Merkelig og underlig forsøk på støtte til sykehuset i Sandnessjøen

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. (Helgelendingen) Tror vi alle på Helgeland vil støtte opp om og er kjempeglade for den løsningen vi nå få for Helgelandssykehuset, noe som engasjementet i prosessen har vist. Også når det gjelder plassering.

Der skulle imidlertid vårt engasjement og gledes utbrudd ha stoppet, men det stopper ikke der.

Nå er engasjementet gått videre og allment gått inn på driften av sykehuset. Hvem som er i ledelsen, hvem som ikke skal være der og hvordan en avdeling skal drives. De ansatte oppvigles via Facebook og folk utenfra som vet å få tak i dokumenter som er underlagt offentlig innsynsrett. Det henvises. Det skapes uro.

Etter siste ukers opprøre så blir jeg så betenkt over så mange oppslag, avisinnlegg og meninger at i den grad jeg har lyst og gi utrykk for hvordan jeg oppfatter dette, så står valget om å skrive flere innlegg eller samle alt i ett. Jeg velger det siste.

I løpet av siste uke så ser jeg at det er innlegg i Helgelands Blad 04.11.2020 fra en facebookgruppe som spør om ikke de kritikkverdige forhold ved sykehuset skal få konsekvenser?

I samme utgave har redaktøren et oppslag hvor han skriver om at 221 ansatte ved Sandnessjøen sykehus har signert et brev med krav om at direktøren i foretaket må gå. Dette er begrunnet med manglende tillit fra de ansatte og midlertidig relokasjon av en avdeling.

I det sistnevnte oppslag er det også tatt opp at det omtalte brevet over, ikke ble behandlet ved siste styremøte, men senere bekreftet at det vil bli referert i neste møte.

Så er det leserbrev i fleng – hvor den ene verdensmesteren etter den andre omgir seg med begreper og forslag og krav om endring i ledelsen som kan få veldig mange til å bli overgitt. Samtidig blir det brukt begrep som amatører og at ledelsen på sykehuset viser uforstand i tjenesten. Til og med fra Alstahaug SV – og jeg er litt usikker på om SV sentralt hadde gått god for det innlegget.

Når jeg leser disse innleggene så opplever jeg ikke det som en støtte til sykehuset i det hele tatt, men en invasjon inn på det som sykehuset har av fortrolighet, både med hensyn til personalpolitikk, ledelse og drift.

Jeg opplever ingen vilje til å komme frem til ønsket som jeg tror de fleste har; et flott sykehus, med tildeling av så mange funksjoner som mulig, som gjør at vi får pasienter som ønsker seg hit.

Fra mitt ståsted, noe jeg har kommentert før, har jeg opplevd at sykehuset med rette stoppet aktiviteten på en avdeling med grunnlag i avvik. Det kan være akkurat det noen ikke skjønner, men avvik i denne sammenheng er alvorlig og en er forpliktet til å gripe inn med tiltak.

Løsningen om at begge avdelinger - tilhørende samme sykehus – skulle møtes på Mo, ble så dårlig mottatt at et hylekor ble satt i gang. Så mye støy ble det at vedtaket ble utvidet til å gjelde også Mo i Rana. Begge avdelinger skulle flyttes til Bodø, hvor siste beslutning var gitt med to begrunnelser - det var ingen tillit til at Mo og Sandnesjøen ville samarbeide og det siste at pasientene måtte flyttes ut av krigssonen.

Det er her jeg savner balanse i fra lokalavisen, hvor jeg lurer på om det er leseren selv som må få uttalelse i fra alle parter og belyst det hele. Dette har virkelig av allmenn interesse selv om det kanskje går på bekostning av patriotismen.

Jeg var så nysgjerrig at jeg begynte å grave i dette selv, og jeg har funnet ut er at avdelingen til Mo i Rana ble flyttet til tross for at det ikke var noen avvik eller noe galt der. Det er heller ikke personal problemer på sistnevnte sykehuset som jeg klarte å finne ut av og heller ingen klager fra pasienter. Pasienter jeg har vært i kontakt med har bare gode ord og mener at sykehuset på Mo i alle fall er like bra som i Sandnessjøen. Videre så har jeg lest intervju med kirurgene ved omtalte avdeling som selvfølgelig stilte seg like undrende til at de mistet funksjonen. Det gjør inntrykk.

På vegne av sørsiden som vi kalles, er jeg derfor litt lei meg for at vi forårsaket det inngrep som sykehuset på Mo er blitt utsatt for, og hvis ikke vi er såpass ordentlig her at vi kan be om unnskyldning for dette og be om godt vær, så er jeg ikke sikker på om vi har noen fremtid sammen med sykehuset på Mo.

Hadde det første vedtaket blitt gjennomført i stillhet så hadde vi iallfall fortsatt hatt funksjonen tilgjengelig på Mo. Risikoen for at den midlertidige løsningen i Bodø blir permanent er til stede, og vi vil være avhengig av at sykehusene samarbeider om vi skal få den tilbake.

Da vedtaket om å flytte det hele til Bodø var gjort, sto en talskvinne for sykehuset i Sandnessjøen frem på TV og sa at de så frem til å samarbeide med Nordlandssykehuset og UNN i Tromsø. Mo i Rana reagerer selvfølgelig på at de ikke blir inkludert og heller ikke nevnt. Det må nå bli en selvfølge.

Litt tilbake til det over. Det kom altså 221 underskrifter dagen etter det omtalte vedtaket. På sykehuset i Sandnessjøen er det 478 stillinger. De er organisert i 17 forskjellige forbund. Det er like mange tillitsmenn for forbundene, i tillegg så er det 9 aktive tillitsmenn for avdelinger samt verneombud og avdelingsledere.

Jeg savner å se en uttalelse i fra en av disse.

Jeg savner også så se den listen med de 221 – den er vel underlagt offentlig innsynsrett hvis det er krav om at den skal behandles i styret. Har noen av tillitsmennene signert på den listen? Videre om de hadde prøvd en annen måte før de gikk til dette skritt? Så lurer jeg på at når mindre enn halvparten har signert – betyr det at flertallet er av annen oppfatning eller om det skyldtes at de ikke kunne vente til neste dag på at resten kom på vakt? Var dette en impulshandling?

Et annet paradoks er at det har vært mye støy om at ikke ledelsen er flyttet til Sandnessjøen? På samme tid får de signal om at de ikke er velkommen. Må nesten spørre om det er noen som tror at Hulda vil føle seg vel med å gå ut å kjøpe brød og melk i Sandnessjøen? Det tror nok ikke Helse Nord heller og i denne forbindelse så har hylekoret bidratt til at ledelsen får en velsignelse til å forbli på Mo hvis de ønsker det.

Etter denne støyen 13.10.2020 så var Hulda i avisen flere ganger, hvor hun blant annet en gang ba om at vi nå måtte holde sammen. For min del så trodde jeg det var vilje til å ta imot denne utstrakte hånden.

På samme tid 04.11.2020 står det også i Helgelendingen at det foregår arbeid med å rette opp det som er av avvik, hvor det er avholdt møte 29.10.2020 med eksperter fra blant annet Tromsø og Trondheim. Kvalitetsarbeidet fortsetter. Arbeidet pågår. Det rettes opp.

Også på samme tid legges det ut på sykehusets hjemmeside at det nå blir startet opp og gjennomført et felles tiltak for godt arbeidsmiljø, hvor en ser ledelse og øvrige ansatte avbildet blide og fornøyde. Det opplyses at gruppen har som mandat å gjøre forbedringer – og det er spesifisert videre hva som er planen. Forbedringstiltak er i gang. Det skal nå bli et fint arbeidsmiljø.

Det blir derfor litt rart, at etter at de siste forbedringstiltak og arbeid som nevnt over her er blitt kjent, at både lokalavis og debattanter på facebookgrupper kommer dragende med det de gjør. Rart at ingen legger merke til det positive. For min del oppleves ikke deres bidrag som en støtte til sykehuset i det hele tatt. Rett og slett det motsatte - mobbing og dårlig oppførsel.

I min undersøkelse fra miljøet på Mo – så kan jeg nevne at de har opprettet en gruppe på Facebook som er til støtte for sykehusets ledelse. Hva som er formålet konkret med gruppen blir foreløpig tilbakeholdt utover at det er en støttegruppe – men de kan når som helst komme med et motkrav med over 4000 signaturer.

Min opplevelse er også at medlemmene i den gruppen er fortvilt over samarbeidsklimaet, holdningen, språket og det beklagelige med at de ikke føler seg inkludert hos oss. Det virker også sånn at de tror at våre Facebook grupper gjenspeiler den gjennomsnittlige folkeskikken her. Det gjør den ikke, bare så det er sagt, punktum.

Fra mitt ståsted – med mindre at sykehusene skal splittes videre – så må vi støtte opp om ledelsen og samtlige som jobber på sykehuset. Sykehusets aktivitet og interne avgjørelser og problemer må holdes innenfor deres fire vegger. Det siste skulle jeg ønske at vi utenforstående ikke blander oss opp i. De har mange flinke tillitsmenn, verneombud og Arbeidsmiljøloven å hjelpe seg med.

Når det gjelder pasientens tillit til sykehuset, så vil jeg snakke for meg selv, og si at når jeg er på sykehuset, så er det ikke direktøren jeg forholder meg til, men nesten alle de andre som er der og det er de jeg har tillit til. Ikke gjør noe som får meg til å miste den. Når jeg ser hvilken dømmekraft som har vært til stede i forbindelse med den listen og signaturene, så skjønner jeg at det er litt pasientflukt akkurat nå. Det ligner rett og slett ingenting.

Hvis det er noe tvil her – så støtter jeg samtlige ved Helgelandssykehuset og understreker jeg at jeg også støtter ledelsen og håper at de lykkes i sitt arbeid.



Artikkeltags

Kommentarer til denne saken