Gå til sidens hovedinnhold

Hanne Dyveke Søttar: - Hva er NTP, og hvordan behandles NTP?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Helgelendingen)

Det skrives mye om Nasjonal transportplan(NTP) for tiden, etter at regjeringen la frem sitt forslag 19. mars i år. Dette er regjeringens forslag for årene 2022-2033, på 1.200 milliarder kroner. Samtidig kan man lese mye om planen, også ting som ikke er riktig. Spesielt gjelder dette hva som er vedtatt/ikke vedtatt, hva som har ramlet ut, eller hvordan prosjekter vedtas og igangsettes.

(For ryddighetens skyld holdes revidert nasjonalbudsjett(RNB) for 2021, som fremlegges 11. mai, utenom. RNB behandles av Finanskomiteen, og vedtas også av Stortinget i juni i år.)

Som regjeringen selv skriver om NTP; «Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2022–2033 er en plan for hvordan man de neste tolv årene skal arbeide i retning av det overordnede målet for transportsektoren, som er: Et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050. I planen foreslår regjeringen løsninger på de viktigste transportutfordringene i hele landet. Planen blir diskutert i Stortinget, men endelige vedtak om igangsetting av tiltak og prosjekter skjer gjennom proposisjoner og Statsbudsjettet.»

Og videre: «Transportplanen gir rammene for utviklingen av transportsystemet og –tilbudet i tolvårsperioden, med spesiell vekt på prioriteringer i de første seks årene.»

Planen er altså ikke vedtatt. Den behandles nå av Transport- og kommunikasjonskomiteen og alle forslag skal Stortinget votere over 14. juni i år. Komiteen må være ferdig med sin innstilling 7. juni. Ny 12-årsplan overlapper forrige 12-årsplan. Planforslaget er altså for 12 år og gir to 6 års-planer; 2022-2027 og 2028-2033. Prioriteringene vektlegges høyest for den første 6 års-perioden. Mange spør; er alle forslag fra forrige NTP automatisk med? Nei, er det korte svaret. Forrige NTP ble vedtatt i juni 2017, og var gjeldende for 2018-2029. De to periodene som da gjaldt var 2018-2023 og 2024-2029, med størst vektlegging på første periode; 2018-2023. Dette innebærer at en del prosjekter, som i forrige plan var i siste periode, nå kan bli med i den første. Men, også at en del prosjekter har falt ut, dette gjelder prosjekter i begge periodene. Noen vil da jobbe for å få disse inn igjen, i den nye planen. Vi har også tidligere sett at oppstartede prosjekter har falt ut, og stoppet opp. Man har rett og slett endret mening. Det var en av grunnene for at perioden ble utvidet fra 8 til 12 år, for å få en mer langsiktig helhet.

Hva er forskjellen på denne NTP-en og den forrige?

Fra Regjeringen kan vi lese; «Ny Nasjonal transportplan har en grønn profil og forsterker satsingen på kollektiv, sykkel og gange. Regjeringen ønsker også å legge bedre til rette for at flere kan sykle, gå eller reise kollektivt, fase ut diesel-tog, og legge til rette for flere null- og lavutslippsbiler, -ferger og fly.» FrP har tidligere uttalt at regjeringens forslag til nasjonal transportplan betyr mindre vei og mer bompenger. Totalsummen, i forslaget, er kun en mindre økning utover prisjustering av den forrige planen, og på vei reduserer man satsingen betydelig. Riksvei-investeringene er på 510 milliarder kroner, ned fra 536 milliarder i forrige plan. Om de bare skulle vært prisjustert burde de ha vært på 540 milliarder kroner – det er altså en vesentlig nedgang, selv om landet fortsatt trenger en vesentlig riksvei-økning. Regjeringen vil bygge mindre vei, mens bilistene skal betale mer i bompenger for å finansiere flere byvekst-avtaler. De foreslår å bevilge 80 milliarder kroner til dette og det betyr at bilister rundt i hele landet skal betale for kollektivtrafikk, gang- og sykkelveier i byene, for eksempel for en eventuell byvekst-avtale i Bodø.

Hva gjør Stortinget videre med planen?

På Stortinget er vi 169 representanter, fra 19 valgdistrikt(tidligere fylker) og fra 9 partier. Det sier seg selv at vi alle ikke er enige om alt. For tiden er, uten tvil, de 15 representantene i Transport- og kommunikasjonskomiteen de mest ettertraktede representantene på Stortinget. Vi i partigruppene, og fra de tidligere fylkene, vil jobbe for våre saker. Noen vinner vi, og andre taper vi. Fylker, regionråd, organisasjoner og kommuner skal få si sitt, og komme med sine ønsker og innspill, til alle partiene. Så skal hvert enkelt parti ta stilling til disse, før komiteen er ferdig med behandlingen. Innstillingen i 2017 var på 160 sider. Dette var for det meste endringer, i forhold til det regjeringen la frem i sitt forslag.

Ingenting vedrørende NTP er sikkert, verken prosjekter eller antall milliarder. Det eneste sikre er at den planen regjeringen la frem i mars ikke er den planen som blir vedtatt.

For spesielt interesserte vil jeg anbefale å sjekke ut HELE planen, hva den egentlig er, og hvordan den behandles: https://www.regjeringen.no/no/tema/transport-og-kommunikasjon/nasjonal-transportplan/id2475111/

Kommentarer til denne saken