(Helgelendingen)

Det var med stor glede vi mottok Helseminister Bent Høies vedtak om Helgelandssykehuset 2025. Vedtaket har bred støtte lokalt og på stortinget. Vi har derfor trygghet for at vedtaket er endelig. Denne tryggheten er viktig, fordi det vil bidra til å skape ro på Helgeland. Et interessant spørsmål blir da, hvilke økonomiske utfordringer står styret i Helse Nord overfor?

Ei sentral utfordring handler om kravet til bærekraftig økonomi, og som gjør at Helse Nord selv må finansiere egne prosjekter. Dette er ingen bagatell, fordi Helse Nord de neste årene står foran store investeringer.

Byggeprosjekter Helse Nord

I tillegg til sykehusprosjekt i Sandnessjøen vet vi at Helse Nord i nær framtid skal bygge nye sykehus i Narvik og i Hammerfest. Det skal også bygges nytt DMS i Brønnøysund, samt at Harstad Sykehus er under utredning for nybygg/renovering. Overskridelser ved Nordlandssykehuset i Bodø på 330 millioner kroner må også håndteres. Alle disse ressurskrevende prosjekter skal Helse Nord ha økonomiske muskler til å gjennomføre.

Helgelandssykehuset 2025 – holder tidsplanen?

Nettopp manglende tilførsel av tilstrekkelig frisk kapital gjør meg meget bekymret, fordi jeg frykter at vi på Helgeland risikerer at Helgelandssykehuset 2025 drar ut i tid. Det er en kjensgjerning at flere Helseforetak har, av økonomiske årsaker, blitt presset til å skyve på prosjekter. Mest kjent er kanskje Helse Midt sitt prosjekt på Hjelset på Møre. Dette sykehuset skulle stått ferdig 2013, og hvor bygging starter 2020.

Arbeiderpartiet – finansiering av Helseforetak

Nå er det mitt håp at arbeidet med Helgelandssykehuset 2025 ikke blir skjøvet ut i tid. Etter mitt skjønn forutsetter dette at Helse Nord tilføres frisk kapital. Med AP i regjering hadde Helse Nord hatt 184 millioner mer enn med regjeringens budsjett, som ville gitt 20 millioner mer til Helgelandssykehuset bare i år. Og for tredje året på rad hadde Senterpartiet lavere sykehusbudsjetter en AP, totalt 400 millioner for 2020.

I tillegg mener vi i Ap at det bør gis rom for å øke statens låneandel til større investeringer i bygg, IKT og medisinsk-teknisk utstyr (MTU), og en økning i lånerammen fra 70 til 80 pst. Dette vil lette egenkapitalbyrden til sykehusene og frigjøre midler til drift, samtidig som det kan gjøres avsetninger til nye investeringer.

Med Ap i regjering ville disse forslag blitt gjennomført, med den konsekvens at vi hadde fått en klar forbedring av Helseforetakenes gjennomføringskraft i nye store investeringer lik den på Helgeland.

Styreleder i Helse Nord – Renate Larsen

Styreleder i Helse Nord, Renate Larsen, uttalte 27.01.20 på NRK at Helse Nord sin intensjon for videre arbeid med Helgelandssykehuset 2025, er at befolkningen på Helgeland skal få et enda bedre tilbud enn det man har i dag. Til tross for økonomiske utfordringer hun og styret vet finnes, er styrelederen i Helse Nord offensiv og optimistisk for Helgeland. Larsens uttalelser lover meget godt for videre arbeid med prosjektet Helgelandssykehuset 2025.

For Arbeiderpartiets kommunestyregruppe

Leder i kommunestyregruppa Ole – Gerhard Rinø