(Helgelendingen)

Utredning som halter

Styret i Helse Nord kommer etter alt å dømme til å godta at det nye såkalte hovedsykehuset for Helgeland skal ligge i Sandnessjøen. Det vil i så fall være en beslutning som halter, som ikke inkluderer eller involverer befolkningen i store deler av regionen, som ikke tar hensyn til Helgelands store industrielle tyngdepunkt, ny industriell virksomhet, fagfolks tydelige anbefalinger eller et sykehustilbud som ikke er dårligere enn det vi har i dag.

Vi nærer en sterk fornemmelse av en byråkratstyrt prosess der hensynet til pasientenes beste ikke rangeres, foretaksstyrer som er mer opptatt av en avgjørelse, enn om avgjørelsen faktisk er til beste for befolkning og lokalsamfunn. Og at vi faktisk må leve med en foretaksmodell som velger å distansere seg både fra politiske løypemeldinger og ikke lytter med begge ørene.

Vi håper ledelsen både i Helse Nord og Helgelandssykehuset kan forklare befolkningen i Vefsn, Grane og Hattfjelldal hvilke fordeler en ny struktur vil ha for befolkningen i disse tre kommunene, sammenlignet med den strukturen vi har i dag. Det er også helt betimelig å utfordre den nye helseministeren på å forklare hvordan den nye strukturen skal sikre et tilstrekkelig antall pasienter til kysthospitalet i Sandnessjøen og sykehuset på Mo i Rana, og hvordan denne strukturen skal gi befolkningen på hele Helgeland et bedre sykehustilbud.

Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommer til å stille et ufravikelig krav om at det skal etableres et distriktsmedisinsk senter i Mosjøen med minst samme tilbud som man får i Brønnøysund. Vi spør oss også hvilke konsekvenser disse distriktsmedisinske sentrene vil ha for rekrutteringen av pasienter til både hospitalet i Sandnessjøen og sykehuset på Mo. Det kan også være verdt å tenke gjennom hvilke konsekvenser en storstilt pasientflukt sørover vil ha for Helse Nord og ikke minst universitetssykehuset i Tromsø.

Tidligere direktør i Helse Nord, Lars Vorland, var i sin tid tydelig på at pasientflukt fra Sør-Helgeland ville true sykehuset i Tromsøs status som utdanningsinstitusjon. Der bor det anslagsvis 12.000 mennesker. I Vefsn, Grane og Hattfjelldal bor det anslagsvis 17.000 mennesker. Man kan derfor få seg til å tro at pasientflukten fra denne regionen vil ha vidtrekkende konsekvenser for Helse Nord.

Det er nå på tide at befolkningen i Vefsn, Grane og Hattfjelldal reiser seg i en kraftig protest mot det som nå etter alt å dømme vil være et faktum etter Helse Nords styremøte 15. desember, og som innebærer at sykehuset i Mosjøen legges ned uten at vi vet hva som kommer som erstatning. Det er også på høy tid at helseministeren forteller befolkningen hva i den nye sykehusstrukturen som skal gi befolkningen et bedre sykehustilbud enn det vi har i dag.