Grunnet pandemiens utbrudd har det nå vært i overkant av to år siden grunnleggerne sist var på besøk på Brobyggerstiftelsens senter i Manila.

– Det var utrolig fint å være tilbake, men vanskelig å høre alle historiene om de som ble rammet og de som ble forhindret fra å gå på skole, skaffe seg inntekter for å trygge seg selv og sine. På senteret var ungene i godt hold, men preget av å ha måttet være innendørs det meste av de siste to årene.

Gatebarn

I dag er 60 barn knyttet til Brobyggerstiftelsens senter i Baclaran i Manila.

– 15 av barna bor hos oss. 11 går i vår barnehage, og 34 barn bor enten i slumområde, r eller på gata. I tillegg har vi 16 ungdommer og voksne som mottar ulik hjelp til utdannelse og helsehjelp. Siden vi var her sist har vi møtt 15 nye klienter, mens noen har enten flyttet eller droppet ut av ulike årsaker.

Han beskriver at barna som går i barnehagen trives svært godt. Alle 11 er gatebarn.

– Det at de får noen timer i barnehagen med næringsrik mat, lek og læring, omsorg og hvile tror jeg er veldig viktig for videre utvikling.

Får hjelp til inntekt

Bastesen sier at når de sammenlikner situasjonen fra 2008 fram til i dag så ser de stor endring.

– Du møter svært få barn i området vårt som tigger på gaten, er skitten eller syke. Våre sosialarbeidere er stadig ute og møter nye familier som av ulike årsaker har kommet til Baclaran. De som bor og arbeider i området kjenner godt til oss, og vil tipse oss om nye familier som har tatt opphold i området.

Brubyggerstiftelsen hjelper imidlertid ikke bare barn. Også de voksne trenger assistanse.

– Vi har de siste årene kjørt mange kurs og opplæringer på foreldre. Alt fra bilsertifikat til kurs i skjønnhetspleie for å gi dem flere muligheter for arbeid.

– Mange ganger er det vanskelig å ikke minne folk på om hvor heldige vi faktisk er som er født i Norge. Barn og unge her nede er svært fokuserte på skolegang. Dette fordi de vet at det er svært vanskelig å klare seg uten utdannelse. Det er ingen madrasser å lande på her om du faller.

Fått hjelp siden hun var to

På senteret er det tre søsken som i dag får hjelp. Lenlen (14), Bernie (13) og Jason (12). Lenlen har vært hos Brobyggerstiftelsen siden hun var bare to år.

– Lenlen er babyen på hovedbildet. Bildet er delt mer enn 5 milliarder ganger på internett. Hun og hennes to yngre brødre bor i dag hos oss. Elisabeth, den eldste på bildet er dessverre ikke en av våre klienter lenger, hun har valgt livet på gata, og har nå nylig fått en liten baby.

Sammen med faren brukte de å leite i søpla bak KFC og Mc Donalds for å skaffe mat til familien. De er til sammen seks søsken, og bodde i en sykkeltaxi sammen med foreldrene sine.

– Lenlen synes det er vanskelig å forestille seg å flytte tilbake til gata. Faren bor fremdeles i sykkeltaxien og kommer innom hver dag, men ungene ønsker seg ikke tilbake. De savner uansett å være sammen med familien, selv om det var vanskelig.

Har ambisjoner

På senteret har Lenlen fortalt at da hun begynte på skolen, men fremdeles bodde på gata, så ble hun ofte ertet, fordi hun ikke hadde et hus å bo i, og gikk med skitne klær. I dag har hun mange venner og trives på skolen.

– Da de fikk flytte inn i det nye senteret i 2017 fikk de en egen seng å sove i. Lenlen ble veldig glad for akkurat dette, hun hadde aldri hatt sin egen seng eller et skap å ta tingene sine i. Jason syntes det var fint å få gå på skolen, og få spise skikkelig mat. Bernie forteller at han har fått mange venner på skolen, og at han er ganske populær.

Lenlen drømmer om å utdanne seg til kaptein, og seile over hele verden. Jason har lyst til å bli astronaut. Hvis ikke det går, så vil han jobbe i kystvakten. Broren Bernie har lyst til å bli profesjonell basketballspiller.

Vil til bygda

Tanken nå er å flytte senteret ut av byen. Til et liv på «bygda» der alle barna på senteret kan vokse opp i trygge omgivelser, og puste inn ren luft. Roger Bastesen, Nelson Ciano og leder for senteret Rose har derfor vært og sett på flere tomter som har gangavstand til skole, og som er et område med masse palmer, er frodig og rolig.

– Dette vet jeg blir en realitet, men jeg har ikke noe tidsperspektiv. Leieavtalen på bygget hvor vi har senteret i dag utløper i 2026. På det tidspunktet tenker jeg vi har startet byggingen på landsbygda, Vi er nødt til å øke inntektene våre for å realisere dette, men vi er i gang med å få flere faste givere, så det tror jeg vil gå greit.

– Planen er å fremdeles ha et senter i Manila, men flytte mye av aktiviteten og familiene som kan flyttes. I Manila vil det fremdeles jobbes mot de på gata, utdanning og veiledning og eventuelt videreføring til det nye prosjektet. Senteret i Manila blir skalert ned, men ikke lagt ned.

Kan ikke berge alle

Bastesen sier videre at det er flere hundre barn og voksne som opp gjennom årene har fått hjelp via stiftelsen.

– Flere av ungene har fullført skolegang og er i arbeid. Noen har fått seg arbeid i området med å drive sykkeltaxi, selge varer eller jobbe for gateselgere, og legger til:

– Vi klarer dessverre ikke berge alle, og dette er vi klare over, så det er ofte vi blir skuffet og fortvilet over at tiltakene ikke har virket, men sånn er det av og til dessverre.

Trygt sted

– Barna er trygge hos oss. Vi har i utgangspunktet 14 sengeplasser men har 16 inne nå. En av dem er en ung mamma med en liten baby. Om man blir gravid som ung er det svært vanskelig å fullføre utdanning og sikre seg en tryggere framtid.

Farene ved å vokse opp i fattigdom i et land som Filippinene og en millionby som Manila er nemlig veldig stor.

– Alt ved hjelp av et «lite» loppemarked i Sandnessjøen.

– Ja, det som er ganske unikt synes vi er at vi klarer å holde loppemarkedet åpent seks dager i uken gjennom hele året. Vi har verdens beste frivillige, og uten dem, så hadde ingenting av dette vært mulig, sier Roger Bastesen.

En liten kattunge ble funnet i en pose i en søppeldunk utenfor senteret. Katten har siden den gang bodd på senteret, og lider ingen nød.