Seks gode grunner til å beholder våre to akuttsykehus med fødeavdeling

Av

Det er mange gode grunner til å mene at den akuttmedisinske beredskapen vi har i dag, først og fremst ved de to sykehusene våre med akuttkirurgi og fødeavdelinger, representerer den beste løsningen også framover. Her skal jeg nevne de etter mitt syn viktigste:

DEL
  1. MeningerBest akuttberedskap og størst trygghet. I dag når de aller fleste helgelendinger lokalsykehuset sitt i løpet av en time etter at veene startet eller akutt alvorlig skade eller sykdom inntraff (den gylne timen, som omfatter tiden det tar til pasienten er på plass i ambulanse (ca. ½ time) pluss transporttid til sykehus). Bor du på Mo, i Mosjøen eller i Sandnessjøen, er transporttid til sykehuset rundt ti minutter. Dersom vi bare hadde ett sykehus, ville færre enn halvparten av oss nå sykehuset i løpet av den gylne timen – uansett hvor dette ene sykehuset lå. Og en stor andel av våre kronikere ville miste tryggheten ved et nært og lett tilgjengelig lokalsykehus.

  2. Dokumentert god kvalitet. Det ser ut til å være alminnelig enighet om at sykehusene på Mo og i Sandnessjøen gir oss utmerket helsefaglig bistand når vi trenger det. Utfordringer med mange syketransporter mellom sykehusene (særlig pasienter med bruddskader), kan fjernes ved at begge sykehusene får ortopedisk beredskap.

  3. Godt rekrutteringspotensial. Byråkrater og medisinske fagfolk spår at en videreføring av en struktur med to sykehus vil gi skadelige rekrutteringsproblemer. Den samme spådommen gjorde de (Hauglinutvalget) på 90-tallet – en spådom som til de grader er gjort til skamme. Mo og Sandnessjøen vil antakelig samlet rekruttere bedre enn hver av byene alene.

  4. Livbøyen – ambulansehelikopteret. Luftambulansen i Brønnøysund er kystens og Sør-Helgelands livbøye i krisesituasjoner. Den sørger for at også de som bor i disse delene av Helgeland kan rekke sykehuset sitt innen en time, så lenge sykehuset er i Sandnessjøen og ikke på Mo. Rana og distriktene rundt har imidlertid ikke denne livbøyen. Avstanden fra Brønnøysund til Rana er for stor, og bilambulanse blir da raskeste måte om pasienten skal til sykehus i Sandnessjøen eller på «aksen». Og det betyr at ingen fra det relativt sett tungt befolkede nordområdet av Helgeland vil kunne rekke sykehuset tidsnok til å nyte godt av livreddende behandling i det tidsrommet da slik behandling er mest avgjørende for pasienten. Det er liten grunn til å tro at ny luftambulansestasjon i Rana i vesentlig grad vil kunne avbøte denne meget alvorlige ulempen for en befolkning som i dag befinner seg i gjennomsnitt 10–15 minutter fra sitt lokalsykehus.

  5. Bedre beredskap ved katastrofer. Med to sykehus med akuttkirurgisk beredskap vil kapasiteten til å ta seg av et stort antall skadde ved skipsforlis, trafikkulykker, eksplosjoner og andre katastrofer være tilnærmet dobbelt så stor som ved ett sykehus. Og ett av sykehusene vil være i rimelig nærhet, enten ulykken har skjedd utenfor kysten eller på innlandet.

  6. «Backup» for hverandre. Også sykehus kan settes ut av spill; ved brann, eksplosjoner, datasvikt eller ved farlig, smittsom sykdom. Hvis ett av sykehusene må stenge ned, kan det andre forventes å komme inn som en viktig «reserve», slik at en ikke må ut av regionen via lange reiseveier.

Etter mitt syn er det særdeles viktig at de som er satt til å bestemme hva slags sykehus vi skal ha og hvor de(t) skal ligge, gjør sine valg også i lys av de momentene som er nevnt her.

Artikkeltags