Politisk redaktør i Nordlys Skjalg Fjellheim hadde i sommer en kommentar rundt blant annet ny sykehusstruktur på Helgeland. Han påpekte da at 12 ordførere på Helgeland slo alarm om det som foregikk, misforholdet mellom at staten trekker seg ut av distriktet samtidig som et lønnsomt næringsliv vokser, og at befolkningen på store deler av Helgeland ikke føler at de blir lyttet til, eller for å bruke mine egne ord, ikke blir anerkjent. Han påpekte at det nå står i fare for å kun å være en vinner på Helgeland i nær sagt alle sammenhenger, da sentraliseringstrenden i nord fører til at alt skal legges til de største byene. Det åpne spørsmålet Fjellheim stilte i sin kommentar var om landsdelen som helhet, vårt Nord-Norge, er tjent med en slik utvikling. Det er et svært berettiget spørsmål.

For mange av oss som bor på Helgeland har prosessen med ny sykehusstruktur vært svært utmattende å følge. Det siste året har vært en berg og dalbane med mange bratte nedoverbakker, vi har blitt forelagt rapporter vi ikke kjenner oss igjen i, vi har fått upresise og utilfredsstillende økonomiske analyser presentert, vi har sett at tillitsvalgte og ansatte har varslet om svært kritikkverdige forhold og det har vært vanskelig å få innsyn i kommunikasjonen mellom Helgelandssykehusets ledelse og innleide firma. Fremdeles «henger» både økonomi og varslingssakene i løse luften. Og nå, snaue to måneder før direktøren i Helgelandssykehuset skal komme med sin anbefaling på sykehusstruktur, er det fremdeles helt i det fjerne hva innholdet i sykehusene eller sykehuset skal være. Det er for dårlig. Noen viktige svar burde innbyggerne kunne fått i en prosess som har foregått siden 2013.

Så tilbake til Fjellheims kommentar. Noen må snart begynne å snakke høyt om hva som faktisk kan bli realiteten for Helse Nord i framtiden, dersom det blir et stort sykehus på Mo. Kommunene Sømna, Brønnøysund, Vega og Vevelstad vil i stor grad kunne snu seg sørover til et annet helseforetak. Det samme vil man kunne frykte at en stor andel av pasienter fra åtte andre kommuner også vil gjøre, all den tid det er fritt sykehusvalg og all den tid vi blir behandlet slik vi har blitt. En befolkning som raser fra seg med tidenes protestvalg bør lyttes til, de har vist seg å være særdeles handlekraftige. Det er nesten 80 mil til Tromsø mot 50 mil til Trondheim. Er Helgelandssykehusets og Helse Nords styrer villige til å gamble med risikoen for en mulig endring av foretaksgrensen, med ett akuttsykehus plassert geografisk usentralt på Helgeland? Ser de at dette kan bli konsekvensen med 2-sykehusmodellen, slik den foreligger, etter 10–15 år?

Vi har alltid vært opptatt av kvalitet og likeverd for pasienten, uansett hvor du bor. I Sandnessjøen har vi blant annet Nordlands nest største fødeavdeling og vi er på topp i nord når det gjelder behandling av hjerneslag. Sandnessjøen sykehus leverer ambulerende tjenester i svært stor grad sammenliknet med de andre sykehusene på Helgeland, og ligger «midt i smørøyet» for å fortsette med dette i framtiden.

Man kommer ikke bort ifra det faktum at de fleste menneskene her bor spredt, like lite som du kommer bort ifra at de som legger et sykehus vekk fra kysten på Helgeland knuser våre rettmessige krav om likeverd for alle pasienter. Avstandene blir for lange. De som er relativt unge, som har flyttet hjem etter utdanning, som bor på øyene, som føder barn og som jobber i det voksende næringslivet, ser vanskelig for seg en framtid her uten fullverdig akuttsykehus i akseptabel nærhet. Det er kraftige ord, men det er et «varsku her» på hva kan komme om folk pakker sammen og drar sørover. Til syvende og sist er det ikke bare Helse Nord som får merke nedgangen i befolkning. Det vil også alle andre bransjer i vekst gjøre. Dette er muligens den mest alvorlige konsekvensen for Helgeland og Nord-Norge på sikt.

Alt henger sammen, slik Fjellheim også viser til. Det er på tide at staten satser på sykehus i Sandnessjøen, der man allerede har et bredt fagmiljø å bygge videre på, man har den geografiske nærheten til pasientene på Helgeland og i tillegg er man med på å utvikle hele Helgeland for framtiden. Det er den utviklingen vi er tjent med, både for pasienten, for Helgeland og Nord-Norge som helhet.»