Gå til sidens hovedinnhold

Les hele brevet fra enhetsdirektør Berg her

Artikkelen er over 1 år gammel

Bakgrunn

Helgelandssykehuset Sandnessjøen har siden 2017 vært med i et kvalitetssikringsprosjekt som ble initiert av det gastrokirurgiske miljøet ved UNN Tromsø. Dette prosjektet inkluderte både små og store sykehus i Helse Nord. Målet var å sikre og heve kvaliteten på behandling av tykktarmskreft. Dette var en retrospektiv studie der man så på en rekke kvalitetsindikatorer, samt samarbeid på tvers av sykehusene. Studien er omfattende og registrerer over 30 ulike kvalitetsparametere. Gastrokirurger fra Tromsø har vært i Sandnessjøen og stått side om side med våre kirurger som ledd i dette kvalitetssikringsprosjektet

Det er viktig at vi lærer av hverandre, og at vi slipper andre fagfolk inn for å se på om det er noe vikan gjøre annerledes og for å gjøre det bedre. Å bli vurdert på denne måten kan være vanskelig,men som fagfolk har alle ett felles mål som vi jobber mot hver eneste dag: Pasientsikkerhet. I 2014 startet vi å bruke gastrokirurger fra UNN Tromsø som vikarer. Dette var en bevisst strategi fra vår side. Vi ønsket å få ekstern tilbakemelding på vår egen kvalitet, samt faglig stimulering fra vårt universitetssykehus.

I medieutspill fra foretaksledelsen kan det se ut som at vi begynte med kvalitetsarbeid i 2017.Kvalitetsarbeid har vi drevet med i mange år, også innenfor tykktarmskirurgi. I 2016 mottok vi forbedringspris fra Helse Nord for pasientsikkerhet, og i 2018 mottok vi ny forbedringspris for utviklingen av akuttmedisinske systemer.

Kirurger i Norge samles hvert år til et felles faglig møte, kirurgisk høstmøte. Under kirurgiskhøstmøte -19 ble abstrakt fra kvalitetssikringsprosjekt tykktarmskreft presentert og høstet anerkjennelse. Studien viser at det er god kvalitet på kirurgien som gjøres på alle sykehusene i Helse Nord, og der er ingen forskjeller på små og store sykehus. Studien strekker seg over 2 år;2017 og 2018.

Vi har vært trygge på at vi har levert kvalitet gjennom mange år, og fikk det bekreftet gjennomdenne studien. HSYK Sandnessjøen fortsatte med registreringen også i 2019, så vi visste at vi gjorde det bra og hadde god kontroll på tallene våre.

Når foretaksledelsen stengte all planlagt tarmkreftkirugi på dagen i Sandnessjøen, var den offisielle forklaringen at det handlet om pasientsikkerhet. Det er mange grunner til at vi ikke tror på det

Gammelt nytt

Årsrapport tykk- og endetarmskreft 2018 ble utgitt i sept-19, og foretaksledelsen var godt kjent med rapporten og innholdet i den rett etter utgivelsen. Fagsjef HSYK refererer til Årsrapport 2018 i sitt notat om kreftkirurgi som hun skrev på oppdrag fra prosjektdirektør 2025 som en del av styresak HSYK 2025 i nov-19. I sitt notat om kreftkirurgi kommenterer fagsjefen riktignok ikke den aktuelle tabellen som viser 100 dagers mortalitet, men fagsjefen kommenterer andre tabeller i rapporten som operasjonsvolum og 5 års metastasering, og bruker tallene fra kvalitetsregisteret som begrunnelse for at kreftkirurgien på Helgeland må samles. Fagsjefen har altså gått aktivt inn i rapporten og sett på tall for Helgelandssykehuset for flere måneder siden forut for stengingen. Fagsjefen er ikke bare«gjort kjent» med rapporten, som fagsjefen selv sier til media.

Det er vanskelig å forstå at fagsjef, som professor i pasientsikkerhet, sitter på denne informasjonen i månedsvis og deretter råder administrerende direktør til å stenge operasjonsvirksomheten i Sandnessjøen på dagen fordi pasientsikkerhet går foran alt.

Planlagt samling av kreftkirurgi på Mo i Rana første halvår

Fagsjefens notat om kreftkirurgi var også bakgrunnen for et skypemøte 26/11-19. Det var fagmiljøet i Sandnessjøen som krevde et snarlig møte etter å ha lest styresaken som ble offentliggjort et par dager tidligere. Med seg i skypemøtet hadde fagsjefen prosjektdirektør 2025 og medisinsk direktør. Grunnen til at fagmiljøet i Sandnessjøen krevde et møte var at fagsjefen hadde skrevet notatet om kreftkirurgi og kommet med sine anbefalinger uten å ha hatt noen form for kommunikasjon med fagmiljøet i Sandnessjøen. På dette tidspunktet hadde hun meldt forfall til 2 planlagte møter hvor vi skulle presentere enheten og kvalitetsarbeidet vårt, og hun hadde heller aldri vært på sykehuset i Sandnessjøen. Ettersom vi syntes notatet om samling av kreftkirurgi var kort og hadde vesentlige mangler, var det viktig for oss å få tatt en felles gjennomgang. I skypemøtet ble fagsjef, prosjektdirektør og medisinsk direktør informert om flere viktige forhold knyttet til tallene fra kreftregisteret.

  • Tallene fra kreftregisteret er små, og da vil selv små variasjoner gi store prosentviseutslag

  • Vi har stor andel av akutte operasjoner (pasienter med uoppdaget, langtkommetsykdom innlagt pga magesmerter) som gir utslag på både sykelighet og dødelighet

  • Vi har stor andel av pasienter med høy alder og annen sykdom, som gir utslag på både sykelighet og dødelighet

  • Vi har hentet ut data fra kreftregisteret for å se på hvor pasienter bosatt på Helgeland blir operert for tykktarmskreft, og ser at pasienter som får påvist tykktarmskreft i Mosjøen i stor grad blir henvist til planlagt operasjon på Mo i Rana, mens pasienter fra Mosjøen som blir akutt syke pga uoppdaget, langtkommet kreft blir innlagt i Sandnessjøen, det vil si det er en seleksjon av pasientene.

  • Vi har deltatt i et regionalt kvalitetsprosjekt om tykktarmskirurgi i Helse Nord, hvor alle operasjoner i perioden 2017-2018 er gjennomgått uten at det er funnet signifikante forskjeller mellom sykehusene

Denne informasjonen fikk fagsjef, prosjektdirektør og medisinsk direktør muntlig og skriftlig i skypemøtet 26/11. De fikk også tilsendt informasjonen på mail i etterkant av møtet. Fagsjef videresendte denne informasjonen til AD.

Foretaksledelsen var derfor godt informert om både bakgrunnen for avvikende tall i kreftregisteret, men også om gjennomført kvalitetsprosjekt på tykktarmskreft og dokumentasjon på god kvalitet for årene 2017-2018.

Det kom frem i møtet at foretaksledelsen planla å samle kreftkirurgien i løpet av første halvår 2020,når renoveringen av operasjonsstuene på Mo i Rana var ferdig. Begrunnelsen var at Helse Nordønsket sentralisering av kreftkirurgien, og hvis HSYK ikke gjorde noe raskt, ville vi miste kreftkirurgien helt i foretaket.

Hvorfor agerte foretaksledelsen den 9/1-20?

Som vi viser til i vår tidslinje var foretaksledelsen godt informert om våre tall samt vårt kvalitetsarbeid de senere år. Det er derfor ikke til å forstå hvorfor de stengte elektiv kreftkirurgi i HSYK Sandnessjøen den 10/1. I tillegg til at foretaksledelsen ble godt informert høsten-19 ble de itillegg informert på nytt torsdag ettermiddag den 9/1 samt fredag formiddag den 10/1. På torsdags ettermiddag den 9/1 ble enhetsdirektør i Sandnessjøen oppringt av prosjektdirektøren og fikk informasjon om at de hadde planlagt stengingen.

I møte med foretaksledelsen den 10/1 rettet administrerende direktør skarp kritikk mot enhetsdirektøren for at Sandnessjøen ikke hadde kommunisert hverken tall eller tiltak til medisinsk direktør. Prosjektdirektør hadde kvelden før ringt til avdelingsleder kirurgiske leger der han ga råd om å være stille og ikke si så mye på møte da dette først og fremst var en sak mellom direktørene. Således forstår vi i ettertid hvorfor de agerte den 9/1, men dette handlet etter vår mening ikke om pasientsikkerhet

Dialog

I løpet av det 40 minutter lange møtet som prosjektdirektøren innkalte til fredag 10/1, der kreftkirugien ble suspendert, opplevde vi ikke at var pasientsikkerhet som stod i fokus. Det ble snakket mest om at det som stod på Facebook ble fanget opp i media, det var allerede kjent på stortinget, det kunne bli sak i Stortingets spørretime, det ville bli departement-mat, Høie ville få vite det og vi risikerte at Helse Nord tok kreftkirurgien helt bort fra Helgelandssykehuset. Derfor måtte de agere. I dette møtet forsøkte vi igjen å vise til bakgrunnen for tallene og for kvalitetsprosjektet vi har deltatt i de siste årene som viste at vi holder god kvalitet. Vi opplevde at foretaksledelsen ikke var interessert i å høre om noe om dette, tvert i mot argumenterte de med at det ikke spilte noen rolle hva vi visste og hva vi hadde holdt på med, ettersom det ikke var kommunisert til medisinsk direktør. Det er dette foretaksledelsen kaller dialog.

Akutte operasjoner kan fortsette

Når foretaksledelsen besluttet å suspendere kreftkirurgien med øyeblikkelig virkning, av hensyn til pasientsikkerhet, ville de at vi allikevel skulle operere den første pasienten på programmet uken etter pga usikkerhet om kapasiteten på Mo i Rana. Det er vanskelig å forstå at vi av hensyn til pasientsikkerhet ikke får operere tirsdag og onsdag, men foretaksledelsen mener det er greit å operere på mandag. Våre kirurger og kolleger skal ikke utsettes for den påkjenningen det er å operere når foretaksledelsen har besluttet at de ikke har tillit til vår kvalitet og kompetanse. Det som gjør det enda vanskeligere å tro på forklaringen om at dette handler om pasientsikkerhet, er at suspenderingen kun gjaldt planlagte operasjoner. Det er godt dokumentert at risikoen ved akutte operasjoner er mange ganger høyere enn ved planlagte operasjoner. Iflg Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykk- og endetarm er mortaliteten (dødeligheten) ved akutt operasjon 10-25%. Igjen, det er vanskelig å forstå at dette handler om pasientsikkerhet.

Ingen plan for oppfølging av hverken pasienter eller ansatte

Fredag ettermiddag den 10. januar besluttet foretaksledelsen i HSYK umiddelbar stenging av elektiv kreftkirurgi i Sandnessjøen. Foretaksledelsen hadde ingen plan for hvordan dette skulle kommuniseres til pasientene. De hadde heller ikke en plan for hvordan ansatte skulle ivaretas.Stengingen påførte pasientene og de ansatte en stor merbelastning.

Tidslinje

Vi har mye dokumentasjon på at vi har forsøkt å komme i dialog med fagsjef. Vi har også mye dokumentasjon på at vi har jobbet regelmessig med kvalitetsarbeid, og at vi tar pasientsikkerhet på alvor. Foretaksledelsen var godt informert om dette. I tillegg har vi dokumentasjon på at foretaksledelsen i flere måneder har planlagt å samle kreftkirurgien på Mo i Rana, uavhengig av hva slags vedtak det blir i 2025-saken. Vi har laget en tidslinje som gir oversikt over både vårt arbeid med tykktarmskreft og vår kommunikasjon med fagsjef, prosjektdirektør og medisinsk direktør.Å stenge en hel virksomhet på dagen uten grunnlag er ikke til å forstå. Vi er uenige med foretaksledelsen om at det var nødvendig. Det skapte usikkerhet hos våre pasienter, generelt i befolkningen og hos de ansatte.

Med vennlig hilsen

Rachel Berg

Kommentarer til denne saken