Det er langt mellom ord og handling

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Regjeringen ønsker levende lokalsamfunn og vekst i hele landet. Næringslivet i mange distriktsområder går godt, så også på Helgeland, og folk bor der verdiene er og skapes.

Tilgangen på nok og relevant arbeidskraft er en gjennomgående utfordring. Mange bedrifter og kommuner klarer ikke utløse potensialet sitt fordi det er krevende å beholde og rekruttere relevant arbeidskraft og kompetanse. Denne situasjonen svekker bedriftenes muligheter for vekst og omstilling og lokalsamfunnenes forutsetninger for god og vekstkraftig utvikling.

(Distriktsmeldingen 2019-20)

Vi er jevnlig vitner til nedleggelse av offentlige kontorer, digitalisering av offentlige tjenester, reduksjon i nødvendige kollektive trafikktilbud både på land og til havs, nedlegging av skoler, av klasser i videregående skole og høyere utdanning. Mange bedrifter og kommuner klarer ikke utløse potensialet sitt fordi det er krevende både å beholde og rekruttere relevant arbeidskraft og kompetanse.

Denne situasjonen svekker både bedriftenes muligheter for vekst og omstilling, og lokalsamfunnenes forutsetninger for god og vekstkraftig utvikling.

For kommunene som tjenesteytere innebærer rekrutteringsutfordringene at det kan være vanskelig å tilby likeverdige velferdstjenester som innfrir innbyggernes behov og krav. Barnehager uten pedagogisk personale, skoler med stor andel av ufaglærte lærere og eldreomsorg uten nødvendig helsefaglig kompetanse er dårlig reklame for enhver kommune, men det vil være realiteten på Helgeland om få år. For nå er snart Høgskolen i Nesna en saga blott. Nedleggingsvedtaket er en katastrofe for Nesna-samfunnet og vil på sikt bli en omfattende krise for hele regionen.

For små steder som allerede er avfolkningstruet og sliter med å skaffe den arbeidskraften som trengs, er nedleggelse av Nesna som studiested dramatisk. Nesna har ikke bare tilført tiltrengt kompetanse for kommunene, men de har gjort det mulig for de som bor, og har lyst til å bo i vår region å gjøre nettopp det. Studiestedet bidrar til stabile befolkningstall og generell stedsattraktivitet, og har derfor ringvirkninger på Helgeland langt utover de Bachelor- og mastergradkandidatene de produserer.

Om framtiden i Nord-Norges distriktskommuner er spådommene ganske entydige og vi kan lese SSBs dystre framtidsutsikter til øyet blir både stort og vått, men det hjelper lite å sitte med hendene i fanget og «la det skje»! Vi må handle nå! Vi trenger ungdommene våre, ungdommene behøver utdanningstilbud i de regionene de hører til. Mange unge tar utdanningsvalg utfra prioriteringer knyttet til muligheter og begrensninger de ser i egen kommune og i egen region.

Helgeland er et stort «land», vi trenger utdanning på vegne av 80 000 små og store innbyggere, men Nord Universitet, har med regjeringas velsignelse plassert oss helgelendinger nederst ved bordet. Følelsen av urettferdighet og avmakt er stor. Sist uke var det utdanningskonferanse på Nesna, hos Utdanningsinstitusjonen som gjennom 100 år har sørget for at vi har sykepleierdekning på Helgeland, at vi har lærere i grunnskolen og førskolelærere i barnehager i hver bygd og på hvert nes.

Nesna som hadde Høgskolen som tilbød videreutdanning, og som tilbød samlingsbasert utdanning slik at ufaglærte voksne i vår region hadde muligheter til å skaffe seg en fagprofesjon. Det er en stor urett av Nord

Universitet, og ikke minst av regjeringen, som ved et pennestrøk fjerner en 100 år gammel solid utdanningsinstitusjon for å bygge et sterkere forskningsmiljø i Bodø! Vi trenger ikke flere doktorgrader, vi trenger lærere, barnehagelærere og sykepleiere som utdannes lokalt og dermed blir værende i regionen og bidrar til stabilt befolkningstall og stabil arbeidskraft, fordi tilgangen på nok og relevant arbeidskraft er en gjennomgående utfordring i distriktene. Dette bekrefter regjeringen selv:

Regjeringen vil styrke innsatsen for å få flere i jobb og for at befolkningen har relevant utdanning og relevant kompetanse for å møte arbeidskraftsbehovene både i privat og offentlig sektor. Det handler både om å legge til rette for et relevant utdanningstilbud innenfor det ordinære utdanningssystemet og å styrke arbeidet med å kvalifisere voksne til arbeidslivet.

(Distriktsmeldingen 2019-20)


Det har alltid vært en utfordring når ungdom må flytte ut av regionen de tilhører for å ta utdanning. Distriktskommunene får med dette færre innbyggere, rammeoverføringer minker og fører til dårligere kommuneøkonomi, dernest dårligere velferdstilbud, kulturtilbud, og så videre. Samferdsel, kompetanse og utdanning, kultur, frivillighet og helse er også viktige områder som bidrar til livskraftige lokalsamfunn og distriktssentre. Alt henger sammen!

Kan man om mulig snu fokuset? Kan vi på Helgeland, med Nesna i spissen, fortsette å markere oss og kjempe for bli best i Norge på samlingsbasert høyere utdanning? Blant annet med dagens teknologi betyr det ingenting hvor de som administrerer studiene er lokalisert.

Nesna har gjennom årene bygd opp kompetanse som kan konkurrere med de beste. Det bør farge debatten. Det er å møte fremtiden på en aktiv måte. Framtiden skaper nåtiden. Derfor er det viktig å være framsynt og tenke at hver dag handler det om politikk; Om utdanning, vekst og at det fortsatt skal bo folk distriktene. Norge er langt, og det meste er Nord. Vi er faktisk ganske sjølberga her nord. Vi trenger ikke så mye, men det vi trenger, det trenger vi så veldig!

Derfor er det viktig at kommunene står sammen, det gir styrke, sånn må det være. Det er nå det skjer, det er nå vi skal være på banen.



Artikkeltags