Gå til sidens hovedinnhold

"Ja, jeg forstår at sannheten svir"

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Helgelendingen)

Jeg har tidligere skrevet et leserinnlegg med temaet hvorfor noen sykehusdebattanter og skribenter i Rana skriver spesifikt om Helse Nord og Helgelandssykehuset i Sandnessjøen. https://www.ranablad.no/hvorfor-skrives-det-om-helse-nord-og-sykehuset-i-sandnessjoen/o/5-42-885613 Reaksjonene etter dette innlegget lot ikke vente på seg. Sykehusprosessen på Helgeland engasjerer mange mennesker i regionen.

Jeg har ikke problemer med å kunne skjønne at disse reaksjonene kommer. Jeg skjønner det veldig godt.

Det alvorlige som nå er i ferd med å skje i sykehusprosessen på Helgeland er at Helse Nord omtolker tidligere helseminister Bent Høies vedtak. I den hensikt å kunne overføre både økonomiske midler og medisinske tjenestefunksjoner fra Helgelandssykehuset i Mo i Rana til det sykehuset som er vedtatt av den samme tidligere helsestatsråden å skulle være «hovedsykehus» i Nye Helgelandssykehuset:

Helgelandssykehuset i Sandnessjøen.

«Problemet» her er begrepet hovedsykehus – som Helse Nord stadig roter med -, størrelsen på de to akuttsykehusene som er vedtatt, hva videreutvikles vil si og ikke minst hva som skal være hvor ved de to akuttsykehusene. Der det ene ikke er vedtatt å skulle være hverken noe større eller mindre enn det andre. Og heller ikke at ett av dem skal ha de fleste fagmedisinske tjenestetilbud.

Forrige helseministers vedtak sier hverken noe om eller av dette.

Skribenter i Rana har, etter hvert som mindre bra saksforhold har dukket opp underveis i prosessen, påpekt disse i tur og orden i avisinnlegg. Hva er det disse skribentene i Rana skriver som gjør at voksne mennesker sør i regionen til tider går så til de grader «av skaftet»?

Kort og brutalt: Det er beskrivelser av en sykehusprosess på Helgeland som ikke er langt fra å havarere.

Hvis Helse Nord får fortsette med det renkespillet som de nå har lagt seg på kan sykehuset i Mo i Rana bli nedbygd eller i verste fall forsvinne. Solide fagmedisinske miljø bygd opp over mange år kan smuldre opp. Ved at fagfolk forsvinner både fra Rana og fra hele helgelandsregionen. Årsakene til dette vil da være Helse Nords håndtering av sykehusprosessen på Helgeland. Taperne her blir følgelig hele regionen Helgeland med alle sine innbyggere.

Ifølge den forrige helseministeren skal sykehuset i Mo i Rana «utvikles videre». Ikke nedbygges. Eller nedlegges.

Dette er det sykehusdebattantene og skribentene i Rana skriver om. En skakkjørt sykehusprosess.

Saksforholdene som er kommet frem i disse innleggene har vært triste, uverdige og opprørende. Reaksjonene hos innbyggere i norddelen av regionen på disse er også tristhet, opprørthet og oppgitthet. I sørdelen reageres det på en litt annen måte: Der går debattanter i skyttergravene. For slik er det ikke! Dette er ikke tilfelle!! Og for hver gang disse går fri for saklige argumenter i diskusjoner går det over til å bli personlig.

Jeg forstår at de som gjør dette reagerer sånn. Jeg forstår at sannheten svir. For det er nettopp DET innleggene forteller om. Den triste sannheten om den skakkjørte sykehusprosessen på Helgeland.

Og sannheten – den beviselige og dokumenterbare sannheten - i prosessen er (fortsatt) følgende:

1.) Den ene sykehusfaglige utredningen som BURDE telle mest er den eksterne ressursgruppens med sine konklusjoner. Vi er ikke nok innbyggere på Helgeland til to store akuttsykehus. Og ett sykehus på Helgeland kan bare ligge ETT sted i regionen: I Mo i Rana. Hvis ikke Helgelandssykehuset i Mo i Rana blir utviklet videre som dette skal etter helseministerens vedtak, forsvinner fagfolk fra Helgeland. Disse vil forlate hele regionen. Bløtdelskirurger, ortopeder, gynekologer med flere.

2.) I aller verste fall kan vi bli stående uten sykehus i det hele tatt. Der det før var sykehus. Kun med fire DMS.

Er det dette Helse Nord ser for seg og ønsker seg?

At det til slutt for fremtiden bare skal være DMS på Helgeland?

At vi ikke skal ha sykehus?

At Helgeland til syvende og sist må importere alt av nødvendig og trengende fagmedisinsk personell?

Som kanskje eventuelt også skal pendle mellom fire DMS i regionen?

3.) Miljøer i sørdelen av helgelandsregionen har aldri akseptert tosykehusmodellen. Til tross for at Rana ikke bare tenkte på seg selv og gikk mot ressursgruppens konklusjon. Sykehuset i Mo i Rana skulle legges ned. Rana greier seg med et DMS. De kan få et «super-DMS». Hva nå DET enn er.

4.) Sørdelen av regionen har det meste av prehospitale tjenester. Flest redningsbåter, i tillegg til helikopterbasen. Akkurat HER er Rana «utkanten» i regionen. Og bare her.

5.) Nord-Helgeland slutter ikke i sentrum i Mo i Rana. Men for det er Mo i Rana det geografiske stedet i hele regionen. Der de fleste vil nå frem til et sykehus i løpet av den såkalte «gyldne time».

6.) Helse Nord RHF har i sykehusprosessen vært klart partisk i favør av sykehuset i Sandnessjøen.

7.) Helse Nord RHF har opptrådt uprofesjonelt i sykehusprosessen på Helgeland.

8.) I Helse Nord RHF er det ikke ønskelig med fokus på feilbehandling. Som bare kan føre til èn ting: Forbedringer. Som igjen fører til en bedre pasientsikkerhet. Som er det aller viktigste ved alle sykehus.

9.) Styresammensetningen i Helgelandssykehuset HF pr. nå i dag gjør at sykehusprosessen på Helgeland ikke blir ordentlig og skikkelig.

10.) Som et resultat av Helse Nords håndtering av sykehusprosessen på Helgeland opplever vi allerede nå en pasientflukt. I tillegg ikke minst sterkt nedsatt tillit til og omdømmesvikt for Helse Nord. Dette kan bli enda verre i fremtiden.

Til slutt en presisering:

Nei, jeg er ikke «bare negativ» i mine «skriverier». Hvis jeg derimot i et «skriveri» eventuelt skulle ha tatt for meg like mye alle uverdige og ødeleggende enkeltforhold i sykehusprosessen på Helgeland som kunne ha vært gått inn i, så kunne dette for det første fort ha blitt et veldig langt innlegg. Da kunne jeg også fort ha blitt rimelig negativ på ordentlig. Helse Nord og Helgelandssykehuset i Sandnessjøen måtte da også ha vært skrevet om. Dessverre da også negativt i flere sammenhenger.

Og som sagt: Ja, jeg forstår at sannheten svir. Og SKULLE vi om x antall år få oppleve og sitte igjen med fire DMS på Helgeland, så kan det ikke skyldes på Rana her. Men på enkelte aktører i sørdelen av helgelandsregionen. I tillegg til Helse Nord. Dette er en del av den triste sannheten om sykehusprosessen på Helgeland.

Ståle Paulsen, Mo i Rana