Gå til sidens hovedinnhold

"Det går fint å både anerkjenne forbedringspotensialet og samtidig anerkjenne at skolen har blitt stadig bedre"

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Audun, du lyver!

I 2020-21 er det færre elever per lærer i skolene våre enn på noe annet tidspunkt de siste tjue årene. Siste skoleår var det drøyt 3 400 flere lærerårsverk enn i skoleåret 2014-15. Lærertettheten har særlig økt på 1. – 4. trinn.

Nylig møtte jeg SV-leder Audun Lysbakken til debatt av lærernormen. Normen ble innført høsten 2018, og styrer hvor høy lærertettheten i undervisning skal være på hovedtrinnene, altså barnetrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet sett under ett. Organiseringa av undervisninga er opp til skolen. Det kan være flere elever i timene enn normen tilsier noen ganger, og færre elever andre ganger. Alle klasser og grupper skal uansett ha forsvarlig størrelse.

På barnetrinnet oppfyller 83 % av skolene lærernormen. På 5.–7. trinn oppfyller 93 % av skolene normen, og på 8.–10. trinn oppfyller 88 %t av skolene normen. Flere skoler mangler mindre enn et halvt årsverk for å oppfylle kravene. I sum mangler omtrent 500 årsverk for at alle skoler skal oppfylle normen.

SV heier på lærernormen, så langt er vi enige. Men det føles som å være i parallelle univers når Lysbakken sier at "regjeringens sulteforing av kommunene gjør det umulig å innfri på lærernormen". For det første går tallene i riktig retning! Landssnittet for antall elever per lærer på alle hovedtrinnene har gått ned siden 2014. Og regjeringa har prioritert kommuneøkonomien. Samla sett er økonomisituasjonen i kommunesektoren god. Siden 2013 er de frie inntekter økt med anslagsvis 35 milliarder kroner, som tilsvarer en årlig realvekst på 1,4 prosent. De gode driftsresultatene illustreres i antall kommuner i ROBEK. I juni 2021 var 14 kommuner registrert i ROBEK. Da Lysbakken & co avslutta rødgrønn regjeringstid i 2013, var 46 kommuner i ROBEK.

Men mostand mot den feilaktige framstillinga hans vil ikke Lysbakken høre på; han vil heller snakke om "det berømte, symbolske og meningsløse firerkravet i matematikk" for å komme inn på lærerstudiet.

Det er ikke grunnlag for å si at firerkravet i matematikk har gitt færre lærerstudenter. Undersøkelser tyder snarere på at kravet bidrar positivt. Etter høye søkertall til lærerutdanningene i 2018 og 2019, gikk tallene ned i 2020 og 2021. Det er bekymringsverdig – og blir fulgt opp av regjeringa i rette kanaler. Det er likevel god grunn til å peke på og glede seg over at i 2020 var det flere kvalifiserte søkere enn før til grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og flere fikk tilbud om studieplass. Jevnt over møter flere enn tidligere til lærerutdanningene. Færre faller fra og flere fullfører.

SV omtaler kompetansekrav til de som skal være lærere for ungene våre som "meningsløs symbolpolitikk". Jeg tror folk flest er opptatt av kvalitet i skolen, og ikke ser på kravet om middels+ måloppnåelse i matematikk fra videregående som inntakskrav til lærerutdanning som "hinsides enhver fornuft" slik rødgrønne partier uttrykker. Elever som tar matematikk som programfag i vgo (mer avansert matte), kommer inn på lærerstudiet med ståkarakter.

"Jo, men regjeringen gjør ingenting for å få studenter til å velge lærerutdanning", sier Lysbakken. Det er også ei skrøne! Siden 2017 har regjeringa brukt over 60 mill. på rekruttering til lærerutdanning og kvalifisering av lærere. I tillegg finnes flere ordninger for at lærere kan få sletta studielån.

Men "hva hjelper det med lærernorm når stadig flere elever får undervisning gitt av folk som ikke er kvalifiserte", spør Lysbakken – og overser fakta igjen! Skolene rapporterer at andelen kvalifiserte lærere har økt. Tallet på årsverk gitt av kvalifiserte lærere har økt gjennom hele regjeringsperioden. Derfor ble jeg irritert på min motdebattant og kalte beskrivelsen hans tøv. "Sterke ord", svarte Lysbakken – men jeg burde tatt hardere i. Man kan gjenta ei løgn så ofte at man til slutt tror på den selv. Verre ville det være om også majoriteten av velgerne skulle tro på denne svartmalinga av situasjonen i norsk skole.

Det er da Lysbakken kommer med det han kaller "avskilting av lærere", altså kompetansekravene til de som skal undervise. Med strategiene som ble lansert i 2014 og 2016 har flere lærere deltatt på videreutdanning og kvalifisert seg for undervisning i skolen enn noen gang før. I år bruker staten 1,6 mrd for å støtte læreres videreutdanning. Om vi regner med 2021-tallene, har 47.000 lærere mottatt tilbud om videreutdanning siden 2014. Ambisjonen er å tilby om lag 6.000 lærere videreutdanning årlig fram mot 2025. Dette går i kjempetempo sammenlikna med takten på etter- og videreutdanninga under rødgrønt styre! Der de rødgrønne snakker om "avskilting", heier andre på den historiske satsinga på etter- og videreutdanning som pågår i norsk skole – til gode for både elevene og de ansatte.

Bedre er alltid mulig, og det er mange utfordringer å ta tak i i norsk skole. Én av dem er rødgrønn elendighetsbeskrivelse. Det går fint å både anerkjenne forbedringspotensialet og samtidig anerkjenne at skolen har blitt stadig bedre. Mange utviklingstrekk gir grunn til optimisme!








Kommentarer til denne saken