(Helgelendingen)

I Nordland fylkeskommunes økonomiplan for 2022-2025 foreslås det i forbindelse med innføring av Visma InSchool (VIS), nedskjæring i undervisningstilbudet på studieretningen Musikk, dans, drama. Her står det: «tiltak som skal vurderes i arbeidet er blant annet …endring av enetimer i musikkfaget til mer bruk av gruppetimer.»

VIS er et skoleadministrativt system som skal bidra til forenkling og effektivisering av skolehverdagen for elever, foresatte og skolens medarbeidere. Systemet skal utgjøre en positiv faktor og gjøre skolen bedre. Fra høsten 2022 skal Nordland fylkeskommune innføre dette systemet. Samtidig bruker fylkeskommunen dette som en begrunnelse for blant annet å kutte ned på ressursbruken i instrumentopplæringen på musikklinjene. Man setter et skoleadministrativt system opp mot kvaliteten på undervisninga. Det blir etter vårt syn en kortslutning å skjære ned på undervisningstilbudet til elevene fordi man innfører et nytt datasystem.

Uansett hvor stor eller liten denne reduksjonen er, opplever vi at det å gjøre enetimer om til gruppetimer ikke er faglig forsvarlig. Elevene har pr i dag 2 enetimer pr. uke på VG1 og VG2, og 1 enetime på VG3 i instrumentopplæring. Den øvrige undervisninga er allerede organisert i grupper eller i fulle klasser. For både elever og lærere oppleves dette som et minimum for å opprettholde topp kvalitet på opplæringa.

Instrumentundervisninga er grunnpilaren og selve fundamentet i programfagene på musikklinjene. Instrumentundervisninga har en flere hundre år gammel tradisjon. Den bærer med seg en tanke og en holdning, på tross av at den er gammel, at hver enkelt elev skal kunne utvikle seg individuelt i sitt tempo og under sine egne forutsetninger. At fylkeskommunen vil slå beina under disse prinsippene, ser vi på med stor bekymring.

Det blir betont under avsnittet om samfunnsutvikling i økonomiplanen, en sterk satsing på unge mht. kunst og musikk, blant annet gjennom prosjekter med Musikk i Nordland. På nettsiden står det: «Musikk i Nordland (MiN) jobber for å sikre et mangfoldig profesjonelt musikkliv i nord. MiN sysselsetter årlig om lag 70-100 aktører fra det frie feltet og jobber i varierte musikalske sjangre. I perioden 2022-2025 fremheves en satsing på klassisk musikk for et ungt publikum samt unge stemmer inn i MiNs programmerings- og produksjonsarbeid.»

Her gir fylket med den ene hånda og tar med den andre. Satsingen, slik det er beskrevet, er flott. Det å rette musikk mot et ungt publikum er veldig positivt, men skal man kunne utvikle unges evner, spilleglede og kreativitet, er det å selv få god spilleopplæring helt vesentlig.

I en skole der vi opplever å se at flere og flere elever sliter med utfordringer og ikke føler at de strekker til, gir den individuelle undervisningen en mulighet som er helt unik: Enetimer gir læreren og eleven mulighet til å jobbe ut fra den enkelte elevens forutsetning. Man har mulighet til å la eleven strekke seg og ta i bruk sine sterke sider. Man trenger ikke gå i flokk.

Dette er umåtelig verdifullt, og det oppfyller mange av intensjonene i den overordnede delen av læreplanen: «Skolen må gi alle elever likeverdige muligheter til læring og utvikling, uavhengig av deres forutsetninger.» (Kap. 3.2. i overordnet del av læreplanen). Det å spille eller synge har så mange kvaliteter. Å gi eleven mulighet til å utvikle seg i den retningen der de opplever å oppnå maksimal mestring er gull verdt. I motsetning til fag som har et klarere definert «pensum», og der eleven skal gjennom det samme i løpet av det samme tidsspennet, vil instrumentopplæring ha ulikt innhold for hver enkelt elev, både teknisk, stilmessig og nivåmessig.

I førjulstida, men også ellers i året, gjennomfører og avvikler alle musikklinjene store prosjekter og konserter. Spør man tidligere elever hva de husker best fra musikklinja, er det nettopp disse prosjektene. Elevene gjennomgår erfaringer der de må ta ansvar, utvikle og bygge noe over tid, og der de oppnår en forståelse for hvordan alle med ulike forutsetninger kan bidra. Dette er erfaringer og verdier som står helt sentralt i musikkfaget. På Sortland øver f.eks. musikklinjekoret for fullt mot å framføre Juleoratoriet av Bach sammen med en rekke lokale aktører i regionen. Hva har så dette med individuell instrumentundervisning å gjøre? For at det i det hele tatt skal være mulig å få et kor med elever med mange ulike typer forutsetninger til å fungere, må elevene ha en grunnleggende teknisk kompetanse på det instrumentet de skal benytte. I dette tilfelle sang. Samtlige elever har nå tilbudet om individuell sangundervisning. For å gi hver enkelt elev den kompetansen som trengs for at et slikt verk kan gjøres, må det øves. Det må bygges opp kompetanse sten for sten. Det må utvikles stemmer som bokstavelig talt er i vekst, og det må jobbes med elever som kanskje i utgangspunktet føler seg utrygg på å skulle synge, selv foran sanglæreren. Den individuelle sangundervisningen er slik vi ser det, er en forutsetning for å kunne gjennomføre slike store prosjekter.

Musikk, dans og dramalinjene arbeider for tiden med å kunne vise seg fram under Bodø2024 sin fane i ett stort felles prosjekt. Skal man få til noe slikt, er samarbeid, fellesskap og samhandling helt avgjørende, men det er like avgjørende at den individuelle utviklingen hos ungdommene, når det gjelder å beherske instrumentene de spiller, blir vektlagt. Ved en uthuling av instrumentopplæringstilbudet som har eksistert på musikklinjene siden disse ble startet opp for over 50 år siden, vil denne kvaliteten fort kunne gå tapt.

Avdelingsledere og musikklærere på MDD-linjene på ved Mosjøen Videregående skole, Bodø Videregående skole og Sortland Videregående skole