(Helgelendingen)

Den 10. januar 2020 besluttet Helgelandssykehusets ledelse å stoppe tarmkreftkirurgien i Sandnessjøen ut fra dårlig pasientsikkerhet med en dødelighet på ca fem ganger det nasjonale gjennomsnitt, og flytte disse operasjonene til Rana sykehus der resultatene var mye bedre og blant de beste i landet. Tilskyndet av en politisk reaksjon fra de 11 ordførerne som sokner til sykehuset i Sandnessjøen, vedtok Helse Nord å nedsette en ekspertgruppe bestående av fire kirurger i Sandnessjøen og en kirurg fra UNN som hadde vikariert i Sandnessjøen, samt fagsjefen i HN. Etter en dags arbeid kom ekspertgruppa fram til at det var trygt å bli operert i Sandnessjøen. På det grunnlag ble tarmkreftkirurgien gjenåpnet i Sandnessjøen. Også dette ble besluttet av ledelsen i HSYK.

Det er to forhold rundt dette som ikke er bra. Den ekspertgruppa som Helse Nord nedsatte, er kritisert for å være «bukken og havresekken». I forvaltningslovgivningen, som også gjelder helsesektoren, faller dette inn under inhabilitetsbegrepet. Normalt er vedtak gjort der det er inhabilitet ikke gyldig. Etter gjenåpningen av tarmkreftkirurgien i Sandnessjøen er det operert 28 personer på Helgeland, 16 ved Rana sykehus og 12 i Sandnessjøen. Styrelederen i Helse Nord har berømmet adm direktør for resolutt inngripen. Den uttalelsen angres nok en smule i dag.

Det kan ikke være noen tvil om at den direkte foranledning til at tarmkreftoperasjonene ble gjenåpnet var Helse Nord sin intervenering i saken. Ser vi på opptakene fra de to relevante styremøtene om dette gir det i ettertid et meget merkelig inntrykk. Styret i Helse Nord var mer opptatt av å latterliggjøre beslutningen om å stanse tarmkreftkirurgien i Sandnessjøen, til dels i en meget aggressiv tone, mot Helgelandssykehusets ledelse. Sånn sett sviktet Helse Nord grovt sin «konsernrolle». Jeg forstår godt at Helse Nord gikk til dette skritt. Man ble livende redd for at dersom dette ble stående, ville det underminere og umuliggjøre styrets eget vedtak om hovedsykehuset på Helgeland lagt til Sandnessjøen. For hva slags hovedsykehus ville man få der tarmkreftkirurgien var nedstengt på grunn av dårlig pasientsikkerhet? At statsråd Høie strødde sand på dette og ikke foretok sine egne vurderinger slik han tilplikter etter den statlige utredningsinstruksen som gjelder, gjør jo at stengningen ville sette statsråden i forlegenhet. Høies unnfallenhet kom nok som en overraskelse for mange fordi selv en enkel SWOT-analyse ville konkludert med at Høies vedtak ikke er strategisk rett.

Ser man på opptaket fra det ekstraordinære styremøtet i forrige uke så er forskjellen fra de to styremøtene henholdsvis 20. januar og 5. februar meget stor. På siste styremøtet og i media er styret og adm direktør i HN svært opptatt av å understreke at vedtaket om gjenåpning var gjort at ledelsen i Helgelandssykehuset. At det faglige grunnlaget for det ble gjort av Helse Nord sies det ikke noe om. På den måten prøver man å fri seg fra det ansvar som Helse Nord har fått for gjenåpningen. Hvor lurt det er gjenstår å se. Ansvarsfraskrivelse i strid med de faktiske forhold lønner seg vanligvis ikke i det lange løp.

Men Helse Nord har satt seg i en verre situasjon enn som så fordi nå foreligger det tre faglige rapporter fra tre ulike hold. Fra St Olavs hospital i Trondheim foreligger det er rapport som dømmer kvaliteten på tarmkreftkirurgien nord og ned. Denne rapporten uttrykker at saken er så alvorlig at Helsetilsynet må på banen. Fra Oslo Universitetssykehus foreligger det en egen rapport som sier det samme som den fra St Olavs hospital uten at den påkaller Helsetilsynet. Så kommer det en rapport fra UNN i Tromsø som sier at det er ikke noe galt med tarmkreftoperasjonene i Sandnessjøen. Folk flest vil da spørre seg, hva kan man stole på og kan man stole på UNN og Helse Nord når andre tunge aktører sier det stikk motsatte.

Nå er det bekreftet at Helsetilsynet reiser til Sandnessjøen og folk venter selvfølgelig i spenning hva utfallet blir. Skaden har imidlertid skjedd for Helse Nord og verre kan det bli. Hva skjer hvis Helsetilsynet nå kommer til samme konklusjon som rapportene fra St Olav og OUS. Da står UNN og Helse Nord der med problemene bare støttet av de 11 ordførerne og skal rydde opp etter seg selv, dersom ikke andre må gjøre det.

Helgelandssykehusets ledelse er satt i et press fra oven og fra det politiske miljøet sør for Korgenfjellet med ordføreren i Alstahaug i spissen, som har som agenda å politisere nærmest ethvert fagmedisinsk spørsmål som går Sandnessjøen imot. Senest på en møte i formannskapet i Alstahaug i forrige uke der tarmkreftsaken ved Sandnessjøen sykehus sto på dagsorden. Og selvfølgelig sender man bekymringsmeldinger til Helse Nord og Helgelandssykehuset i kjent stil og der også ledelsen for Helgelandssykehuset også i media skjelles ut, også det i kjent stil.

Siste tiltaket nå er å få fagmiljøene I Sandnessjøen og Rana til å samarbeide, antakelig er det også tilskyndet fra Helse Nord som etter hvert kjemper en mer og mer desperat kamp sammen med de nevnte ordførere for å beholde tarmkreftkirurgien i Sandnessjøen. For de er nok kommet til den erkjennelse om at ryker den, så ryker også hovedsykehuset i Sandnessjøen. Snart er det bare å vente på et nytt utspill fra Vefsn om Holandsvika, som nok har en viss sympati i Helse Nord også, men som mangler støtte på hele Helgeland utenom Vefsn.

Hva kan det å samarbeide bety? Etter det jeg har forstått betyr det å sette tarmkreftkirurgien i Rana og i Sandnessjøen under en felles ledelse og fortsette operasjonene som nå. Å sette inn en leder fra Sandnessjøen er ikke mulig ut fra det som har skjedd fordi det mangler troverdighet ift problemene. Det blir for mye reven i hønsegården. Da gjenstår det å fine en leder for dette fra Rana sykehus. Det kan nok være mulig, men hvem vil sette sitt gode navn og rykte på spill ved å være leder for en umulig konstruksjon som er dømt til å mislykkes. Dette er et opplegg som ikke er gjennomførbart. Man kan heller ikke benytte styringsretten i en sak som dette hvis det er slik at ingen vil.

Hva så med fagfolkene? Å fortsette som nå løser ingen ting, selv med en felles leder fra Rana sykehus. Så kan man tenke seg at det kan sendes kirurger fra Rana sykehus for å operere i Sandnessjøen. Det vil nok oppfattes som en dårlig vits og vil gi folk flest en forståelse av at beslutningen om å stenge var rett. En annen mulighet er å flytte kirurgene fra Sandnessjøen til Rana for å lære. Det tror jeg ikke noe på er realistisk fordi det er neppe noen fra Sandnessjøen som vil det. Det vil jo også være en innrømmelse av egen kompetansebrist. Dessuten er det vel like mye snakk om en systemsvikt som kirurgisk kompetanse, som ikke kan løses på den måten. Da gjenstår det bare en mulighet, nemlig å flytte tarmkreftkirurgien fra Sandnessjøen til Rana sykehus. Det var det som var vedtaket i Helgelandssykehuset 10. januar 2020. Når det vedtaket kommer, vet ingen i dag. I tilfelle det blir resultatet, noe som er overveiende sannsynlig, er man tilbake til start. Å opprettholde vedtaket 10. januar 2020 er den eneste måten å komme ut av den blindgata som Helgelandssykehuset er kommet i. Hvem som har ansvaret for den situasjonen begynner å bli rimelig klart. Problemet er å få Helse Nord og de 11 ordførerne sør for Korgenfjellet til å erkjenne at vedtaket 10. januar 2020 var og er det eneste riktige.