«Rana og deres stormannsgalskap fornekter seg ikke»

Av

Sykehuskampen på Helgeland ruller videre.

DEL

LeserbrevRana og deres stormannsgalskap fornekter seg ikke. I HB av 25.fm. skriver ordføreren, med påholden penn med et knippe sympatisører, at Rana er størst og har alt. Og at de bare kunne sitte stille i båten og vente da ‘alle’ utredninger går inn for Rana og ett storsykehus der. Men så kommer det: « Vi ønsker ikke en ødeleggende og splittende sykehusstrid, men en samlende løsning for befolkningen både på kysten og på innlandet»

Du verden, jeg holdt på å få å få kaffen i vranghalsen. Trodde nesten dette var ei skrønhistorie fra Rorbua i Tromsø hvor «Du skal høre mye» (før øran dætt av)! Å nei du, det er nok andre motiver som ligger bak denne tilsynelatende omsorgen for resten av Helgeland. Rana skjønner at de får ikke ett digert sykehus som skal betjene hele Helgelands befolkning på ca. 80000 mennesker, og som bor på et kjempestort areal på nesten 19000 km².

Så her er det om å være taktisk, hvor de igjen drar frem tosykehusløsningen – uten å si noe særlig om ett stort i Rana og et litesykehus i Sandnessjøen. Selvfølgelig vet Rana at det er sistnevnte som har bevirket at et overveldende flertall av kommuner og befolkningen på Helgeland ikke uten videre har slukt agnet fra Rana.

Så er ordføreren i Rana igjen ute med sine skriverier, jf. HB av 6.ds. Det meste er kjent stoff og for så vidt greit. Men jeg blir kraftig provosert av det evinnelige selvskrytet fra Rana og om hvor stort og svært alt er. Hit skal alt, selv om det så tar knekken på naboene. Og at det er utenkelig at Mo i Rana skal være uten eget sykehus.

Jeg er ikke så skråsikker på at det er så utenkelig. Rana med sine 26000 innbyggere kan meget godt sammenlignes med Steinkjer med sine 22000 innbyggere. Steinkjer har i alle år vært Nord-Trøndelags fylkeshovedstad, samt rommet ei svær militærforlegning, men er og har vært uten eget sykehus i byen. Derimot har de to sykehus i de to adskillig mindre byene Levanger og Steinkjer, samt at de i likhet med Rana har forholdsvis kort og grei avstand til sitt fylkessykehus.

Men når det er sagt er jeg til en forandring enig med ordf. i Rana i at det er da merkelig at det ikke skal gå an å ha to fullverdige sykehus på Helgeland. Her er tilstrekkelig befolkningsgrunnlag for to sykehus i et ellers meget krevende distrikt. For øydistriktene og Sør-Helgeland vil det være helt håpløst med kun ett sykehus på Mo i Rana.

Vi kreves selvsagt et fullverdig sykehustilbud med rimelig nærhet til befolkninger her, hvor Sandnessjøen Sykehus peker seg naturlig ut. Sammenligner vi oss med nordfylket vårt, hvilket vi selvsagt bør gjøre, så blir skjevfordelingen nord-sør enda verre. Her har de tre fullverdige sykehus, og med det fjerde sykehus like over fylkesgrensen (Harstad). Det må være rimelig at vi på Helgeland krever samme sykehusgoder som de har i nordfylket.

Så min konklusjon er som før helt klar. To fullverdige sykehus på Helgeland, med hovedsykehuset i Sandnessjøen og et fullverdig sykehus på Mo i Rana. Administrasjonen må ut av disse to sykehusene. Den kan med fordel legges til Mosjøen, som også bør få psykiatrien. Hvis ikke bør sykehusene på Helgeland legges direkte under ledelse av Nordlandssykehuset eller UNN i Tromsø.

Ole-Gustav Årnes

Artikkeltags