Saken rundt den svenske vikarsykepleieren i Sandnessjøen som testet positiv på covid-19 har fått stor oppmerksomhet i media, og vi ser at det kommer mange påstander og spørsmål i kommentarfeltene. Vi mener oppslaget i Helgelands Blad 1. juli med overskriften «Gikk mot råd om smittevern» gir et unyansert bilde av situasjonen, og ønsker derfor å forklare nærmere hvordan vi forholder oss til gjeldende regelverk og faglige råd i arbeidet med smittevern rundt covid-19.

«Gikk mot råd om smittevern»

I artikkelen legges det stor vekt på at rådene fra Folkehelseinstituttet (FHI) var kjent, og at vi gikk mot disse rådene. Det er korrekt at rådene fra FHI knyttet til unntak og dispensasjon fra karantene for ansatte var kjent for oss – rådene var ute på høring og vi hadde gitt våre innspill via Helse Nord.

Pasienter i Helse Nord mottar ofte sin behandling i flere ulike sykehus. Siden helseforetakene i nord behandler hverandres pasienter er det viktig med en regional, enhetlig tilnærming til alle nasjonale forskrifter, retningslinjer og råd som omfatter både pasienter og håndtering av personalet som skal behandle pasientene. Derfor ønsket Helgelandssykehuset å avvente høringen før tiltakene eventuelt skulle settes i verk. Samtidig er det viktig å presisere at råd ikke er det samme som forskrifter – et råd skal nettopp gi mulighet til å vurdere lokale tilpasninger. En forskrift bygger som hovedregel på et lovgrunnlag og gir som regel ikke noe mulighet for vurderinger. Ingen i Helgelandssykehuset gikk imot rådene som ble gitt fra nasjonalt nivå, men vi avventet en avklaring.

Dispensasjon

Artikkelen gjør et poeng av at det ble gitt dispensasjon for en sykepleier som senere testet positivt på covid-19. Grunnen til at råd utformes som råd og ikke som en forskrift er at det skal være rom for lokale vurderinger. Helgelandssykehuset tar dette meget alvorlig og gjør nøye vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Finnmarkssykehuset praktiserte samme dispensasjonsordning som Helgelandssykehuset. Det illustrerer at de små helseforetakene har særlige utfordringer knyttet til personell og det å opprettholde beredskap og et godt og velfungerende spesialisthelsetilbud også i sommermånedene. I tillegg kommer det at Helgeland ikke har mikrobiologisk laboratorium, noe som innebærer at prøver må transporteres ut av regionen og vi må vente lenge på prøvesvar. Ved større sykehus kan de få svar på 45 minutter. Hos oss har det tatt opptil tre døgn, per i dag venter vi ett døgn på prøvesvarene.

Positiv test og smittefare

Studier som er gjort så langt viser at en person er mest smitteførende fra 1–2 dager før symptomer og 3–4 dager etter debut av symptomer. De fleste studiene viser at det er svært sjelden en person smitter andre når det har gått mer enn sju dager siden symptomene oppsto, men samtidig kan være positiv for RNA for virus i flere måneder etterpå. Det betyr at en positiv test ikke nødvendigvis er ensbetydende med at personen er smitteførende (se faktaboks). Derfor er det viktig å gjøre kliniske vurderinger i tillegg til en test. Helgelandssykehuset gjør grundige kliniske vurderinger i hvert enkelt tilfelle, og det ble også gjort i denne spesifikke saken. At sykehuset stenger avdelinger, starter smittesporing og utfører utstrakt testing av pasienter og ansatte er å følge ordinær prosedyre når det foreligger et positivt covid-19-svar.

Smittevern på dagsorden – hver dag

Avslutningsvis ønsker vi å presisere at Helgelandssykehuset tar smittevern og pasientsikkerhet på største alvor. Det har hele tiden vært gjort nøye faglige vurderinger og vi har fulgt til enhver tid gjeldende forskrifter. Helgelandssykehuset har høy kompetanse på smittevern og jobber målrettet med forebyggende tiltak. Den aktuelle vikaren har aldri vært noe fare for pasienter eller personell. Vi ønsker å understreke den betydningen både svensk personell og personell fra andre land har, særlig for mindre helseforetak som Helgelandssykehuset. De er med på å opprettholde god beredskap og gode helsetjenester for befolkningen på Helgeland.

Faktaboks

  • En positiv RNA-test inneholder rester av arvestoffet til viruset.

  • Mange vil utvikle antistoffer etter å ha hatt en infeksjon, men ikke alle. En stor prosentandel opparbeider cellulær immunitet og ikke antistoffbasert immunitet. Cellulær immunitet vil si at det er celler som beskytter mot infeksjon, ikke antistoff.

  • I dag er det vanskelig å teste cellulær immunitet

  • En antistoff-test viser ikke om du har opparbeidet cellulær immunitet, den viser kun antistoff

  • En person som har hatt infeksjon tidligere og som avlegger positiv RNA-test vil i veldig liten grad være smitteførende de neste seks månedene, selv uten antistoff

  • Personer som kan vise til en gjennomgått infeksjon med covid-19 og er friske, er fritatt fra karantene i seks måneder etter infeksjonen. Dette gjelder også svenske vikarer.

  • Helgelandssykehuset har tatt initiativ til at bemanningsfirma innfører en ordning der helsepersonell testes ved symptomer som kan skyldes covid-19.