(Helgelendingen)

Markedet og strømprisen

Den historisk høye strømprisen påfører folk, næringsliv og samfunn i kraftlandet Norge betydelige utfordringer. Det koster mellom fem og 15 øre å produsere en kilowatt time strøm. Utsalgsprisen er i enkelte timer av døgnet helt oppe i seks kroner. Mange risikerer en dobling av strømregninga, og det spås et vedvarende høyt prisnivå helt til våren. Det skjer etter at politikerne har gitt fra seg all makt til markedet.

Den norske kraftproduksjonen skjer i det alt vesentlige i kraftanlegg eid av staten, fylkene og kommunene. Men prisingene av elektrisiteten skjer i et internasjonalt marked som styres av tilbud og etterspørsel. Jo høyere pris strømmen kan selges for, jo mer inntekter får staten, fylkeskommunene og kommunene. Regninga for de økte inntektene sendes direkte til forbrukerne, enten det er næringslivet eller privatpersoner.

Statsforetaket Statkraft nærmest vasser i penger. Når regjeringa i budsjettinnspurten nå med fynd og klem strøm om seg med penger til mer og mindre symboltunge saker etter å ha hentet noen flere milliarder fra Statkrafts overskudd, vil det aldri veie opp for at mange her til lands risikerer ei dobling av strømregninga. For oss vanlige folk framstår regjeringa som handlingslammet, og bebuder i denne saken, som i andre store saker, at de vurderer hva de skal gjøre. Når de er ferdig vurdert er det ingen som vet. Kanskje ikke før til våren, når prisene likevel går ned? I mellomtiden går svært mange en usikker vinter i møte. Eller som tobarnsmor Anita Bjørnevig Knutsen sa på Debatten i NRK tirsdag: Er det riktig at mine barn må leke på soverom som holder 13 grader fordi strømmen nå er så dyr at jeg ikke har råd til å varme opp boligen?

Årsaken til at strømprisene nå går helt av hengslene er det berømmelige markedet. Strøm er en ansett som en vare som selges på en internasjonal børs til dem som kan betale mest. Det spiller ingen rolle om de som kjøper kommer fra Norge eller et annet europeisk land. Og det spiller heller ingen rolle om strømmen kommer fra CO2-fri og billig vannkraft eller forurensende og dyr gasskraft, der gassen gjerne leveres fra norske, statseide gass- og oljeselskap. Med regjeringas velsignelse sendes regninga norske forbrukere. Høstens- og førjuls-vinterens strømsjokk kommer som et resultat av en overdreven tro på at markedet kan løse det meste. Men noen grunnleggende samfunnsfunksjoner skal, etter vår mening, ikke overlates til markedet. Elektrisitet er en slik grunnleggende samfunnsfunksjon. Minipartiet Rødt mener strøm skal være et offentlig regulert gode som gir forutsigbarhet til fornuftig pris for alle. Vi støtter partiet helhjertet i denne saken, men har ikke overdreven tro på at regjeringen lytter.

Mens vi venter på politiske handlekraft er det hjerteskjærende å se og høre alle dem som ikke makter med unødvendig høye strømregninger og som må leve med frykten for å velge mellom mat og elektrisitet. Den situasjonen kan vi takke markedet for.