Nå kommer de snart. Avisartiklene om de flinke og hardtarbeidende ungdommene som går ut av videregående skole med bare seksere på vitnemålet sitt. Disse elevene fortjener all oppmerksomheten avisene gir dem, og jeg syns det er kjempeflott at det skrives om dem. Jeg ønsker ikke å ta noe fra disse elevene, og jeg stiller meg gjerne i køen av gratulanter. Det er likevel en gruppe elever som jeg syns fortjener litt mer oppmerksomhet. Jeg vil gi denne gruppa en liten hyllest gjennom å fortelle historien om Linn, som jeg var lærer for da hun startet på studieforberedende for noen år siden.

(Linn heter egentlig ikke Linn, og hun har sagt ja til at jeg får fortelle denne historien.)

Da Linn startet i første klasse var jeg hennes kontaktlærer. Under oppstartssamtalen jeg hadde med henne første skoleuke, fortalte Linn at hun var usikker på om hun hadde valgt riktig da hun valgte studieforberedende. Hun fortalte også åpent om at hun i perioder syntes livet kunne være fryktelig vanskelig. Det hadde rett og slett vært perioder der det hendte ting i livet til Linn som ikke hadde vært så enkle å håndtere.

Linn var ei jente som hadde svært liten tro på seg selv, og som hadde problemer med å se at hun skulle klare å komme seg gjennom tre år med videregående opplæring. Vi som var voksne rundt henne, så ei fantastisk jente med massevis av ressurser, som jobbet og sto på selv om det ikke ble så mange toppkarakterer. Hun var den første til å trå støttende til når andre elever i klassen opplevde større eller mindre kriser i sine liv. Linn var ei jente alle ble glade i.

Et par måneder ut i skoleåret var Linn en dag borte fra skolen, men mot slutten av en time banket det på døra til klasserommet, og der sto hun og sa at hun måtte snakke med meg. Jeg skjønte at det var noe, så jeg ba klassen om å jobbe videre på egen hånd de siste minuttene og satte meg ned sammen med Linn. Hun fortalte at hun trodde hun kom til å slutte på skolen. Alt var så vanskelig. Hun følte ikke at hun fikk med seg noen ting i undervisningen og at omtrent alle fagene var for vanskelige for henne. Jeg ba henne om å prøve litt lenger. Prøve å fullføre det første året, og så eventuelt gjøre et nytt valg før neste skoleår. Jeg sa at vi så gjerne ville ha henne i klassen vår og at vi lærere skulle gjøre det vi kunne for å hjelpe og støtte henne. Men jeg trodde innerst inne at hun allerede hadde bestemt seg, så jeg gikk til min nærmeste kollega og sa at jeg var sikker på at Linn kom til å slutte på skolen innen kort tid.

Linn sluttet ikke. Hun fortsatte å jobbe og stå på, selv om det ikke ble så mange toppkarakterer. Hun fortsatte å være en voldsom ressurs for klassen og klassemiljøet. Det kom fortsatt perioder der Linn syntes livet var ekstra vanskelig, men hun fullførte året. Og hun gjorde ikke noe nytt valg. Linn fortsatte på studieforberedende, og jeg var faglærer i ett av fagene hennes også det andre året. Da hun begynte i tredje klasse hadde jeg henne ikke lenger som elev, men jeg hilste ofte på henne i korridorene og satte meg av og til ned og snakket med henne. De tunge periodene var der fortsatt, men de var færre og mindre tunge enn før.

Da Linn på skolens avslutningsdag det året, sto bunadskledd sammen med klassen sin og mottok vitnemålet sitt etter å ha fullført videregående, hadde jeg mitt stolteste øyeblikk som lærer. Den jobben Linn gjorde de tre årene for å få vitnemålet sitt, fortjener akkurat like mange spaltemeter som de som får bare seksere.

Jeg tror det er mange «Linn» der ute i den norske skolen. Derfor ville jeg fortelle denne historien. Jeg tror det er mange jenter og gutter som kan kjenne seg igjen i deler av Linns historie, og jeg ønsker å hylle dere. Dere får ikke så mye applaus og oppmerksomhet som dere fortjener for den jobben dere gjør. Jeg skulle ønske hver og en av dere kunne få en egen hyllest i avisene. Men siden jeg neppe klarer å få til det, så hjelper det kanskje å vite at vi som jobber i skolen ser dere, og er superstolte av dere. Bra jobbet!

Tusen takk til «Linn» for at jeg fikk lov til å dele historien din. Jeg heier fortsatt på deg.