Hulda Gunnlaugsdóttir har utvilsomt Helgelands mest krevende lederjobb. Som administrerende direktør for Helgelandssykehuset skal hun ikke bare bygge tillit og skape grobunn for vekst og utvikling ved tre sykehusmiljø og etter hvert også et DMS, hun skal gjøre dette mens majoriteten av 78 000 helgelendinger følger hennes bevegelser med argusøyne. Alle som er i stand til det, har en mening om Helgelandssykehuset, og i det brokete blandakoret som stemmer i hver gang noe skjer finnes det både avisredaktører, samfunnsdebattanter, politikere og eks-medarbeidere. Det sier seg selv at dette ikke er noe enkelt farvann å navigere i, og jeg har så absolutt sympati med den administrerende direktøren.

Imidlertid gjør hun det heller ikke alltid like enkelt for seg selv. Når situasjonen er den at hun har anbefalt en sykehusstruktur som både hennes eget styre, ledelsen i Helse Nord, styret i Helse Nord, samt den tidligere og den nåværende helseministeren er uenige i, er hun nødt til å skape tillit både innad i organisasjonen og hos de mange interessenter som forventer at prosessen rundt nytt Helgelandssykehus skal gå fremover. Her har hun dessverre etter min oppfatning misbrukt et par gode muligheter til å gjøre nettopp dette.

I daværende helseminister Bent Høies vedtak heter det blant annet følgende: «Helseforetakets hovedkontor og ledelse legges til hovedsykehuset i Sandnessjøen.» Denne beslutningen ble fattet for snart to år siden, men likevel sitter vi fremdeles og diskuterer hva dette betyr. Senest i møte med Alstahaug kommune sa den administrerende direktør at det var vanskelig å effektuere dette vedtaket så lenge man ikke visste hvor sykehuset kom til å komme, det var fremdeles mulig at det havnet i «omegn», og det synes fremdeles vanskelig for den administrerende direktør å forklare hva hun ser på som «ledelse» i denne sammenheng. Dette var dagen før hun ga sin innstilling til styret om ekstra tomtealternativer, så jeg ser det ikke som utenkelig at hun allerede da visste om hun kom til å anbefale tomter i «omegn» eller ei. Det er grenser for hvor lenge man kan gripe til dette halmstrået, og hadde sykehuset havnet i «omegn» ville det uansett ha vært akseptabel pendleravstand for en leder som ønsker å virke i en krevende og meningsfull lederjobb.

Når man etter snart to år fremdeles ikke har klart å kommunisere ut hva man forstår av dette relativt tydelige vedtaket, så blir nødvendigvis tilliten skadelidende. Folk må unnskyldes for å tenke at den administrerende direktør har vanskeligheter med å akseptere et vedtak som strider mot hennes egne anbefalinger. Når vi også ser ledere veksle mellom å arbeide for Helgelandssykehuset og Rana kommune, og vi ser tankegodset til avgåtte ledere, må den administrerende direktør forstå at tiden er overmoden for å begynne å bygge tillit på tvers av Helgeland.

Hvis Hulda Gunnlaugsdóttir mener at hun er den rette til å arbeide videre som leder for Helgelandssykehuset, i en periode hvor enormt store og viktige beslutninger skal tas, og behovet for tillit på tvers av vår fantastiske region er et helt nødvendig bindemiddel for å få dette byggverket til å stå, så må hun øyeblikkelig vise hva hun har gjort, og hva hun har tenkt å gjøre for å følge opp det vedtaket som er fattet. Hun må begynne med å flytte ledelsen til Sandnessjøen, og det må skje straks. Hun må videre slutte å lyse ut lederstillinger med flytende arbeidssted. Arbeidsstedet for en leder i Helgelandssykehuset er Sandnessjøen. At det skal være stedlig ledelse, og at ledere skal bruke tid på alle lokasjonene, rokker ikke ved den grunnleggende betingelsen om at arbeidsstedet er og skal være Sandnessjøen.

Et klokt neste steg er å arbeide med større åpenhet. Det er naturligvis en del forhold som det vil være lettere for folk å påtale enn det for administrerende direktør å tilrettelegge for. Alt fra medvirkningsrett til logistikk og milepæler, for å nevne noe, men da må dette kommuniseres ut på en mye bedre og tydeligere måte enn tilfellet har vært frem til nå. Administrerende direktør må gjerne invitere seg selv til kommunestyre- og formannskapsmøter, jeg er sikker på at ordførerne alltid vil rydde plass til henne og politikerne vil garantert være meget interesserte i å høre hva hun har å si. Men slikt skjer ikke. Det er kommunen som nærmest må «kreve» besøk. Og når man da får besøk, og det man sitter igjen med er kryptiske formuleringer og halvkvedede bortforklaringer, blir tilliten dessverre enda mer skadelidende.

Jeg vil veldig gjerne at Helgelandssykehuset skal lykkes med å realisere helseministerens vedtak, og jeg synes målsettingen om å skape «landets beste lokalsykehus» sikter akkurat så høyt som den bør gjøre. Jeg ser frem til den dagen hvor alle på Helgeland kan være stolte av lokalsykehuset vårt, ett sykehus på to lokasjoner, hvor ingen går rundt og sier at de ikke vil bli sendt til sykehus A eller B, og hvor folk bruker energien sin på å utvikle hele Helgeland i stedet for å kjempe mot hverandre. Jeg tror denne dagen kan komme, men av mange forutsetninger for at dette skal lykkes er en av de viktigste at Helgelandssykehuset selv vokser inn i den utrolig viktige rollen det har for hele Helgeland.

Tar du utfordringen, Hulda?

Stig Tore Skogsholm, Alstahaug Høyre