(Helgelendingen)

Fart og selvtillit

Det er frustrerende å lese all svartmalinga og nedsnakkinga av Nesna i kjølvannet av regjeringserklæringa. Typisk er det at ingen journalister eller politikere som problematiserer formuleringa i regjeringserklæringa, snakker med oss som daglig går på kontoret her på 8700. Hadde noen spurt, kunne vi f. eks. informert om at vi faktisk er en del folk igjen her. Godt kompetente sådanne, og mange av oss er klare til å gjøre en innsats for å få dette opp og gå. Her på Nesna finnes det fremdeles førstekompetanse og toppkompetanse i sentrale fag i lærerutdanninga. Vante folk, flinke folk. Folk som leverer kvalitetsundervisning i matematikk, norsk, engelsk, naturfag, musikk, pedagogikk..... Ja, oppi all galskapen finner en hel del av oss tid og energi til å forske og formidle. Jeg vil tippe på at Nesna-miljøet fremdeles ikke kommer særlig mye dårligere ut på det punktet enn Bodø- eller Levanger-miljøet.

Det har aldri vært bare 21 studenter på Nesna. Selv nå - helt på tampen av Nord universitets vanvittige epoke - er det studenter på Nesna. Denne uka er det samling, og vi har tredjeårs- og fjerdeårsstudenter her. Bare kom og tell. Det stopper ikke på 21. Det påstås at ingen fagfolk vil være på Nesna. Er det så sikkert? Kom og spør oss! Undersøk gjerne hvor NUs professor i matematikk bor og arbeider.

Gjenreisning av Nesna behøver ikke bli et uoverstigelig problem, og det trenger ikke ta lang tid. Men det haster selvfølgelig litt. Fra neste høst av, er det etter Nords plan ingen igjen her. Men Nords plan kan torpederes, og en hel del kan være på plass igjen høsten 2022. Dersom f. eks. studentene som er tatt opp på 18- og 19-kullet i lærerutdanninga vår får fortsette på Nesna (og det tror jeg de vil dersom de får velge), har vi en hel del meningsfullt å sysle med. Opptak av nye kull bør vi få til i 2023, i alle fall om vi får drahjelp fra en akademisk «storebror». Da er jeg sikker på at vi kan presentere ei lærerutdanning med en fin profil (kanskje distriktsprofil, en profil med vekt på stedsbasert undervisning, praktisk-estetiske læringsformer eller lignende. Sånt kan vi). Det her handler bare om vilje og "fart og sjølvtillit" som Tonje Glimmerdal sier. Og selvfølgelig tillit fra politisk hold. Fart og selvtillit ordner vi her på Nesna. Gi oss de nødvendige rammebetingelsene (f. eks. de 130 millionene som Høgskolen i Nesna hadde), og gi oss den nødvendige tilliten, så skal vi fikse dette.

Om man går Nord universitets såkalte satsing i Rana etter i sømmene, hva finner man da? Jo da finner man ut at de sømmene er slurvete sydd. Det finnes ingen planer om å bygge opp et fagmiljø på Mo. Fagmiljøet innenfor lærerutdanning og barnehagelærerutdanning finnes på Nesna. Ja, vi har blitt færre, men det lar seg bøte på.

Når alt det er sagt: Det er litt synd at prosjektet Nord universitet ikke fungerte. Nord universitet har gitt ganske gode rammer for forsknings- og utviklingsarbeid, fagmiljøene i Nord har samarbeidet godt, og vi har utvikla undervisning og forskning sammen i de nye store fagseksjonene – uavhengig av geografi. Det er altså en hel del som har fungert godt, og vi kunne fått til mye. Men et samliv basert på at den ene parten gjør alt som står i dens makt for å utslette den andre, er likevel ikke mye å bygge på.

Hallvard Kjelen, førsteamanuensis