Gå til sidens hovedinnhold

"Det bør slås fast en gang for alle at det nye Hovedsykehuset for Helgeland skal være det største sykehuset med breiest medisinsk tilbud"

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hovedsykehus og innhold

Tomtealternativene for nytt hovedsykehus på Helgeland er nå spilt inn. En øredøvende debatt om tomtevalg kan forhåpentligvis nå settes på vent en tid framover. I stedet bør fokus nå, slik ordfører og varaordfører i Alstahaug har påpekt, vies hvilket innhold vårt nye hovedsykehus skal ha. Hele prosessen med omorganisering av sykehustjenestene på Helgeland har hatt som mål å gi befolkning fra Sømna i sør til Rødøy i nord et bedre, breiere og tryggere tilbud enn dagens. Medisinskfaglige utvikling og nasjonale kvalitetskrav, sammen med bedrede veiløsninger, har gjort nåværende organisering uhensiktsmessig. Oppsplittingen av enheter med for lavt pasientgrunnlag innen flere viktige disipliner, har satt hele foretaket under press. Vedtaket om ny struktur som nå er fattet er et forsøk på å rette på dette. Selv om de faglige anbefalingene om ett stort sykehus og to DMS-er ikke ble fulgt opp, er intensjonen klar: å samle flere funksjoner i et Hovedsykehus, slik at det kan skapes grunnlag for et pasientvolum og en fagkompetanse som gjør det mulig å gi befolkningen på Helgeland et trygt behandlingstilbud uten å måtte sendes ut av regionen. Dersom intern strid, omkamp og omdefinering av Høies vedtak får grobunn, vil hele grunnlaget for prosessen H-sykehus 2025 forvitre. Resultatet vil bli at vi går inn i framtida like lite rustet for å møte framtidas sykehusutfordringer som der vi står i dag.

Et nøkkelspørsmål i prosessen framover vil derfor være om begrepet Hovedsykehus gis et innhold som oppfyller kravet om medisinskfaglige soliditet og bredde, der ulike spesialiteter kan bidra komplementært i behandlingen. Uten dette på plass, vil Helgelandssykehuset i beste fall bli en mellomlanding for pasienter på vei ut av regionen. Vi trenger derfor et sterkt Hovedsykehus, og ikke to faglig fragmenterte sykehus som seg imellom kives om de samme pasientene. Sykehuset på Mo vil fortsatt være et akuttsykehus, der de i tillegg skal ha eneansvar for ortopedisk kirurgi innen foretaket. Det ligger i vedtaket fra Høie. Ingen har til nå bestridt dette. Det som derimot hele tiden settes under press, både innenfor og utenfor sykehusmiljøet i Rana, er betegnelsen Hovedsykehus om det som skal bygges i Sandnessjøen og omegn. Både sykehusledelsen og sentrale talspersoner i Rana gir stadig uttrykk for at begrepet hovedsykehus er innholdsløst og noe Helse Nord sitt styre har kommet opp med på «bakrommet» uten utredningsmessig forankring. Denne framstillingen er usann, men har likevel fått versere altfor lenge. Begrepet oppsto aldeles ikke på pauserommet til Helse Nord slik det gjentatte ganger er blitt hevdet. De som først lanserte betegnelsen hovedsykehus var faktisk adm.direktør Hulda Gunleiksdottir og hennes stab ved sykehuset på Mo. Da hun 28.november 2019 la fram sitt forslag for styret om struktur for H-sykehus 2025, skriver hun: «Rana blir hovedsykehus med et bredt akuttmedisinsk tilbud, kreftkirurgi og ortopedi.»

Forslaget ble mottatt med begeistring og gitt full støtte både av sykehusmiljøet på Mo, Rana blad og Rana kommune. Og ingen var den gang i tvil om betydningen av begrepet Hovedsykehus. Som vi kjenner til vedtok imidlertid et enstemmig styre i Helse Nord, ut fra avstandsmessige utfordringer, å snu på innstillingen og plasserte Hovedsykehuset i Sandnessjøen, samtidig som de la framtidig ortopedisk kirurgi til Rana.

Vedtaket i Helse Nord utløste umiddelbart en kampanje fra sentrale aktører i sykehusledelsen, Rana kommune og Rana blad om at betegnelsen Hovedsykehus var innholdsløs, uforankret og ikke betydde at sykehuset i Sandnessjøen skulle være det største sykehuset. Denne kampanjen fortsetter ufortrødent, med det mål for øye å underminere og utvaske innholdet i Helse Nord og Høies vedtak. Og det selv etter at styreleder i Helse Nord i ettertid slo fast at vedtaket ikke innebærer to like akuttsykehus, men at Hovedsykehuset skal ha større bredde og tyngde enn det andre. Sågar Høie selv har overfor Rana kommune klargjort at vedtaket ikke innebærer to likeverdige sykehus, og at Rana derfor må belage seg på endringer.

Det bør derfor nå både fra helsefaglig og regionalpolitisk hold slås fast en gang for alle at det nye Hovedsykehuset for Helgeland skal være det største sykehuset med breiest medisinsk tilbud. Ikke minst bør styret i Helgelandssykehuset klargjøre dette for administrerende direktør og øvrig ledelse i foretaket. At en hovedforutsetning i Høies vedtak legges til grunn og avgrenser den interne prosessen i H-sykehus2025 rundt framtidig funksjonsfordeling burde være en selvfølge. Ikke bare skal ledelse og hovedkontor legges til Sandnessjøen. Også behandlingsmessige tilbud som ut fra volumhensyn, nasjonale retningslinjer, og pasientsikkerhet må samles på en enhet, må plasseres i Hovedsykehuset. Noe annet vil bety at man torpederer beslutningen som er vedtatt.

Håkon Sund