(Helgelendingen)

Jeg vet ikke helt hvem jeg skal rette mine frustrasjoner til. Helse og omsorgsdepartementet? Helsedirektoratet? Helseforetakene? Universitetene? Fagforbundene? Jeg roper i hvert fall ut til de som føler de kan ha noe med dette å gjøre, eller sitter på informasjon.

Ambulansetjenesten har vært svært dagsaktuell de siste årene og fått en del oppmerksomhet gjennom pandemien og TV-serien 113. Nå ønsker jeg å nå ut til folk for å belyse en viktig problemstilling i tjenesten.

Jeg har lest igjennom lovforslaget om autorisasjon for paramedisinere, og det er med blandede følelser. For å ta det positive først, gratulerer til alle som har som har jobbet for bachelorutdanningen i paramedisin, og at det ser ut som autorisasjonen går i boks. Det er et stort og viktig løft, og en god kvalitetssikring for norsk ambulansetjeneste. Men så kommer bismaken. Det er kun bachelor i paramedisin etter nasjonale retningslinjer som ser ut til å kan få denne autorisasjonen. Det er ingen overgangsordninger, godkjenninger eller konvertering for dagens personell. Jeg vil belyse noen momenter som er problematisk med dette. Jeg vil dra det så langt som å si at ambulanse-Norge står i en liten krise. Andre yrkesgrupper har tidligere løst dette på en mye bedre måte. Jeg pleier litt flåsete å si at bachelor i paramedisin er det beste som har skjedd ambulanse-Norge, men det verste som har skjedd de ansatte i ambulanse-Norge.

Ambulansearbeideren med fagbrev har en ansvarsfull, selvstendig og krevende jobb. Utdanningen er fagbrev, men jobben krever så mye mer enn det den videregående opplæringen gir. Det er masse kurs som holder høgskolestandard, og strenge sertifiseringer slik at ambulansearbeideren kan utføre avanserte akuttmedisinske tiltak. Framtidig akuttforskrift vil antageligvis favorisere paramedisineren, og ambulansearbeideren risikerer å få en assistent-rolle. Man stiller svakere når man søker ny jobb, man har lavere lønn og lite jobbmuligheter utenfor ambulansetjenesten. Det største problemet er likevel at man ikke kommer inn på utdanning i paramedisin. På grunn av skyhøye poengsnitt for å komme inn på utdanningen er det kun et fåtall som realistisk sett har muligheten til å utdanne seg videre.

Hvis du må søke på realkompetanse har du en liten mulighet, men universitetene har tatt inn utrolig få studenter på realkompetanse. Hvis du i utgangspunktet kunne kommet inn med realkompetanse pga. lang arbeidserfaring, men har vært «dum nok» til å ta studiekompetanse, kommer du ikke inn uansett. Da konkurrerer du med alle andre på Samordna opptak, og må kanskje bruke årevis på å ta opp fag fra videregående. Samtidig jobber du som ambulansearbeider, den mest relevante realkompetansen man kan tenke seg. Mange ambulansearbeidere ønsker å ta bachelor i paramedisin, men får rett og slett ikke mulighet. Ambulanse-Norge renner over av dyktige fagarbeidere som vil øke kompetansen, men de taper mot 19-åringene fra allmennfag. Et annet stort problem er at studiene er på fulltid. Det passer dårlig og er lite tilrettelagt for personell som allerede er i jobb. Det burde satses sterkere på desentraliserte studietilbud.

Ambulansearbeideren har tidligere hatt muligheten til å ta nasjonal paramedic (60/90 studiepoeng) Kravet for å komme inn var fagbrev/autorisasjon som ambulansearbeider og 1- 2 år fulltid i tjenesten. Dette studiet inneholder med noen unntak mye av det samme som bachelor i paramedisin, men mindre i omfang. Til gjengjeld var den erfaringsbasert. Denne kategorien ambulansearbeidere kvalifiserer heller ikke til autorisasjon som paramedisiner. Men det verste er at det finnes ingen overgangsordning eller konvertering for de som i dag fungerer som paramedic/paramedisiner. Man må søke på samme grunnstudie som de som ikke har erfaring fra tjenesten i det hele tatt, tro det eller ei. At man underveis kan få fritak fra emner anser jeg ikke som en akseptabel løsning. Man må fortsatt bruke 3-4 år på dette, og først og fremst må man komme inn på studiet. Man burde jo stilt godt på realkompetanse, men så var det den jævla studiekompetansen som ødela for den muligheten. En annen ting som har provosert meg er at nasjonal paramedic er blitt brukt i promotering for å autorisere paramedisinere, på helt feil grunnlag. Påstander i høringsforslaget:

- Akuttbiler i Norge bemannes allerede av paramedisinere. Nei, det er helt feil. De fleste akuttbiler i Norge bemannes av ambulansearbeidere med nasjonal paramedic, de samme som ikke har kompetansen til å søke ut autorisasjonen som paramedisiner. Det synes jeg er direkte frekt.

- Sammenlignbare land som Danmark og England er nevnt. De har definert paramedisinere som høyeste nivå i tjenesten, og det skal støtte at Norge trenger autorisasjonen. I Danmark er paramedisin en videreutdanning for ambulansebehandlere, som har et mye, mye mindre omfang enn det nasjonal paramedic har. I England jobber det paramedic ́s både med og uten bachelorgrad.

Det har vært en trend at ambulansearbeidere med nasjonal paramedic har vært veileder for paramedisinstudenter i praksis. Dette får man ingenting igjen for selv når det kommer til godskriving av kompetanse. Selv om jeg håpet at nasjonal paramedic kunne inngå i autorisasjonen som en overgangsordning, blir det nok ikke slik. Det er greit det, men da må vi tilbys de modulene/emnene vi mangler. Problemet er at de fins ikke! Det er tiltenkt at vi skal sette oss på skolebenken igjen å ta en bachelorgrad for en jobb og utdanning vi i stor grad har fra før. En paramedic får lavere lønn og har ikke samme jobbmulighetene uten bachelor. De har tidligere hatt et vellykket prosjekt i Oslo med nasjonal paramedic i akuttmottak. Det hører vi ikke noe om lenger når det beskrives at de med bachelor kan jobbe ulike steder i helsevesenet. Vi falt liksom bare bort. Det er en ting til som får begeret til å renne over, og knekker yrkesstoltheten. Det er at når det er vedtatt autorisasjon for paramedisinere, vil vi etter all sannsynlighet ikke ha lov å benytte tittelen vår paramedic lengre, fordi den kan forveksles med paramedisiner.

Det er andre også som blir fanget i den samme problemstillingen. Hva med de som er sykepleiere og har fagbrev/autorisasjon som ambulansearbeider. De har allerede en bachelor i helsefag, og har utdanning i ambulansefag, arbeidserfaring og alle de interne kursene jeg har nevnt tidligere. Skal de også må ta en hel bachelor på nytt igjen for å oppnå øverste nivå og lønn i ambulansetjenesten? Hvor er avkortningen og de ekstra modulene de trenger for å kunne godkjennes som paramedisinere? De fins heller ikke.

Jeg vil også nevne de som er ambulansearbeidere med master i Prehospital Critical Care. Dette gjelder både de som har annen relevant utdanning, nasjonal paramedic eller sykepleie fra før. De har høyeste kompetanse innenfor vårt fagfelt, men heller ikke de kvalifiserer til å autoriseres som paramedisinere, slik det er beskrevet nå.

I år startet et nytt fagskolestudie, høyere yrkesfaglig utdanning i «Ambulanseoperativ ledelse og prehospital pasientbehandling» ved fagskolen i Viken. Den er tenkt til å heve ambulansearbeidernes kompetanse på viktige og relevante områder. Hvor går veien videre for ambulansearbeiderne med denne utdanningen? Blir det et skille mellom paramedisiner og ambulansearbeider med videreutdanning? Jeg hører snakk om at det vurderes å lage et påbygg til denne, som skal kunne føre til autorisasjon som paramedisiner. Hvem har informasjon om dette, og hvor langt i prosessen er man kommet? Vil det føre til en bachelorgrad, eller vil det kvalifisere til autorisasjon som paramedisiner basert på rammeplanen? Vil dette la seg gjennomføre i praksis når lovforslaget er så tydelig på at det er bachelorgrad på høgskole/universitet? Hvordan lar det seg gjøre å konvertere fagskole til å få tatt bachelorgraden? Jeg har flere spørsmål enn svar. Men dersom dette er mulig, kan det være redningen ambulansearbeideren trenger. Men da må den sidestilles med dagens bachelor i paramedisin. Det må være en like god utdanning, gi samme autorisasjonen, og samme mulighet for jobb og videreutdanning. Det var nevnt at nasjonal paramedic og sykepleiere også kunne dra fordeler av denne varianten, men jeg har foreløpig ikke sett et formelt skriv på dette.

Jeg synes man startet i feil ende med paramedisinstudie. Det er gått over 7 år siden første kull startet, og det er fortsatt ikke kommet gode løsninger på det jeg har beskrevet. Man burde parallelt med oppstarten hatt en plan for hvordan ambulansearbeidere skulle fått gjennomført studie. Jeg sa at ambulanse-Norge er i en liten krise, og det står jeg for. Ambulansearbeidere føler seg nedgraderte, uten mulighet til å gjøre noe med det. Paramedisinstudenter føler at de ikke er ønsket på enkelte arbeidsplasser pga. holdningene til de ansatte. Det oppstår profesjonskamp og dårlig arbeidsmiljø. Paramedisinutdanningen er god, og studentene er flotte personer og positive tilskudd i tjenesten. Men det er dessverre en psykisk belastning for mange å hele tiden observere de nye med bachelor komme til høyere lønn og flere jobbmuligheter enn man har selv. Etter fremtidig revidering av akuttforskriften er paramedisinerne med høy sannsynlighet våre fartøysjefer og kan delegeres til arbeidsoppgaver vi andre ikke får utføre. Jeg frykter masse oppsigelser fra dyktige ambulansearbeidere i fremtiden, og jeg frykter mye (unødvendig) dårlig arbeidsmiljø. Hadde det bare vært en plan for ambulansearbeideren kunne alt dette fungert sømløst. Da hadde det vært hvert enkelt sitt valg om man ville utdanne seg til neste nivå, eller være fornøyd med det man har. Jeg mener absolutt alle ambulansearbeidere burde ha fri tilgang til å studere paramedisin, det skulle kun vært egen vilje som eventuelt sto i veien.

Jeg har ingen kunnskap om hvordan høgskoler, universiteter eller fagskoler organiseres, og hvilken myndighet de har. Jeg er heller ikke særlig kjent med mulighetene og begrensningene som ligger i politikken. Det eneste jeg vil rope ut uansett hvilket forum jeg er i, er at noen må gjøre noe, og det bør skje fort! Dersom det allerede foregår noe i kulissene, vær så snill og gi ut informasjon til ambulansetjenesten. Å gå å vente på denne eventuelle nedgraderingen dreper mye av gleden med denne fantastiske jobben. Jeg har i utgangspunktet sett for meg en lang karriere i tjenesten, men mangelen på tilrettelegging og muligheter er demotiverende og ødeleggende. Jeg tenker litt på degraderingen av lærere som var på dagsorden for noen år siden, og har medfølelse for deres situasjon. Det som derimot gjør det enda verre for oss, er at lærerne fikk tilrettelagt nødvendig videreutdanning, det har ikke vi. Vi blir «byttet ut». Her er mine konkrete tanker rundt hva som kan gjøres:

- Det bør kvoteres inn et høyt antall ambulansearbeidere på hvert kull i paramedisin, uavhengig av realkompetanse eller om de har middels gode karakterer og ikke når opp i Samordna opptak. Når man kan gjøre geografiske kvoteringer og fysiske opptakskrav, burde det vel la seg gjøre med faglige opptakskrav også. Eller enda bedre, start opp egne kull med kun ambulansearbeidere. Man kan tilpasse løpet, men fortsatt være innenfor rammeplanen. Det snakkes om Y-vei. Jeg kjenner ikke til hvordan det fungerer i praksis, men hvis det skal være løsningen må et betydelig høyere antall ambulansearbeidere tas opp i hvert kull. Det må også tilbys flere studier desentralisert.

- For ambulansearbeidere med nasjonal paramedic eller master i Prehospital Critical Care og sykepleiere med ambulanseautorisasjon må det gjennomgås hvilke emner som mangler for at man skal kvalifisere til å skrive bachelor, eller få autorisasjonen som paramedisiner. Dette må gjøres med tilbud om enkeltemner og moduler på høgskole/universitet, evt. fagskole om det lar seg gjøre. Det er det mest samfunnsøkonomiske. De som allerede er i tjenesten får et naturlig påbygg, og man slipper å oppta studieplasser og bruke unødvendig lang tid. Det er jo det både ambulansetjenesten og stortinget ønsker, flest mulig paramedisinere i ambulansetjenesten. (På raskeste og billigste måte)

Til de som har lest hele skrivet mitt, takk for oppmerksomheten. Dersom noen har informasjon, eller vet noen som kan spille en viktig rolle i dette, vær så snill å videresend det til dem. Noen må jobbe for ambulansearbeiderne i denne saken!