Gå til sidens hovedinnhold

«Hva trenger man egentlig i livet?»

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi blir født: Morsmelk og kjærlighet.

Vi er barn: Mor og far, besteforeldre, mat, kjærlighet, oppdragelse trygge omgivelser og venner.

Vi er ungdom: Mor og far, besteforeldre, utdanning, mat, kjærlighet, oppdragelse og venner.

Vi er voksne: Mor og far, besteforeldre, barnebarn, jobb, videreutdanning, mat, kjærlighet og venner.

Vi er gamle: Mor og far, barn og oldebarn, mat, kjærlighet, omsorg, venner og omtanke.

Vi blir syke: Pleie, omsorg, mat, kjærlighet, venner og omtanke.

Vi dør: Et verdig farvel, et gravsted, masse minner om ditt liv blant dine.

Til alt dette trenger vi et samfunn som er velfungerende i alle ledd.

Jordmødre, matprodusenter, folk med tid til å gi kjærlighet til seg og sine, barnehage ansatte, lærere, hjelpepleiere, sykepleiere, kirurger, doktorer i medisin, tannleger, bilmekanikere, industriarbeidere, kokker, servitører, snekkere, malere, renholdere, offshore arbeidere, sjøfolk, fiskere, bønder og mange flere, bade faglærte og ufaglærte.

Hva man egentlig ikke trenger:

Folk som setter seg og sin utdannelse høyere enn andres.

Folk som sverter gode arbeidere bare for at de ikke har en mastergrad i hva det skulle være.

Bruk gjerne egen yrkeserfaring og utdannelse til å få bedre lønn og arbeidsforhold.

Men bruk ikke andre med kortere utdanning som gapestokk i deres kamp.

Jeg har selv jobbet i 35år som sjømann og møtt folk både privat og i arbeid.

Jeg kan ikke personlig si å ha opplevd at ikke ufaglærte har gjort en like god jobb som de med lang utdannelse.

Alle har gjør en viktig jobb.

I det siste har det etter min oppfattelse gjort et forsøk på å få et klasseskille blant folk.

Ser blant annet at det brukes ord som ufaglært i bedrifter og institusjoner.

Dette oppfatter jeg som en mobbing av enkelte i arbeidslivet.

I arbeidslivet er det folk fra 18-70 år.

De yngste må ta en utdannelse.

De fra 40-60 har ofte en utdannelse.

De fra 60-70 har kanskje en utdannelse.

Hvis man kan bruke yrkeserfaringen og utdannelsen sammen, så kan vi få noe positivt ut av samarbeidet.

Nylig var det en ung dame fra Bodø som stod frem og proklamerte at hun hadde bare 590000,- i lønn.

Hun mente dette var helt uakseptabelt med en mastergrad.

Det må tas med i dette utsagnet at skatten til ufaglærte og lavere utdannede folk går til blant annet utdannelsen hennes.

Budskapet er:

Bruk gjerne det du har i din yrkeserfaring og utdannelse til å skaffe deg en god jobb og lønn. Men ikke bruk andre som ikke av forskjellige årsaker ikke valgte 20 års utdanning.

Det er skrikende behov for yrkesfaglærte i Norge.

I går kunne man se i nyhetene at en faglært kokk tjente 336000,- i året. Altså en timelønn under 190,-

Disse gjør en viktig og tung fysisk jobb og fortjener bedre.

I restaurantbransjen jobber de som virkelig fortjener et løft.

Ifølge fagforeningen til disse, er kundene ikke villige til å betale mer for den servicen de yter.

Har selv utdannet meg til maskinsjef, med 4 års videregående utdanning og 5 år praksis for å få høyeste sertifikat.

I samme yrket kan man jobbe som en maskinpasser uten utdannelse på mindre anlegg(maskiner)

Disse trenger egentlig ingen formell utdanning, men blir aldri rakket ned på eller brukt i lønnsforhandlinger.

Og de gjør en utmerket jobb.

Kommentarer til denne saken