Gunnlaugsdottir og Bukholm bærer bensin på bålet ved å i flere intervjuer gjenta at pasienter ikke skulle vært operert i Sandnessjøen

GYNOKOLOG: Margit Steinholt jobber til daglig i Helgelandssykehuset som gynekolog

GYNOKOLOG: Margit Steinholt jobber til daglig i Helgelandssykehuset som gynekolog Foto:

Av
DEL

Meninger10. januar 2020 kl. 1400 stengte Helgelandssykehusets direktør Hulda Gunnlaugsdottir all planlagt tarmkreftkirurgi i Sandnessjøen med øyeblikkelig virkning.

Stenginga kom brått og uventa på personell og pasienter, og etter hvert som timene gikk, viste det seg at verken administrerende direktør eller fagsjef Ida Bukholm hadde noen plan om hvordan pasientene skulle håndteres med tanke på viderehenvisning til alternativt sykehus.

Ledelsen hadde heller ingen beredskap for å ta hånd om kolleger som var i sjokk over å få kastet mistanker på seg om at fagligheten deres ikke holdt mål. Tvert imot fikk det samme kollegiet som nå var fratatt arbeidsoppgaver, jobben med å informere pasienter og pårørende samt ringe rundt til andre sykehus i regionen for å få gjort de planlagte kreftoperasjonene gjort så raskt som mulig. Samtidig skulle de opprettholde vanlig beredskap for alle akutte kirurgiske pasienter; inkludert de som måtte bli innlagt med tarmslyng – en tilstand som ofte kan vise seg å være kreft.

I dagene etter fredag 10 januar har ledelsen i Helgelandssykehuset hatt mange muligheter til å vise at den også ivaretar personellet når ting floker seg til. I stedet bærer Gunnlaugsdottir og Bukholm bensin på bålet ved å i flere intervjuer gjenta at pasienter ikke skulle vært operert i Sandnessjøen. Bukholm uttaler til overmål at hun ikke forstår alt oppstyret saken har skapt. Dette forsterker følelsen ansatte i Sandnessjøen har: I denne saken står vi alene!

Tallene fra Kreftregisteret er små, og det er seks (6!) pasientjournaler som skal gjennomgås for om mulig å finne ei forklaring på den høye dødeligheten blant opererte fra Sandnessjøen i åra 2016–2018. Dette kunne vært gjort i løpet av noen få dager hvis foretaksledelsen hadde prioritert ressurser til det. Da ville saken sannsynligvis vært ute av verden allerede.

De fleste i foretaksledelsen i Helgelandssykehuset har bakgrunn som leger og sykepleiere. De av alle bør derfor vite hvilken belastning det er for helsepersonell å bli mistenkt for feilbehandling av pasienter. Hvilken beredskap er satt i forhold til ivaretakelse av dem som nå er under et voldsomt press? Hvem kan vi stole på om en pasient blir uventa skadet eller plutselig dør i de nærmeste ukene?

De siste dagene har vi erfart at det er forskjell på å administrere og det å lede. Dessverre viser dette mønsteret seg gang etter gang når det skjer uheldige hendelser i helsevesenet. Det er i tunge tider at sann ledelse viser seg. En god leder står sammen med sine ansatte, også i stormen. Ferdig snakka.

Artikkeltags