Gå til sidens hovedinnhold

«Ingen kvikk fiks for bedre samarbeid på Helgeland»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Helgelendingen)

Bør samarbeidet mellom kommuner på Helgeland bedres? Svaret på det er ja hos de aller fleste på Helgeland. Jeg har til gode å snakke med noen på Helgeland som ikke ønsker bedre samarbeid mellom kommunene i regionen.

Hva må konkret gjøres for å få til et bedre samarbeid? Stilles det spørsmålet blir det mer stille hos dem som er framme i media og taler for bedre samarbeid på Helgeland. Det skyldes nok at det finnes ingen kvikk fiks for å få til bedre samarbeid.

Bare så det er sagt: Jeg har heller ikke svaret på hvordan man skal gå fram for en gang for alle å oppnå bedre samarbeid. Dersom jeg hadde svaret, ville jeg lagt det fram for lenge siden. Men jeg har i mange år gjort meg noen tanker rundt det.

Kreves to parter for å starte en krig

En av tankene dreier seg rundt noe man av og til får høre: «Det må minst to parter til for å starte en krig». Det tror jeg stemmer. Men må det minst to parter til for å starte en krig, kreves det vel to parter for å oppnå fred og samarbeid – til og med på Helgeland. Kommer tilbake til det på slutten av dette leserinnlegget.

Kommunene må få kjempe for sine interesser

Nylig leste jeg en kommentar på nettsidene i en av avisene på Helgeland. Der var det en person som skrev at vedkommende var så lei av alt sytet om sykehus, skole og flyplass. Vedkommende mente at man på Helgeland måtte samarbeide i stedet for å kreve, kreve til sin egen kommune.

Min tanke etter å ha lest den kommentaren er: Skal en kommune la være å ivareta sine interesser og ikke kreve noe til seg selv, i håp om at det vil føre til bedre samarbeid på Helgeland?

Rana, flyplass og sykehus

Jeg skal ved denne anledningen ikke gå inn på hva andre kommuner på Helgeland foretar seg når det gjelder å kreve noe til sin egen kommune. Jeg holder meg til den kommunen jeg kjenner best, nemlig Rana kommune. Og flyplass-saken og sykehus-saken.

Skulle Rana kommune, for å bidra til bedre samarbeid på Helgeland, ha latt være å stille krav til sykehustjenestene i Rana i framtida når det gjelder prosjekt Nye Helgelandssykehuset? Selvfølgelig ikke.

Og når det viste seg at Fagerlia i Rana er det eneste stedet der det ligger til rette for å bygge en stor flyplass på Helgeland: Skulle da Rana av samme grunn ha latt være å jobbe for en realisering av den flyplassen? Selvfølgelig ikke.

Må tolerere mer

Man må tolerere i en kommune at andre kommuner noen ganger kjemper for å få det samme som dem. Og så må man tolerere at innbyggere i en kommune støtter kommunen i kampen gjennom å si sin mening offentlig. Det er heldigvis ytringsfrihet i landet vårt. Da må vi også tolerere at folk ytrer seg på litt forskjellig måte og med litt forskjellig språkbruk. I sakene om flyplass og sykehus overskrides etter min oppfatning ytringsfrihetens grenser der noen i sine ytringer griper til personangrep og hets mot dem som ikke er enig med ytreren, i stedet for å holde seg til sak.

En kommune må kunne få kjempe for seg og sine

Kommunene i regionen må få lov til å ivareta og kjempe for sin egen kommunes interesser. Det i seg selv ødelegger ikke muligheten for samarbeid på Helgeland, dersom da ikke aktivister i en kommune i og/eller utenfor de politiske miljøene i kommunen aktivt går inn for å hisse opp befolkningen i kommunene. Det gjennom offentlig å hetse og skape negative vrengebilder av andre kommuner som kjemper for å få det samme som deres egen kommune kjemper for. Noe som vil være egnet til å spre hat mellom befolkningsgrupper på Helgeland. Hat gir ingen grobunn for bedre samarbeid på Helgeland.

Gå videre med blanke ark etter kampen

Har to parter startet en kamp for å få det samme, må begge partene være aktivt med på å avslutte kampen og skape fred, som kan bidra til samarbeid på Helgeland om andre ting enn det kampen gjaldt.

I en kamp mellom kommuner for å få det samme, vil det før eller senere bli endelig avgjort hvilken kommune som får. Da må de kjempende kommunene legge ned stridsøksa, og legge bak seg den kampen som har vært, og gå videre med blanke ark for å samarbeide om andre tiltak. Det er kanskje ikke så enkelt gjort, men jeg mener det er fundamentalt og nødvendig for å få til framtidig samarbeid på Helgeland.

Andre løsninger?

Det ovenstående er mine tanker rundt hvordan man kan få til bedre samarbeid på Helgeland. Har noen andre tanker for å få til bedre samarbeid, er det interessant å få høre om det.

Gustav Arne Nyborg