Kanskje vil 1.mai få en enda sterkere funksjon nettopp på grunn av de krevende tidene vi er inne

Av
DEL

LederDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. (Helgelendingen) Spesielt for merkedag

I dag er det 1. mai. Arbeidernes internasjonal kampdag vil for første gang siden krigen være rammet inn på en helt spesiell måte på grunn av koronapandemien. Borte er togene og langt på vei parolene. Årets dag vil bli feiret i små sammenkomster og for noen på digitale plattformer.

Men dagens viktige rolle i den norske samfunnsdebatten vil bestå. Kanskje vil den få en enda sterkere funksjon nettopp på grunn av de krevende tidene vi er inne i med rekordmange som står uten arbeid. Ikke minst vil talene og de viktige politiske budskapene også i år få en bred plass i offentligheten. Det er helt på sin plass, og vi som jobber i media vil føle et helt spesielt ansvar for å speile det som skjer og formidle engasjementet.

Kampdagen har gjennom årene vært gjennom en stor utvikling. Vi våger påstanden om at 1. mai har fått sin renessanse først og fremst fordi de politiske budskapene i de siste årene i større grad har dreid seg om å verne om vanlige folks hverdag enn om mer internasjonale, og for mange, noe perifere problemstillinger.

Fortsatt løftes internasjonal solidaritet høyt opp som politisk tema. Det er helt på sin plass og en tradisjon som det må vernes om. Samtidig er dette blitt en viktig dag for lokalsamfunn som kjemper for sine tilbud, og at befolkningen i byer og på bygda også i framtida skal kunne leve gode og trygge liv. På den måten er dagen kommer nærmer folk. På mange måter kan dagens viktighet måles i lengden på 1. maitogene. Felles for de aller fleste samfunn er at togene blir lengre og lengre. Enten vi kjemper for flyplass, sykehus, et trygt arbeidsliv eller sosiale goder. Det er alle tema som berører folk på Helgeland i stor grad, som engasjerer og som vi alle opplever som viktig.

Derfor tror vi at 1. mai også i framtida vil være dagen da man manifesterer hva som er viktig for den enkeltes lokalsamfunn, samtidig som vi sammen kan sende tydelige signaler til politiske myndigheter om hva som er det viktigste når politiske prioriteringer skal gjøres. For noen har det likevel gått sport i å understreke at dette først og fremst er en fridag som skal brukes til hagestell, båtpuss og andre hobbyer. Men samfunn har aldri utviklet seg i særlig grad basert på den enkeltes dyrking av fritidssysler. Fra noen politiske retninger har det også gått sport i å påpeke hvilken unyttig dag dette er fordi det ikke er arbeidsdag men en offentlig høytidsdag. Dem om det.

Vi for vår del mener 1. mai har sin åpenbare berettigelse. Først og fremst fordi den i større grad enn før løfter fram verdien av solidaritet, og at vi alle har ansvar for å skape gode og livskraftige lokalsamfunn. Dernest fordi vi også roper ut hva som er viktig for folks trygghet.

Men årets 1. mai vil uansett bli en helt spesiell dag. På sikt tror vi det vil styrke dagens egentlige hensikt – kampen for gode samfunn der alle mennesker yter etter evne og får etter behov.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken