Gå til sidens hovedinnhold

"Frykt og irritasjon er ikke riktig medisin for utvikling av ett Helgeland"

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Helgelendingen)

Sykehuskrangel

Etter årtier med interne diskusjoner om hvilken kommune som er størst og best i Nordland, ser det nå ut til at størrelse og politisk kjøttvekt overgår helheten for hva som gagner Helgeland. Etter 20 år med sykehuskrangel mellom politiker i tilknytning til Helgelandssykehusets tre avdelinger og fylke, har et politisk kompromiss ført til at Helgeland ender opp med to akuttsykehus, ett nord for Korgfjellet og ett ved kysten i sør. Selv om debatten om dette er en riktig løsning fremdeles pågår, er vedtakene allerede gjort og vedtaket forventes effektuert. Den politiske kjøttvekta gikk av med en delseieren.

Redsel for det ukjente

Neste steg på samme ørkenvandring tilkjennegis nå i ett forventet vedtak fra flertallet på Stortinget om en storflyplass plasert i utkanten av Helgelandssregionen. Igjen er det kjøttvekta som styrer politikken, og resten av Helgeland frykter at resultatet blir avvikling av i alle fall av to av tre kortbaneflyplasser på resten av Helgeland.

Handlingslammelse

Frykt og irritasjon er ikke riktig medisin for utvikling av ett Helgeland som kan ivareta og tiltrekke seg egen ungdom etter endt utdannelse. I stedet for å gremmes over en selvopptatt storebror i nord, som pga. dyktige politikere makter å tiltrekke seg oppmerksomhet, må småsøsknene sør for Korgfjellet lære seg å samarbeide og framstå som en unison enhet til beste for hverandre.

Regionsentre som pådrivere

Sør for Korgfjellet ligger tre regionsentre, som tilsammen med nærliggende kommuner er i stand til å takle ett hvert påfunn og krav som for fremtiden måtte komme fra Rana. Disse kommunene har til sammen en betraktelig større befolkning fordelt innen landbruk/oppdrett, verksted/industri, trafikk/turisme, offentlige tjenester og merkantil kompetanse enn storebror Rana. Svakheten er avstander og manglende felles infrastruktur. Her har midt og sør Helgeland noe å lære av vestlandskommunene.

Jobbpendling og bosetting

Prisverdig ser det nå ut til at Dønna/Herøy har innsett at isolasjon og avhengighet av ferger ikke er fremtidsrettet, og har satt i gang en prosess som på sikt kan føre til bruforbindelse over til regionsenteret Sandnessjøen. En slik forbindelse vil øke muligheten for jobbpendling, noe som i sin tur kan gi mulighet til større bosetning. Det samme kan dessverre ikke sies om en fergefri kystriksvei mellom Brønnøy og Alstahaug. Dette var et omdiskutert tema for 10-15 år siden, ett tema som kan synes forlatt av dagens politikere. En slik forbindelse kunne ført til samme effekt som bruforbindelsen til Herøy/Dønna, og forsterke samhandlingen mellom sør og midt Helgeland.

Politikernes ansvar

Det er viktig at politikere, lokalt, regionalt og fylkeskommunalt, tar frem gamle tanker og ideer og sørger for at tidligere tiders visjoner om fergefri kystriksvei på Helgeland blir satt på sakskartet og realisert. Med en times kjøring mellom Brønnøysund/Sandnessjøen og 45 minutter videre Sandnessjøen/Mosjøen, vil hele Helgeland sør for Korgfjellet kunne fremstå som en samlet bo-arbeidsmarkedsregion, og slik hamle opp med storebror Rana. I den sammenheng flyttes kjøttvekta, og krav og ønsker herfra kan ikke overses av stortingsflertallet. Pengene fins om bare tyngden bak er til stede.

Per A Solvang.

Kommentarer til denne saken