Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ola Borten Moe (Sp), statsråd for høyere utdanning i Ap/Sp-regjeringen, målbærer i en artikkel i media at Sp nå går inn for en omlegging av sykehusdriften her i landet. Et av forslagene er vraking av modellen med helseforetak. Det er et forslag som har min og mange andres fulle støtte. Ansvaret for sykehusdriften her i landet må ligge ene og alene hos de folkevalgte i stortinget og helseministeren. Og uten noen mellomledd mellom stortinget/helseministeren og sykehusene som reduserer eller pulveriserer stortingets ansvar.
Hold fylkespolitikere unna fatet
Men Borten Moe holder likevel døra litt på gløtt for at man beholder foretaksmodellen. Men da peker han på at han vil ha fylkespolitikere inn i foretaksstyrene.
Ut fra erfaringene et par tiår tilbake da fylkeskommunene var sykehuseiere, vet man at å dra fylkespolitikere på noen som helst måte inn i styringen av sykehusene i Nordland, er det nest verste alternativet Borten Moe og Senterpartiet kan komme med. Det verste alternativet er en reprise på fylkeskommunene som sykehuseier.
Hvorfor mener jeg det, spør du kanskje? Svaret er enkelt, og har røtter tilbake til daværende sykehuseier Nordland fylkeskommune og den første store sykehusstriden i Nordland i 1997. Senterpartiet sin fortid i den sykehussaken gjør det vanskelig å ha tiltro til det når Senterpartiet og Ola Borten Moe i dag går høyt ut på banen for distrikts-sykehusene.
La ned sykehusene i Mosjøen og Mo i Rana
Det var Senterpartiets fylkestingsrepresentanter som var de toneangivende i Bodø i april 1997 da Nordland fylkeskommune vedtok å legge ned de fullverdige sykehusene i Mosjøen og Mo i Rana, og gjøre de om til sykestuer. I dag benevnes sykestue som distrikts-medisinsk senter (DMS). 8 av 9 senterpartirepresentanter gikk inn for nedleggelsen av de to sykehusene.
Omgjøringen hadde den konsekvens at fødeavdelingene og akuttberedskapen ville forsvinne ved de to sykehusene. I Rana og i Vefsn ville man mistet akuttberedskap etter kl 16 hverdager og hele lørdag og søndag pluss helligdager. De ville ikke lenger hatt fødeavdeling, men fødestuer. Fødestuer innebærer at alle fødende på de to sykehusene med kompliserte eller antatt kompliserte fødsler, skulle overføres til et annet sykehus i god tid før fødselen. I akutte sykdomstilfeller som oppsto ved de to sykehusene utenom kl 8 til 4 hverdager, skulle pasientene sendes til andre sykehus.
Partiene fristilte fylkestingsmedlemmene
Da fylkestinget skulle gjøre sitt vedtak, hadde de politiske partiene ikke ryggrad nok til å ta partipolitisk ansvar for den framtidige sykehusstrukturen på Helgeland. De fristilte sine representanter, som hver enkelt kunne stemme helt fritt som de selv ville. Ved avstemmingen var fylkestingets partigrupper delt mer eller mindre på midten. Unntaket var som nevnt Senterpartiet, der hele 8 av partiets 9 representanter stemte for nedlegging.
Som Senterpartiets fylkesordfører selv formulerte det fra fylkestingets talerstol i april 1997: «Når Alta har sykestue må Mosjøen og Mo i Rana kunne greie seg med det». Ikke mye trygghet for befolkningen i en slik defensiv fylkeskommunal sykehuspolitikk!
Gjorde om vedtaket om nedlegging
Det hører med til sykehushistorien fra 1997 at etter at fylkestinget i april 1997 var avsluttet, gikk det opp for de politiske partiene at vedtaket de gjorde førte galt av sted. I fylkestingets møte på Sortland i juni 1997 ble det vedtatt å legge sykehusvedtaket fra april til side.
Gustav Arne Nyborg