Gå til sidens hovedinnhold

Historiene om det som faktisk går bra innen barnevernet er betydelig flere, men har sjelden nyhetens interesse

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

(Helgelendingen)

Viktig om fosterhjem

Bufetat region nord har et mål om å rekruttere om lag 120 nye fosterhjem i løpet av dette året for å dekke behovet til barn og unge i landsdelen. Behovet for voksne som åpner hjemmet for unge, sårbare mennesker med behov for en trygg og omsorgsfull familieramme rundt seg, er betydelig.

Det er befriende og svært modig gjort av Leif Henning Welde Grønli å fortelle om sine opplevelser og erfaringer som fosterbarn, slik han har gjort til Helgelendingen og iSandnessjøen.

- Jeg er et fosterbarn. Nå er jeg 34 år og jeg kom til min fosterfamilie da jeg var ni måneder gammel. Jeg har levd der nesten hele livet, og jeg kan ikke tenke meg en bedre eller tryggere plass å vokse opp. Jeg har vært utrolig heldig, og jeg har ikke ord nok til å beskrive hva fosterforeldrene mine betyr for meg. Jeg kaller dem mamma og pappa. Jeg kaller mine biologiske foreldre for moren og faren min, forteller Welde Grønli.

Hans historie er sterk lesning og en manifestasjon av hvilken viktig rolle fosterhjemmene har for at svært sårbare barn og ungdommer skal kunne vokse opp i trygge miljø og får den kjærligheten og omsorgen alle små og store skal ha. Over tusen barn og ungdom bodde i fosterhjem i Nord-Norge i 2020. Fosterforeldre gjør definitivt en fantastisk innsats som byr på seg selv, sin egen familie og sitt eget hjem for at andre barn og ungdommer skal få et verdig liv.

Leif Henning Welde Grønli forteller om sine erfaringer med barnevernet, som står i førstelinjen og som følger opp barn i fosterhjem. Han påpeker en særdeles viktig dimensjon når han på en betimelig måte minner om at vi som regel aldri får høre de gode historiene om barnevernets innsats. De har en utrolig krevende jobb, der de i mange sammenhenger må håndtere ekstremt krevende konflikter. Historiene om når det går galt, eller når man ikke oppnår det som er ønskelig, er mange og det er disse som oftest når offentligheten og det offentlige ordskifte. Men historiene om det som faktisk går bra er betydelig flere, men har sjelden nyhetens interesse.

- Selv er jeg utrolig takknemlig for at barnevernet hentet meg, sier Grønli Welde, og legger til at han har blitt fulgt opp på en meget god måte fra dag en. Deres innsats har utlukkende vært positiv både for han og fosterfamilien. Det er et velfortjent vitnesbyrd om en tjeneste som i for mange sammenhenger blir omtalt som utilstrekkelige og som tar dårlige valg på vegne av dem de skal beskytte.

Det er mange og gode grunner til å merke seg Leif Henning Welde Grønlis historie, like fullt som det er viktig å merke seg hans erfaringer med barnevernet. Samtidig er det overmåte viktig å løfte fram fosterhjemmenes betydning for en god barndom og trygg ungdomstid for unge sjeler i svært sårbare livssituasjoner.

Vi er vel kjent med utfordringene med å finne et tilstrekkelig antall fosterhjem både i Nord-Norge og ellers i landet. Oppfordringen kan godt være at flere tar steget og åpner dørene for å gi barn og ungdom i en vanskelig livssituasjon den kjærligheten og omsorgen de faktisk fortjener.

Kommentarer til denne saken