Hva nå, Rana kommune og Nordland fylkeskommune?

GERILJALEDER: Line Rønning Føsker utfordrer AP-leder Jonas Gahr Støre under partitoppens besøk i Sandnessjøen i sommer. I bakgrunnen står geriljamedlemmer med nevene knyttet.

GERILJALEDER: Line Rønning Føsker utfordrer AP-leder Jonas Gahr Støre under partitoppens besøk i Sandnessjøen i sommer. I bakgrunnen står geriljamedlemmer med nevene knyttet. Foto:

Av

– Vi syns det er synd at Rana kommune ikke er etterrettelige når de går ut i media for å opplyse folket om «sentralisering», skriver Bunadsgeriljaen i et leserinnlegg.

DEL

MeningerOrdfører i Rana, Geir Waage (Ap), med varaordfører Anita Sollie (H) har i leserinnlegg av 5. november tatt til orde for samarbeid og «samlende løsninger» når sykehussaken snart skal avgjøres. For dem betyr dette en tosykehusløsning der Rana skal ha det store akuttsykehuset, og så kan Sør-Helgeland og øyfolket få et lite. Fylkesrådets nestleder Svein Eggesvik er samtidig ute i media og har som stalltips at fylkespolitikerne vil gå for to sykehus. Bunadsgeriljaen vil med dette ta oppgaven med folkeopplysning – for muligheten til å fortsatt ha to fullverdige akuttsykehus på Helgeland er i ferd med å glippe ut av hendene våre, og hvem jobber for dette? Ikke Rana kommune. Vil fylket?

Bunadsgeriljaen ønsker mer samarbeid på Helgeland, for pasientenes beste, og er helt enige i at sentralisering ikke er veien å gå for hverken sykehusstrukturen eller regionen Helgeland. Vi syns derfor det er synd at Rana kommune ikke er etterrettelige når de går ut i media for å opplyse folket om «sentralisering». Altfor mange ganger har Rana kommune fått lov til å framstille tomodellen i sykehusmandatet som en «god» og «balansert» løsning for Helgeland. Ordførerparet ønsker å framstå som sjenerøse, men unnlater å si at det mindre «akuttsykehuset» som de ønsker at kysten skal få, er et sykehus UTEN de vanlige akuttfunksjonene, og dermed kan det heller ikke ha fødeavdeling. Waage og Sollie skriver at dette sykehuset bør ha «fødetilbud», og for dem som kjenner terminologien er dette nok ikke tilfeldig valgt, da fødetilbud like godt kan bety fødestue (som i Brønnøysund). Flere fødestuer som erstatning for fødeavdelinger er det ingen som ønsker, hverken fagfolka i Helgelandssykehuset, eller de fødende sjøl. I 2019 ønsker de aller fleste fødende kvinner nærhet til en fødeavdeling som har akutteamet i ryggen hvis en fødsel blir komplisert. Waage og Sollie henviser til Nasjonal Helse- og sykehusplan, der man kan ha fleksible løsninger på hva et sykehus inneholder, men glemmer å nevne at ingen, hverken Høie eller Helgelandssykehuset sjøl til dags dato har gitt noen informasjon eller lovnader om hva dette «lille» akuttsykehuset kan inneholde av naturlige funksjoner. Da må vi ta utgangspunkt i at det er et sykehus slik som Mosjøen har i dag, uten kirurgisk akuttilbud. Dette vil for eksempel bety utrygge pasienter i Sømna, Brønnøysund og Vega fordi de havner i et «ingenmannsland» i akuttsituasjoner, siden det vil være kortere flytid sørover til Namsos enn til Rana.

Vi vil si at hvis Rana fortsetter å støtte denne svake tomodellen, så må de forberede seg og sine innbyggere på å få dette lille sykehuset selv, eller et stort distriktsmedisinsk senter (DMS). For sør for Korgfjellet har jo faktisk kommunene begynt å samarbeide. Og etter de siste oppdaterte grunnlagsdokumentene så er både økonomi og rekruttering rimelig likt for alle lokaliseringer. Pasientens behov kan altså endelig få betydning! Rana kan alternativt gjøre det eneste solidariske, å jobbe for to reelle akuttsykehus, slik som vi har i dag. Nullmodellen i mandatet bevarer dette, og også Sp sitt representantforslag til Stortinget om at to likeverdige sykehus må inn i mandatet. Hvis Rana kommune, og også Nordland fylkeskommune, mener at de jobber for hele Helgeland, så har de bare tiden av veien, representantforslaget skal opp tirsdag 12. november! Bunadsgeriljaen er grunnleggende solidarisk, vi ønsker at alle skal ha et godt føde- og akuttilbud, og derfor har vi jobbet på Stortinget for å få støtte til dette forslaget.

Vi er enige med Rana i at «tiden er inne for å samle, ikke splitte». Men da kan ikke Rana unngå å legge merke til at det er mer folk sør for Korgfjellet enn nord, og at avbøtende tiltak som å fly mer, benytte helikoptertransport mer, magiske båter og biler ikke er hverken økonomisk bærekraftig eller forsvarlig for pasientene, om det er fra Hattfjelldal eller Sømna. Helse Nord varsler stramme budsjetter og mindre ambulanseflyging framover. Vi vil si at å holde pasienten «Helgeland» i live framover vil kreve en helt annen solidarisk tilnærming fra Rana enn det vi har sett til nå. Rana kan

ikke utvikle Helgeland alene. Fylkesrådet viser fra sin side liten vilje til å påvirke prosessen og sier først de skal vente på samfunnsanalysen, og deretter at de skal vente på administrerende direktørs innstilling. Hva skjedde? Nordland fylkeskommune kjenner sitt eget fylke og trenger ikke vente på en samfunnsanalyse. Om man er bekymret for å klare å omstille Nesna, hvordan skal man ha råd til å omstille hele kysten dersom sykehustilbudet forsvinner?

Hvis den likeverdige tomodellen ikke kommer inn i mandatet må Bunadsgeriljaen fortsatt jobbe videre for et likeverdig føde- og akuttilbud for hele Helgeland. Akuttilbudet har i liten grad vært diskutert av styret i Helgelandssykehuset. Hva er årsaken? Kanskje fordi det ville påpekt at mangelen på veiforbindelse gir helt spesielle utfordringer for kystpasienten, noe som gjør det umulig å trekke akuttilbudet vekk. Kysten er sentralt plassert på Helgeland, og kysten skal fortsatt ha et fullverdig akuttsykehus!

Artikkeltags