen og slå seg til ro med nedleggingen, er ikke et alternativ. Nesna har god søkning og er i stand til å fortsette å levere kvalifiserte lærere, og Sandnessjøen hadde gode tall for sykepleierutdanningen som ble sabotert umiddelbart etter fusjonen var inngått. I Sandnessjøen kjempes det også for sykehus, og i rapporten som lå til grunn for styrets vedtak om å legge ned, fantes ikke sykehuset vårt i beskrivelsene av vertskommuner. Følelsen av å ikke bli hørt, den oppsto ikke ut fra det blå.

I hagetalen viste Deres Majestet både klokskap, varme og omtanke for sitt langstrakte kongerike, og vi har et siste håp om at Deres Majestet kan bruke disse egenskapene til å kjempe for lærerutdanningsbastionen Hjelvik grunnla i 1918. Vi trenger Deres Majestets hjelp etter at både regjering og storting ikke har klart å løse floken. Å følge Stortingsdebatten 12.11 2019 var en lidelse, men vi har hatt mange gode krefter i sving for å rette opp feilen som er begått. Opposisjonen har kriget godt og har allerede lovet å gjenopprette virksomheten på Nesna ved et eventuelt regjeringsskifte ved neste valg. Vi tror på løftene, og vi tror på et skifte. Prognoser peker samme vei. Fjellfolk og havfolk på Helgeland vet at det er ingen skam å snu. For å sitere den tidligere rektor Arna Meisfjord: Man taper bare den kampen man gir opp. Vi lytter til Arna. Vi gir oss ikke.

Når Deres Majestet atter sitter i statsråd på fredag klokken 11.00 har Deres Majestet en historisk mulighet til å handle. Jeg tillater meg å foreslå at Deres Majestet lytter til folket og avsetter styret med hjemmel i paragraf 9–8. Vi trenger et styre som viser at de kan ta samfunnsansvaret for å sikre gode profesjonsutdanninger i Nordland og Trøndelag, der behovet for desentraliserte tilbud er stort. Kunnskapsdepartementet har blitt varslet om mistillit til styret og rektor fra fire fagforeninger, og har fått svar om at Deres Majestet kan gripe inn med hjemmel i nevnte paragraf. Om Deres Majestet synes det er voldsomt, kan en oppmoding om å vurdere hvordan samfunnsansvaret blir ivaretatt i denne prosessen, og hvorfor utvikling ble snudd til avvikling etter fusjonen være en grei strategi. Å be Deres Majestet intervenere i politiske prosesser, er en desperat handling. Vi er dessverre ganske desperate nå.

Deres Majestet kan også stille spørsmål til Kunnskapsdepartementet og statsråd for høyere Utdanning om hvorfor de støtter en prosess som har ført til et distriktsopprør og ignorerer mistilliten som har oppstått i en hel region? Mistilliten går i mange retninger her oppe om dagen, men å be om at Deres Majestet skal gå inn i saken, er jo et drøyt skritt å ta. Det er med stor ydmykhet og respekt at jeg griper til dette halmstrået, men det er slitsomt å være i opprør over tid.

Ærede Majestet, vår tid er nå. Vi trenger at Deres Majestet tar grep, ellers er jeg redd vi klarer å mobilisere oss til å reise et opprør som til slutt ikke kan stoppes. Opprøret på Helgeland er et symptom. Som fredelig pennekriger og i kraft av hagetalen trøster jeg med at vi helgelendinger og nordlendinger også er en del av Norge. Når all etos begynner å forvitre i politiske prosesser, setter jeg min lit til at Deres Majestet kan ta fram sverdet og kutte den gordiske knuten i saken om høyere utdanning på Helgeland. Vi trenger å få troen og håpet tilbake igjen. Vi trenger å tro på at Norge, det er også oss.