Gå til sidens hovedinnhold

Helgelandssykehuset og omkampen

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Prosjektdirektøren for HSYK er bekymret for at en klarlegging av 0-alternativet for HSYK kan åpne opp for en omkamp i forhold til statsråd Høies vedtak. Jeg tror at en slik omkamp ikke er til å unngå. Hovedårsaken til det er at det som Høie vedtok om framtidig sykehusstruktur på Helgeland ikke var utredet. Alle som har fulgt litt med i den saken vet at forslaget oppsto i en forlenget kaffepause på bakrommet under et styremøte i Helse Nord . De jeg kjenner som har rede på statlige utredninger og utredningsinstruksen er overrasket over at statsråden ikke foretok noen egen og selvstendig utredning. Hadde det vært gjort så ville nok ideen om det såkalte hovedsykehuset i Sandnessjøen og omegn ikke sett dagens lys. Heller ikke det å flytte ledelsen fra Rana og til Sandnessjøen ville kommet opp som et resultat at en utredning. I stedet er statsrådens begrunnelse «å legge til grunn» og «forutsette at» og henviser til styret i Helse Nord.

Det blir ingen omkamp initiert fra Rana. Jeg tror strategien fra Rana er at man uavhengig av politisk ståsted vil hegne om Rana sykehus og de formuleringer som statsråd Høie har valgt i sitt vedtak. Og inkludert tilbakeføring av tarmkreftkirurgien på Helgeland til Rana sykehus. Medvirkende til denne strategien er også det forhold at alle i Rana jeg kjenner og som har mening om sykehusstrukturen ikke har noen tru på at hovedsykehuset lar seg realisere av økonomiske grunner.

Et hovedsykehus skal forrentes gjennom effektivisering av driften av HSYK. I den forbindelse er noen regnestykker av interesse. Hvis vi forutsetter en årlig effektivisering på 100 mil kroner over 20 år og en realavkastning på 3%, noe som er en lav avkastning, vil ikke det kunne forsvare en større investering på ca 1550 mill kroner. Det er 950 mill kroner lavere enn den investeringsrammen som Helse Nord har fastsatt. Forlenges tidsrammen til 25 år øker nåverdien til ca 1750 mill kroner. Hvis effektiviseringen økes til 150 mill kroner/år i en 20-års periode blir nåverdien med 3% realavkastning på ca 2300 mill kroner. Forlenges tidsperioden til 25 år blir nåverdien 2600 mill kroner. Dette siste er det eneste alternativ som er noenlunde i samsvar med investeringsrammen som er fastsatt av Helse Nord. For at man skal tilfredsstille denne investeringsrammen må man årlig effektivisere med 150 mill kroner gjennom en restrukturering over en periode på 25 år. Da forutsettes det et «subsidiert» kalkulasjonsrente på 3% mot en normal kalkulasjonsrente på 5%. Legger man inn et avkastningskrav på 5% og 20 år, er nåverdien ca 2000 mill kroner, dvs 500 mill kroner under nevnte investeringsramme. Økes tidsrammen til 25 år og fortsatt 5% avkastning, blir nåverdien ca 2200 mill kroner.

Det kan derfor slås fast med brei penn at det bare er ett av de nevnte alternativene som er lønnsomme. Det er 25 års tidshorisont og et «subsidiert» avkastningskrav på bare 3%. Spørsmålet blir da hva vil et nytt sykehus på aksen koste. Et sykehus til en kostnad på tre mrd kroner har ingen mulighet for å bli lønnsomt. En kostnad på fire mrd kroner eller fem mrd kroner, som kanskje er det mest realistiske, er bare enda mer ulønnsomt samfunnsøkonomisk. Konklusjonen er at det samfunnsøkonomiske grunnlaget for Høies hovedsyehus forvitrer.

Det er i den forbindelse at en nærmere klarlegging av 0-alternativet blir interessant. Det betyr at man beholder sykehusene i Sandnessjøen, Mosjøen og Rana mest mulig som i dag supplert med et DMS i Brønnøysund. Dette forverrer den strategiske posisjon for sykehuset i Sandnessjøen vesentlig fordi vel halvparten av det pasientgrunnlaget som Sør-Helgeland representerer kan få sine sykehustjenester ved DMS-et og dermed uteblir fra Sandnessjøen. Dette må det sees nærmere på og i dette ligger kimen til omkampen på Helgeland som primært vil angå folket på Helgeland sør for Korgenfjellet. Det er på denne bakgrunn at jeg leser den delvis frikjøpte Espen Isaksens innlegg i Helgelendingen 21 februar 2021 med overskriften «Et samfunn i flytsonen» og gjengitt på Facebook.

Et helt annet forhold som vil ha innflytelse på 0-alternativet er batterifabrikk, flyplass og djupvasskai i Rana som definitivt vil flytte mye av tyngdepunktet enda mer bort fra kysten og nordover på Helgeland. Dersom det blir noe av nye togforbindelser på Helgeland, noe varaordføreren i Vefsn har tatt til ord for, vil også det definitivt trekke i samme retning. Hvis innbygger tallet i Rana vokser med 10 000 – 15 000 personer de nærmeste 15 – 20 årene blir hovedsykehusets plassering i Alstahaug enda mer naturstridig når innbyggertallet i Alstahaug i samme periode nærmer seg 6000 personer.

Det kan avslutningsvis være grunn til å minne om at de to tidligere faglige utredninger om framtidig struktur er lagt bort av Helse Nord og departementet uten noen begrunnelse. Det gjelder ressursgruppas to utredninger og samfunnsanalysen, samt det meget gjennomarbeidede forslaget adm direktør for Helgelandssykehuset la fram mot slutten av 2019. Et flertall i styret for HSYK ville slutte seg til dette av grunner som er vel kjent. Helse Nord la dette i skuffen uten noen nærmere begrunnelse.

Min konklusjon er at det er meget gode grunner til å ta 0-alternativet på største alvor og at det blir gjort på en faglig patent måte uavhengig av mulighetene for omkamp fordi omkampen kommer uansett. Den kan bli lite fruktbar hvis 0-alternativet ikke er utredet på en måte som er faglig patent.

Per Waage