"Er batterifabrikk bare et luftslott, etablert for å lokke kommuner og befolkning til å si ja til vindkraftverk på Sjonfjellet?"

Av
DEL

Leserbrev 

Er planen om batterifabrikk med 2500 ansatte i Mo i Rana bare et luftslott, etablert for å lokke kommuner og befolkning til å si ja til vindkraftverk på Sjonfjellet?

Det er ikke uvanlig at vindkraftutbyggere prøver å lokke lokalpolitikere med luftige løfter for å si ja til vindkraftverk. På Skardsøya i Aure kommune prøvde Njordr (Dale Sjøtveit) å knytte vindkraftverket til et planlagt landbasert lakseoppdrett på Tjeldbergodden. Man forsøkte å gi inntrykk av at man da ville slippe en kostbar forsterkning av kraftnettet. Men et lakseoppdrett på land må ha strøm til å pumpe vann også når det er vindstille. Hele konseptet ble raskt avslørt som bløff.

I Mo i Rana har Freyr (også Sjøtveit) presentert planer om batterifabrikk med 2500 ansatte knyttet til et gigantisk vindkraftverk med 106 vindturbiner på Sjonfjellet. Folk blir fortalt at batterifabrikken er avhengig av at vindkraftverket blir bygd og at alt vil koste 40 milliarder. Koblingen til vindkraft er selvfølgelig like søkt som for fiskeoppdrettet på land i Aure. En batterifabrikk må ha adgang til et kraftnett som kan levere 100 % av den effekten fabrikken trenger til enhver tid. Den kan ikke gjøre seg avhengig av den ustabile kraftforsyningen fra et vindkraftverk.

På Arendalsuka i år var det mye snakk om hvordan få kommunene til å akseptere nye vindkraftverk. Flere foredragsholdere beskrev Mo i Rana modellen med batterifabrikk knyttet til et vindkraftverk som løsningen. Mye tyder på at batterifabrikken er en strategi Freyr bruker som brekkstang til å sikre kommunalt ja til vindkraftverket.

Det er også verd å merke seg at tallene for Freyrs batterifabrikk nesten er en blåkopi av Northvolts bilbatterifabrikk i Skellefteå i Sverige. Men Northvolts fabrikk skiller seg klart fra Rana ved at den ledes av to tidligere ansatte fra Tesla. Disse har tidligere erfaring med batterier og biler mens Dale Sjøtveits erfaring er fra ledelse av miljø- og naturskadelig vannkraftutbygging i Malaysias regnskog. I tillegg kan Northvolt hente sin arbeidskraft blant 73 tusen innbyggerne i Skellefteå kommune beliggende i nord-Sveriges mest tettbefolkede område. Rana kommune har til sammenligning 26 tusen innbyggere.

Hvem skal så eie et vindkraftverk på Sjonfjellet? Det som er helt sikkert er at Freyr ikke har fem milliarder kroner til å bygge vindkraftverket. Når konsesjonen er gitt vil det nok bli solgt med megaprofitt til en stor utenlandsk investor som kun bryr seg om en ting: Hvordan tjene mest mulig penger.

I følge tall jeg har sett fra andre salg kan Freyrs fortjeneste for Sjonfjellet bli mellom 500 og 700 millioner, eller mer. Samtidig vil det trolig koste Freyr et sted mellom tjue og femti millioner å få konsesjon. Kanskje litt mer om de må ansette en politiker for å lobbe frem et ja. Uansett kan Freyr se fram til en fortjeneste omkring tusen prosent. Ikke noe dårlig kupp for Sjøtveit. Det kan bli veldig fristende å ta pengene og løpe - der er neppe sjanse for slike fortjenester fra en batterifabrikk.

En batterifabrikk kan bli bra for Mo i Rana, men sett i et edruelig lys fra erfaringer andre steder fremtrer prosjektet som lite seriøst: 1. En gigantisk fabrikk i et område med liten befolkning. 2. En grunder uten erfaring med batterier. 3. Det skal tillit til for å hente inn 40 milliarder. Har Sjøtveit det? 4. Ikke minst fremstår forsøket på å koble batterifabrikken til vindkraftprosjektet som både suspekt og amatørmessig.



Artikkeltags