(Helgelendingen)

Støre og Vestre lanserte et «Veikart for et grønt industriløft» på Rosenberg verft i Stavanger. Planen er at Norge blant mye annet skal bli verdensledende på havvind – intet mindre. Denne planen ble presentert som Ap og Sp`s egen satsing, men er egentlig et resultat av et vedtak i EU den 18. mai i år, og er EU sin politikk framfor noe. Norge skal bli EU`s grønne batteri, og løse energikrisa i Europa.

Havets endelikt

Havet dekker over 70% av jordas overflate, og er en levende organisme som inneholder millioner av biologiske nærings-kjeder hvis overskudd vi har høstet i tusenvis av år. Her hjemme har vi levd av dette evigvarende overskuddet langs hele kysten til langt ut i havet. Det har ført til oppbyggingen av Norge som nasjon, som arkeologene kan dokumentere er mer en ti tusen år gammel. Denne virksomheten har ikke bare bygget opp kystsamfunnene, men som Frank A. Jensen skriver i sin bok: «Torsk. Fisken som skapte Norge» Et evigvarende matfat, med tørrfisken som vår første og viktigste eksportvare. Men nå er det slutt, for vi skal bli en gigant innen vindkraft i havet – og gruvedrift på havbunnen. Havvind for å avhjelpe Europas kraftmangel, og gruvedriften for fortsatt økonomisk vekst. Begge områder blir omtalt med ny-ordet «grønne». Jeg skal her konsentrere meg om vindkraft på land og de tretti tusen planlagte MW på havet.

Økonomien

En artikkel skrevet av Jon Hustad i Dag & Tid den 20 mars, konkluderer med følgende: Alle alternativene for havvind gir samfunns-økonomiske tap. Minst dyrt er det om vi bygger havvind for Storbritannia, men ikke i Norge. Grunnen til dette er mange, men vi kan ta eksempelet Hywind Tampen. Det meste av utbyggingene til tretti tusen MW må foregå som flytende turbiner, som det blir med Hywind-utbyggingen. Der blir det en effekt på 88 MW med et budsjett på 5 milliarder. Gjennom subsidier og skattelette får Eqinor dekket 4,85 milliarder. Et beløp som norske innbyggere skal betale over skatteseddelen. I regnestykket går det også fram at Eqinor regner med at den gjennomsnittlige produksjonstiden øker fra 33% til 50 % av tiden, i og med at det blåser mer på havet. Noe som også fører til økt korrosjon på turbinvingene, med de konsekvensene dette har. (Se seinere). Men uansett, Eqinor kan nok tjene litt på dette, men befolknongen sitter igjen med regninga.


Tusener av arbeidsplasser

Det er mange store bedrifter i landet som klør i fingrene etter å være med på dette eventyret. Å sveise bunnrammer og lage alt det vi har lært av konstruksjoner under vann. Riktignok er verfts-bransjen ute i hardt vær for tiden. Det gjelder håndteringen av innleid utenlandsk arbeidskraft. En rapport som er laget av Politiet i Møre og Romsdal sammen med Arbeidstilsynet og Skatte-etaten avdekker en alvorlig utnytting av arbeidstakere, og andre former for arbeidsliv-kriminalitet. Verfts-bransjen har fått etablert en grense for hvor høye bøter de kan få for denne typen kriminalitet. Sammen med det som har framkommet i funnene fra Møre og Romsdal, er at den «grønne satsingen» vil importere arbeidskraft fra utlandet, til halv lønn og med dobbel arbeidstid. Noe som allikevel vil lønne seg økonomisk med dagens grenser for bøtene. Det er lettvint å love tusenvis av arbeidsplasser, men ikke fortelle om hvor alle disse arbeiderne skal hentes. De fleste tror nok at de skal være norske.


Enorm gruvedrift

Men det trengs mer til en vindturbin enn et understell. Det krever en enorm mengde vanlige metaller som kobber, aluminium stål og bly, men også store mengder sjeldne jordmetaller. Det aller meste av denne gruvedriften foregår i utlandet blant fattige stater, og synes derfor ikke på det norske klimaregnskapet. Omfanget av denne gruve-virksomheten fører til voldsomme utslipp av klimagasser. Men det har også store negative konsekvenser med forgiftning av grunnvannet, og barn i arbeid i stedet for skole. Det skal produseres tusenvis av stål-tårn på understellene, tusenvis av kompositt-propeller, og en nacelle på ca. 80 tonn på toppen, som inneholder generator og girkasse. Fylt opp med hundrevis av liter smøreolje og giftig hydraulikkolje. I havet blir det kilometervis med tjukke kobber-kabler og et nettverk av fortøyninger og tusenvis av ankere som dette skal forbindes og fortøyes med. Alt dette gjør at vi hverken kan snakke om utslippsfri, fornybar eller grønn energi som kommer ut av hverken havvind eller vindkraft på land. Å kalle denne virksomheten bærekraftig blir reinspikka løgn. All fiskerivirksomhet blir blokkert over store havområder.


Men det er mer

Juli i fjor ble det publisert to arbeider som handler om erosjon på turbinenes propellvinger. Disse består av glassfiber, epoxy og herder, og kalles gjerne for kompositt. Rapporten fra Universitetet i Strathclyde er forfattet av tre norske forskere, og slår fast at erosjonen på vingene fører i snitt til utslipp av 62 kg mikro- og nanoplast i året pr. turbin. Rapporten fra Universitetet i Delft slår fast at erosjonen øker, jo nærmere kysten turbinene befinner seg. Undersøkelsene er basert på 4,2 MW turbiner der vingene veier til sammen 60 tonn. Vindturbinene legger altså årlig igjen flere hundre tonn med mikro- og nanoplast, som av fugler og insekter på land blir oppfattet som mat. I havet blir det også forvekslet med dyreplankton og fiskelarver som mat. Men dette er dessverre ikke alt, for Epoxy inneholder mellom 33 og 35 % Bisfenol A, som er svært giftig. Dette er en hormon-hermer, og konsekvensen er en lang rekke sykdommer, der de fleste har dødelig utgang. Spesielt for små organismer som insekter, plankton og fiskelarver. Dette har hittil ikke fått så mye oppmerksomhet, for bransjen har oppfattet at Bisfenol A var for sterkt bundet til kompositten. Det er Siemens, - en storprodusent av vindtubiner som opplyser dette, etter grundig forskning på området. Bisfenol A blir frigjort når det havner i en mild syreblanding, som finnes i mage- og tarmsystemet til alle levende organismer.


Fatale naturinngrep

Blir disse grønnmalte planene virkelighet, står vi nå ovenfor en irreversibel natur-rasering som kan bety slutten på alt levende på denne stakkars mishandla planeten vår. På land vil store områder bli lagt øde for å produsere ustabil vindkraft, som også sprer tonnevis med giftig nano og mikroplast i naturen. Ettersom tiden går, vil alt dette havne i bekker, elver og innsjøer, - og grunnvannet. Til slutt gjennom næringskjedene til alle levende vesener enten de går på to, fire eller flyr.

I havet vil havvind beslaglegge store områder med turbiner, bunnfaste eller flytende, som hindrer all fiskeri-virksomhet. I tillegg spres det også giftig nano og mikroplast som entrer næringskjedene øyeblikkelig. Både fisk og sjøpattedyr blir sterkt påvirket av støy. Det er ikke gjort undersøkelser av støy fra havvind, men det antas at den vil påvirke på samme måte som stort bruk av asdic under militærøvelser. Fisken skremmes bort fra områdene så lenge øvelsen foregår. Dette er et problem, spesielt på Andøya der aktiviteten blokkerer havet og skremmer bort fisken.


Grønt industri-eventyr

Intakte biologiske systemer og urørt natur, er det viktigste vi har for å hindre den klimakrisen vi står midt oppi. Dette er konklusjonen i FN sine rapporter, som baserer seg på forskningsrapporter fra tusenvis av forskere verden over.

Men i Norge skal vi håndtere det annerledes.

Våre myndigheter skal rasere naturen til det ugjenkjennelige for å produsere ustabil elektrisitet som skal redde klimaet med en såkalt «grønn industri-satsing», og redde Europa fra energikrisen. Støre mener at vindkraft til havs og på land skal produsere 120 TWh årlig, det samme som vannkrafta gjør nå. Det helt åpenbare problemet er at vindkraft får vi bare en tredjedel av tiden, siden det ikke blåser døgnet og året rundt. Når dette grønne eventyret er i gang, trenger vi dobbelt så mye balansekraft. Hvor vi skal ta den fra, forteller dette eventyret ikke noe om. Hvor vi skal ta titusener av arbeidere fra, for å fylle alle disse løftene om arbeidsplasser, eller hvor de skal bo, eller hvem som skal betale for utvida barnehager, skoler og helsevesen sier eventyret heller ikke noe om. En utbygging av slike dimensjoner, vil føre til et vanvittig høyt utslipp av klimagasser, som aldri kan «tas igjen». Denne «grønne industriplanen» vil øke hastigheten mot klimakatastrofen.


Bananrepublikken

Det begynner å bli ganske åpenbart at «det grønne skiftet» ikke er noe annet enn en dårlig kamuflert satsing på videre økonomisk vekst og økt forbruk. Diktert av EU. Dette kom heller ikke fram under regjeringens «Veikart for grønn industri» som ble lagt fram i Stavanger torsdag den 23. Det er EU politikk, vedtatt og bestemt av EU den 18. mai 2022. Dimensjonene på alle disse planene om grønn industri, grønne arbeidsplasser og grønn framtid er så overdrevne og urealistiske, at det er umulig å ta dette på alvor. De tusenvis av arbeidsplassene det snakkes om som skal bli resultatet av disse vidløftige planene, tilfaller i alle fall ikke til lokale innbyggere. Blir planen om havvind gjennomført, betyr det slutten på havet som evig leverandør av sunn mat. Som er overskuddet fra millioner av biologiske næringskjeder i den levende organismen som er vår viktigste åker. Som virkelig fortjener begrepene «grønn og bærekraftig», men som planlegges å ende som et nytt industriområde.


Bjørn Økern i Brasøy