Kraftige reaksjoner på endringer i domstolssystemet

PRESSEKONFERANSE: Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) holder pressekonferanse om domstolstrukturen mandag ettermiddag. Fra venstre: Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) , Distrikt- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H), barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF)  og  klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) vil også være til stede.

PRESSEKONFERANSE: Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) holder pressekonferanse om domstolstrukturen mandag ettermiddag. Fra venstre: Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) , Distrikt- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H), barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) vil også være til stede. Foto:

Av

Regjeringen vil opprettholde alle rettssteder i Norge, men slå sammen rettskretser, opplyser Justisdepartementet. – Et stort tap, sier Senterpartiet.

DEL

– Vårt utgangspunkt er at vi trenger domstolene tilgjengelig for alle som trenger det, slik at de kan få prøvd sine saker innen rimelig tid, og slik at domstolene kan fatte riktige avgjørelser uansett hvor man bor i landet vårt, sa justisminister Monica Mæland (H) på en pressekonferanse mandag ettermiddag.

Justisdepartementet kommer isteden med et alternativt forslag. Forslaget går ut på en struktur der alle rettsstedene opprettholdes, og i praksis styrkes, mens rettskretsene, altså domstolenes geografiske virkeområde, blir slått sammen.

Mæland trekker fram Sogn og Fjordane-modellen og refererer til at Sogn og Fjordane tingrett ble etablert da Sogn tingrett og Fjordane tingrett slo seg sammen 1. juli 2017.

De to tingrettenes rettssteder ble opprettholdt etter sammenslåingen. Tingretten har bemannede rettssteder i Førde og Sogndal, og et ubemannet på Nordfjordeid.

– Skuffet

Forslaget fra regjeringen innebærer et kutt fra 60 til 22 rettskretser, og nærmere to av tre sorenskrivere kan bli fjernet. Det skuffer Lokalsamfunnsforeningen, som reagerer sterkt på forslaget, skriver Nationen.

– Det kommer til å forsterke den sentraliseringa som vi ser innenfor veldig mange institusjoner nå, sier styreleder Ole Gustav Narud i lokalsamfunnsforeningen.

Også Senterpartiet reagerer kraftig på regjeringens forslag.

– Jeg er sjokkert over at de går så langt, jeg trodde ikke de ville gå for en så stor sentralisering igjen. Det er et stort tap at regjeringa støtter forslaget til Domstolskommisjonen, sier Senterpartiets Emilie Enger Mehl, som sitter i Stortingets justiskomité.

Ville kutte 38 tingretter

Den regjeringsoppnevnte Domstolkommisjonen foreslo i høst å redusere antall tingretter fra 60 til 22 ved å gjennomføre en rekke sammenslåinger.

Kommisjonen mener at det bør foretas en kraftig sentralisering av domstolene i samtlige fylker. En rekke små tingretter ble derfor foreslått slått sammen med andre og i hovedsak samlet i større byer.

Fakta om domstolsreformen

* Dagens domstolsstruktur består av 60 tingretter med 69 rettssteder og 34 jordskifteretter. I tillegg kommer seks lagmannsretter og Høyesterett.

* De fleste rettsstedene utgjør samtidig en rettskrets, det vil si det geografiske området som domstolen dekker. Noen få rettskretser har flere rettssteder.

* Domstolkommisjonen leverte sin innstilling til regjeringen i oktober i fjor. Den går inn for å ha færre, men større rettskretser og redusere antall rettssteder fra 60 til 22 (27 med underavdelinger). Ifølge kommisjonen vil dette gi betydelige besparelser på grunn av reduserte leie- og vedlikeholdskostnader.

* Regjeringen har landet på et alternativt forslag. De ønsker samme antall rettskretser som Domstolkommisjonen, men å ha flere rettssteder i hver, i alt 65.

* Forslagene blir nå sendt samlet på høring. Høringsfristen er satt til 2. mai.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken