Gå til sidens hovedinnhold

"Hvor lenge kan den nåværende ledelsen i Helse Nord sitte?"

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etter hvert har Helse Nord fått en stadig mindre og mindre tillit hos mange av innbyggerne i helgelandsregionen. Dette faller sammen med utviklingen i sykehusprosessen på Helgeland de siste årene. Den enkeltsaken i denne som har fått flest til å reagere kraftigst er nok måten Helse Nord har behandlet saken om tarmkreftkirurgien ved Helgelandssykehuset i Sandnessjøen på fra januar i 2020 og frem til dags dato. Hele denne kirurgien ble tilslutt vedtatt midlertidig flyttet til fra Helgeland og til Nordlandssykehuset i Bodø i oktober i 2020 av Helse Nord.

Den fremste årsaken til at omtrent alt har gått helt galt i sykehusprosessen på Helgeland er at denne for lenge siden har gått over til å være (lokal) politikk. Det helsefaglige – som skal være viktigst i slike prosesser - er blitt helt borte i denne sykehusprosessen. Ansvaret for dette må Helse Nord ta på seg til fulle.

Og Helse Nords nåværende direktør og styreleder begynner nå etter hvert å få et noe langt «synderegister» i hele sykehusprosessen på Helgeland. Stikkord: Valg av nye styremedlemmer til Helgelandssykehuset, uklarhet/feiltolkning av helseministerens endelige vedtak i saken, tilfeller av saksbehandling i media før styremøter i tillegg til handlingsmåten i den førstnevnte enkeltsaken.

Hver for seg er disse sakene ille nok. Tilsammen er de hovedårsaken til at Helse Nord ikke har tillit hos svært mange i helgelandsregionen, særlig i norddelen av denne. Altså hos de aller fleste av potensielle fremtidige pasienter i Helgelandssykehuset, som er underlagt Helse Nord. Det kan også stilles spørsmål ved om den nåværende ledelsen og styret i Helse Nord i det hele tatt er habile til å foreta saksbehandling i flere av disse sakene. Her har det vært ikke bare èn bukk og èn havresekk underveis.

Bråket i Helgelandssykehuset har eskalert enda mer etter vedtaket. Ikke minst i sykehusprosessen på Helgeland.

Den virkelige hensikten med å flytte denne tjenesten til Nordlandssykehuset i Bodø fremstår mer og mer som ren kollektiv avstraffelse av Helgelandssykehuset i Mo i Rana. Det blir også et tvilsomt forsvar av sykehuset som var for dårlig på dette området, Helgelandssykehuset i Sandnessjøen. Nok en gang lønner det seg for dette å lage mest mulig bråk i sykehuskampen mot Rana.

Forarbeidet til vedtaket i Helse Nord er også under all kritikk. Vedtak som dette skal være faglig utredet før disse blir iverksatt. For eksempel med tanke på pasientsikkerhet. Her ble ikke dette gjort i det hele tatt. Dette saksforholdet er alvorlig. Vedtak som blir resultatet av slike kan heller ikke sies å være legitime og gyldige. I jussen kalles slikt for en nullitet.

Nå arbeides det med en ny fremtidig plan for kreftbehandling i Nord-Norge. Faglig ansvarlig for dette i Helse Nord er medisinsk fagdirektør, Geir Tollåli. Han har vært med på å overkjøre ledelsen i Helgelandssykehuset i tarmkreftkirurgisaken to ganger i løpet av ett år. Sammen med administrerende direktør Cecilie Daae friskmeldte han sykehuset i Sandnessjøen etter en uke i januar 2020. Disse vedtok deretter i oktober 2020 at tarmkreftkirurgien skulle midlertidig overflyttes til Bodø.

Det er også et faktum at både ledelsen i Helse Nord og i Helgelandssykehuset har kjent til problematikken med tarmkreftkirurgien i Sandnessjøen i lang tid. Kanskje et helt år før administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottìr la frem innstillingen i HSYK 2025 fra 2019, der det blant annet står at denne kirurgien i fremtiden skal legges til Mo i Rana.

Inngir slike forhold som disse den nødvendige tilliten til de som skal arbeide med denne fremtidige kreftplanen?

For å kunne skjøtte slike oppdrag er det kanskje litt viktig at en har holdt sin sti ren og ærlig underveis. Dette har ikke Helse Nord gjort. Tvert imot. Ved å gi etter fra støy og bråk fra Sandnessjøen viser de at de har egen agenda både i tarmkreftkirurgisaken og i hele sykehusprosessen på Helgeland. Sykehuset Sandnessjøen skal styrkes mens sykehuset i Mo i Rana skal reduseres. Her er det politikk, ikke faglighet.

Og her kan det heller ikke ofte nok henvises til den delen av helseministerens vedtak som sier at sykehuset i Mo i Rana skal «utvikles videre». Alle eventuelle tegn på fjerning av medisinske fagtjenester herfra kan i verste fall være begynnelsen på en nedbygging av dette. I så fall er det i strid med statsrådens vedtak.

Ordføreren i Rana har i tillegg helt riktig påpekt at delen av helseministerens vedtak som omhandler fremtidige tjenester ved sykehuset i Mo i Rana også inkluderer tarmkreftkirurgi.

Når vi tar for oss dette kan det være interessant å samtidig se litt på helseforetaksreformen i Norge, som var bakgrunnen for at vi fikk både Helse Nord og Helgelandssykehuset. Da den ble innført ble det fremlagt en egen motmelding til denne:

«Det ble lagt fram en motmelding til høringsnotatet om forslaget til lov om helseforetak og til Ot. prp. nr. 66 (2000–2001)3. Motmeldingen, som ble lagt fram av en gruppe leger, mente at helseforetaksreformen dreide seg om å gjennomføre et fundamentalt systemskifte i norsk helsepolitikk – fra et politisk forvaltningsstyre med pasienten som uegennyttig mål – til et bedriftsøkonomisk markedsstyre med pasienten som et middel for økonomisk inntjening. Legegruppen som skrev Motmeldingen mente det var naturlig å forvente følgende konsekvenser av regjeringens forslag:


1.) *Sykehusene vil bli spesialiserte, akuttberedskapen vil bli sentralisert og sengetallet redusert.


2.) *Bedriftsøkonomi vil bestemme sykehusenes pasienttilbud.



3.) *De friskeste pasientene vil få enda høyere prioritet, på bekostning av de mest syke.



4.) *Overbehandling og feilbehandling vil øke.



5.) *Byråkratiet vil vokse og dominere fagmiljøene i sykehusene.


Som resultat av 4) og 5) vil effektiviteten reduseres.


6.) *Fagutvikling vil hemmes pga. konkurranse mellom sykehusene og fordi opplæring blir «ulønnsom» aktivitet.



7.) *Arbeidsmiljøet vil bli svekket av ytterligere tidspress og «resultatlønn».



8.) *Over tid vil Norge få et todelt sykehusvesen: Ett i offentlig eie og ett i privat eie.


9.) *I et markedssystem vil ikke folket i valg eller Stortinget ha noen reell innflytelse over prioriteringene i sykehusvesenet.»


(https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-25/id2522062/?ch=4)


Har så noe av dette slått til nå i ettertid?


Selve helseforetaksmodellen i Norge bør bli utsatt for en grundig «totaloverhaling» etter valget i 2021. Uansett hva slags politisk flertall vi får etter dette. Noen opplagte svakheter med denne må det ryddes opp i.


For eksempel må personer som skal styre sykehusprosesser igjen gå over til å være personer med sykehus/helsefaglig bakgrunn og kompetanse. Styrer i helseforetak kan ikke bestå av et flertall personer med lokalpolitisk agenda etter allianser i egen hjemkommune. Som heller ikke har kompetanse med nødvendige og krevende ting som virksomhetsstyring og risikohåndtering.


I aller verste fall blir dette personer helt uten kompetanse i styrearbeid. Her er riksrevisjonens rapport fra 2020 om styrekompetanse i Norge ikke oppløftende lesning. Heller ikke for helseministeren. Og styremedlemmer i helseforetak er ikke noen «bedringer».


Hva tenker Cecilie Daae om sin egen kompetanse som administrerende direktør i Nord-Norges største bedrift, Helse Nord?

«vi tar både kritikk og selvkritikk vi, når det er nødvendig.», sier hun da hun 30.januar 2021 uttaler seg til Rana Blad om saken med tidligere fagmedisinsk sjef i Helgelandssykehuset, Ida Bukholm. «Vi» her skal da formodentlig også inkludere henne selv. Da hun arbeidet ved sin forrige arbeidsplass, DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) sa hun for eksempel dette i et intervju:


(https://www.dn.no/lederintervjuet/-ledere-fremstar-ofte-som-glansbilder-men-jeg-tabber-meg-ut-stadig-vekk/2-1-419471 )

Så var det dette med liv og lære da. Er det noe vi definitivt IKKE har sett hverken fra administrerende direktør eller fra styreleder i Helse Nord hittil så er det for eksempel viktige lederegenskaper som ydmykhet og selvinnsikt. Ledelsen i helse Nord er et stort problem på grunn av sin manglende faglige kompetanse. Og direktørens måte å lede Helse Nord på må betraktes som katastrofal.

Her ender vi opp med noen ganske aktuelle relevante spørsmål:

*Mener Helse Nord med for fremtiden å være «tett på» i sykehusprosessen at de eventuelt skal kunne overkjøre Helgelandssykehuset (hver gang) når dette vedtar noe som ikke Helse Nord vil «godta»?

*Trenger vi i så fall et eget helseforetak med et eget styre på Helgeland?

*Trenger vi i så fall et overordnet helseforetak som Helse Nord?

*Fungerer i så fall hele selve helseforetaksreformen i Norge slik som den skal etter intensjonen med denne, slik som sykehusprosessen på Helgeland har vært drevet de siste årene og fremdeles drives?

Og ikke minst dette: Hvor lenge kan den nåværende ledelsen i Helse Nord sitte? Nødvendig tillit har den ikke.

Ståle Paulsen, Mo i Rana

Kommentarer til denne saken