Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor er det fortsatt massiv motstand mot Nord Universitets planer for Helgeland?

Artikkelen er over 2 år gammel

Er Nord Universitet egentlig skikket til å ta samfunnsansvar som nasjonal og regional utdanningsinstitusjon?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Styret ved Nord Universitet vedtok den 26.06 2019 å legge ned sykepleierutdanningen i Sandnessjøen, samt lærerutdanningene og barnehagelærerutdanningen på Nesna. Etter at forslaget om ny studiestedsstruktur ble presentert på styremøtet 30.04, ble det vedtatt å sende utkastet til ny struktur på høring, samt at styret ba om noen tilleggsutredninger. Som et eget krav ba styret om «en grundig analyse av behovet for å utdanne kandidater til offentlig sektor og arbeidsliv i og for de ulike regionene. Konsekvenser som endringer i studiestedsstruktur kan få for andre deler av arbeids- og samfunnsliv, må belyses og vurderes.»

Høringen om ny studiestedsstruktur hadde frist 15.06, og som de fleste har fått med seg var motstanden mot nedlegging av høyere utdanningstilbud i regionen Helgeland svært stor. Den eneste utdanningen som i utgangspunktet skulle overleve på Helgeland var sykepleierutdanningen på studiested Mo, og det var dette forslaget som lå til grunn for høringene. Den 21.06 ble det presentert et forslag om å også opprettholde samlingsbasert lærerutdanning på Helgeland og flytte denne til studiested Mo, og denne nye studiestedsstrukturen ble altså vedtatt 26.06. Motstanden på Helgeland til ny struktur er likevel høyst tilstede, og den pågående dok. 8-prosessen i Stortinget viser at det er mange aspekter i vedtaket som ikke er tilstrekkelig belyst. Det er flere sentrale politikere som har lovet å ta fatt for å snu dette vedtaket, men vi må bare konstatere at dette fremstår veldig komplisert i praksis og de politiske debattene er preget av polemisering.

Til tross for at Nord Universitet selv mener at de satser på Helgeland, er ikke majoriteten av befolkningen i regionen av samme oppfatning. Dette kommer til uttrykk gjennom en aktiv folkeaksjon, gjennom politiske ytringer både sentralt og lokalt og gjennom fagforeninger og hovedverneombud som forsøker å ivareta ansatte på en god måte i en prosess som har ledet til mistillit mellom ansatte og ledelse. Hvorfor er det fortsatt massiv motstand mot Nord Universitets planer for Helgeland, om dette skal være en fremtidsrettet endring som skal styrke vår region?

Det finnes nok mange ulike svaralternativer på hvorfor motstanden mot Nord Universitet fortsatt dominerer Helgelands virkelighetsoppfatning. Konsekvenser for regionen ble analysert i et tilleggsdokument som lå til grunn for nedlegging av utdanningstilbudene på Nesna og Sandnessjøen, kalt «Fremtidig studiestedsstruktur : Analyse av behov, studietilbud, infrastruktur og økonomi». Dette dokumentet er ment å møte styrets krav om konsekvensanalyse, og viser statistikk og behov for sykepleiere, lærere og barnehagelærere både nasjonalt og i hver region Nord Universitet er tilstede i. Analysene av behov er godt dokumentert, mens konsekvenser for andre deler i arbeids- og samfunnsliv er mer overfladisk behandlet i dette tilleggsdokumentet.

Behovet for sykepleiere, lærere og barnehagelærere er godt dokumentert og beskrevet. For regionene Helgeland oppsummerer figur 11 i dokumentet både etterspørsel og antall kandidater Nord Universitet har utdannet siden inngangen av fusjonen, og i tillegg hvor mange som tar utdanning i regionen de er bosatt i.

Tallene som er oppgitt i søylene for årlig beregnet behov for henholdsvis barnehagelærere, grunnskolelærere og sykepleiere er ifølge analysen et estimert årlig behov i de neste 10 år. For å oppsummere vil det si at regionen Helgeland årlig har et behov for 22 barnehagelærere, 48 grunnskolelærere og 58 sykepleiere hvert eneste år frem til 2029. I tillegg viser analysen for øvrige regioner at dette bildet også dominerer Trøndelag og regionen Salten, så det anbefales å lese analysen i sin helhet for det totale bildet. Det er et stort behov for å ivareta profesjonsutdanningene i fylkene og alle regioner som opererer under paraplyen Nord Universitet, og det å eksperimentere med strukturen for profesjonsutdanningene virker som et svært ugunstig trekk sett opp mot både nasjonale og regionale behov som er belyst i den godt dokumenterte behovsanalysen for kandidater.

Nedleggingen av profesjonsutdanningene på Nesna og i Sandnessjøen skaper frykt blant befolkningen på Helgeland for de konsekvenser dette skaper i arbeids- og samfunnslivet. Denne delen av tilleggsdokumentet står i sterk kontrast til den grundige analysen av behovet for kandidater innen de rammete profesjonsutdanningene. Om Sandnessjøen kan vi lese at «Avviklingen vil ha begrenset betydning for lokalsamfunnet.» Om Nesna er det mer fyldige beskrivelser, men likevel vil dette ikke tjene som en troverdig analyse: «Nord universitet er en stor arbeidsgiver på Nesna. Av de foreslåtte endringene er det kun på Nesna at endringene har potensielt stor betydning for lokalsamfunnet. Konsekvensene for Nesna er vanskelig å vurdere før omfang av flytting eller pendling, eller hvor mange som ønsker å skifte arbeidsgiver, er klarlagt.» I kontrast til den grundige dokumentasjonen av behovene regionen har for kandidater, blir dette veldig overfladisk og kan vel strengt talt ikke kalles en konsekvensanalyse.

Nord Universitet sier de satser på Helgeland. I disse dager planlegges desentraliserte tilbud innen lærer og barnehagelærerutdanning på studiested Mo, som fortsatt skal reduseres til et mindre studiested. Campus Helgeland er nedlagt av Nord Universitet, og en dokumentert nedskalering av tilbud også på Mo siden inngangen av fusjonen har svekket troverdigheten til institusjonens angivelige satsning på regionen Helgeland. En desentralisert utdanning skal iverksettes på Mo, mens fagmiljøet på Nesna skal overføres til Bodø, står det i vedtak om ny struktur. Mangel på spesialrom er belyst, og planen er at undervisning som krever spesialrom skal legges til Campus Bodø. Å lansere en ny, desentralisert modell når søkertall på Nesna er i positiv utvikling, og husleieavtalen løper frem til 2029 er et eksperiment regionen Helgeland neppe vil være tjent med. Siden Nord Universitet har et treårig omstillingsprosjekt for avvikling av Nesna, bør det kunne lyses ut lærerutdanning og barnehagelærerutdanning også høsten 2020 på Campus Nesna siden tiden til å utvikle et godt og attraktivt tilbud på Mo trolig er for knapp innen en så kort tidsramme. Et eventuelt nullopptak eller et tilbud som ikke fremstår attraktivt for søkere, vil være katastrofalt for videreføring av lærerutdanningene der vi trenger kontinuitet for å dekke behovene Nord Universitet har dokumentert både grundig og godt. Leieavtalen på Nesna løper uansett fram til 2029, og både fagpersonell og lokaler er tilfredsstillende til å sikre kontinuitet. Søkertall og opptak høsten 2019 er ikke tatt med i grunnlagsanalysen som er gjennomgått, og er i en positiv utvikling som bør tas til etterretning.

Analysen av regionens behov for kandidater innen profesjonsutdanning og manglende konsekvensanalyse for øvrige samfunns- og arbeidslivforhold for de rammete vertskommunene Nesna og Sandnessjøen bør ses i sammenheng. Rapporten for ny studiestedstruktur har blitt kritisert for å mangle troverdighet, og konklusjonen min etter gjennomgangen av konsekvensanalysen som lå til grunn for nedleggingen vil være tilsvarende med Hanne Dyveke Søttars dom over rapport til ny studiestedstruktur: «Den er ikke verdt papiret den er skrevet på».

Kilde for innlegget:

Saksnummer 65/19: Fremtidig studiestedstruktur s. 305-355.

Kommentarer til denne saken