Gå til sidens hovedinnhold

Det sitter langt inne med et folkeopprør for trauste helgelendinger. Men tida for å si fra er overmoden

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

(Helgelendingen)

Det vil overraske om Helse Nord i sitt styremøte i slutten av denne måneden går inn for at ei av tomtene i Tovåsen blir med i det videre arbeidet med ny sykehusstruktur på Helgeland. Dagens tre sykehus blir til to. Vefsn mister en av kommunens største arbeidsplasser og 20.000 innbyggere får et dårligere tilbud. Det finnes neppe et bedre utgangspunkt for kraftige protester og aksjoner. Om ikke annet så for å berge stumpene.

Den nye sykehusstrukturen er åpenbart i ferd med å bli den katastrofale øvelsen vi innerst inne fryktet da ideen om det nye Helgelandssykehuset ble sådd. Vefsn kommune og naboene lenger øst har gjennom hele prosessen vært på tilbudssida, invitert til samarbeid og ønsket en ny sykehusstruktur til beste for hele regionen og alle innbyggerne. Resultatet er at man så langt har svidd av om lag 150 millioner offentlige kroner for å konkludere med at de beste for Helgeland er et såkalt hovedsykehus i Sandnessjøen, et sykehus på Mo i Rana og et distriktsmedisinsk senter i Brønnøysund.

Det som tidligere var unisone og samstemte krav fra et samlet Helgeland sør for Korgfjellet, har forvitret etter hvert som både Brønnøysund og Sandnessjøen har fått det som de håpet. Den store taperen er og blir Vefsn som mister sykehuset. Det gjør ikke saken særlig bedre at hverken Helgelandssykehuset eller Helse Nord synliggjør noen stor vilje til å klargjøre hvordan tapet av sykehuset skal kompenseres. Vi kan heller ikke se hvordan den nye sykehusstrukturen skal kunne gi et bedre tilbud til en stor del av Helgelands befolkning som nå mister sitt sykehus.

Tidligere i uka var det folkemønstring i Rana mot at sykehuset der ikke får ta opp igjen den famøse tarmkreftkirurgien. Det ble ikke spart på hverken ord eller uttrykk. Helse Nord-ledelsen var innkalt (ikke invitert), og måtte stå skolerett i kommunestyret. Lokalsamfunnet følte seg forrådt, sviktet og forbigått. Vi lar oss imponere av retorikken og engasjementet, og det vil ikke overraske oss om Rana får det som de vil i denne saken også.

Men de som virkelig har den aller beste grunnen til å protestere er innbyggerne først og fremst i Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Vi kan godt ta med Sør-Helgeland som med den planlagte strukturen får betydelig lengre reisevei, enten de skal behandles i Sandnessjøen eller Mo i Rana. Det er på tide at lokalsamfunnet står opp og sier klart og tydelig fra om hva de mener i denne saken. Det sitter langt inne med et folkeopprør for trauste helgelendinger. Men tida for å si fra er overmoden.

Det er galskap å bruke milliarder av kroner på å etablere en ny sykehusstruktur som hverken tjener lokalsamfunnene, pasientene eller fagfolkene. Og særlig når den nye strukturen ikke innebærer annet enn å legge ned et velfungerende og godt lokalsykehustilbud i Mosjøen.