(Helgelendingen)

Slutten for gammelt nett

Korona-pandemien har mer enn noe vist hvor viktig det er med et trygt og stabilt internett og tilgang til mobiltelefoni, uavhengig av hvor du bor i Norge. Statseide Telenor har over tid kommunisert at kobbernettet skal avvikles. Det har skapt stor bekymring og usikkerhet for mange. De fleste av dem eldre mennesker i distriktene.

Planene til Telenor har vært å klippe kobberkablene fra 1. januar 2022. Samtidig har selskapet vært tydelig på at ingen skal stå uten telefoni og internett når kobbernettet er historie. Men dette budskapet ble skikkelig klargjort først etter at flere sentrale politikere mer enn beordret Telenor til å sikre at de siste 50.000 menneskene her i landet som fortsatt har fasttelefon og internett via kobbernettet, har et relevant, trygt og godt alternativ.

Det er datoen for avviklinga av det 100 år gamle kobbernettet som er blitt liggende igjen som det etterlatte inntrykket, og det har skapt frykt og bekymring. Også mange på Helgeland har følt på denne usikkerheten, enten det er i Hattfjelldal, Grane eller Vefsn. Derfor er det bra at dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor i en kronikk i vår avis avviser enhver frykt for at noen skal bli uten telefon eller internett når kobbernettet fases ut. Utfasingen kan tidligst skje mot slutten av dette året. Først da vil alle de som i dag er avhengige av kobbernettet, ha et godt alternativ.

Vi har før på denne plass kritisert Telenor for å ha skapt usikkerhet og frykt med sin kommunikasjon ut mot offentligheten når det gjelder å ta i bruk moderne løsninger og legge ned kobbernettet. Det er på sin plass å rose Telenor for at de nå er tydelige på at frykten er grunnløs og at statsselskapet har alle i hele landet i sine tanker. Så forutsetter vi at løsningene som skal kompensere for kobbernettet holder høy kvalitet og er rigget for å håndtere kravene om et raskt og sikkert internett og mobiltelefoni. Ingen vil akseptere at distriktene blir stående igjen med B-løsninger, mens det er folk i byene som blir tilgodesett med A-løsningene.

I denne saken like fullt som i saker som dreier seg om grunnleggende samfunnskritisk infrastruktur som strøm, post og kommunikasjoner, er det hensynet til samfunnet og fellesskapet som skal veie tyngst, og ikke markedet. Dette er livsviktige tjenester der kostnadene skal deles på fellesskapet. Dessverre ser vi flere og flere eksempler på at det er markedskreftenes som rår grunnen. Det er de som legger premissene og som styrer utviklinga. Da er faren overhengende for at mange blir stående igjen med lua i hånda.

Ingen vil gå i demonstrasjonstog for et 100 år gammelt kobbernett, skriver Bjørn Amundsen i sin kronikk. Det tror vi han på, men samtidig minner vi om at svært mange vil protestere høylytt mot urett, og særlig urett som begås av de som har påtatt seg et ansvar for grunnleggende tjenester som skal dekke alle i hele vårt langstrakte land.

Les også

Ingen går i fakkeltog for å beholde et 100 år gammelt kobbernett - heldigvis