(RanaBlad): Det er i en pressemelding fra Nova Sea det fremgår at selskapet skal redusere aktiviteten på Lovund med ett skift på filetlinja. Dette medfører at 18 ansatte ikke får fornyet kontrakten etter nyttår.

I pressemeldingen skriver Nova Sea at de ser seg nødt til å redusere fra to til ett skift grunnet «usikkerheten rundt utformingen av normprisen for havbruksnæringen».

– Det er svært frustrerende at det er denne type omstendigheter som gjør at vi ikke kan oppretthold vår videreforedlingsaktivitet. Dette er dyktige medarbeidere som allerede er opplært i arbeidet her hos oss. Vi er veldig bekymret for at vi nå mister kompetent arbeidskraft, uttaler administrerende direktør Tom Eirik Aasjord ved Nova Sea i pressemeldingen.

Oppgir grunnrenteskatten som grunn

Nova Sea opplyser at de opprinnelig hadde planer om å videreføre to skift ved filetlinja fra januar, men etter lanseringen av den mye omtalte grunnrenteskatten fra regjeringen, skal, etter det Nova Sea opplyser, risikoen ved å inngå fastprisavtaler med leverandører ha blitt «uforsvarlig høy».

Nova Sea skriver videre at «hele bunnen falt ut av fastavtalemarkedet for laks. Med det forsvant også grunnlaget for mer enn ett skift i filetproduksjonen fra januar 2023».

Avviser at de ansatte brukes som brikker i et spill

I pressemeldingen viser selskapet videre til spørsmålene som har blitt stilt i forbindelse med andre oppdrettsselskaper som i det siste har permittert ansatte og svarer på disse slik:

«Til uttalelsene der enkelte beskylder næringa for å bedrive narrespill når de nå permitterer ansatte, har Tom Eirik Aasjord følgende kommentar: – Det faller på sin egen urimelighet at vi i næringa skulle behandle våre ansatte som brikker i et slikt spill. Uten fastprisavtaler får vi mindre behov for ansatte som fileterer fisken vår. Dette er noe vi virkelig ikke ønsker – og det strider mot DNA-et vårt, som har skapt arbeidsplasser og samfunn i 50 år».

Her viser Nova Sea og Aasjord eksempelvis til Salmar og Lerøys permitteringsvarsler i det siste.

Blant annet varslet Salmar for to dager siden at de ville permittere 851 ansatte fra januar av, og uttalte at dette skyldtes i hovedsak regjeringens forslag til ny lakseskatt. I etterkant har det av flere blitt stilt spørsmål knyttet til at Salmar også i desember 2021 sendte ut permitteringssvarsel til vel 600 ansatte, da med begrunnet med utfordringer ved å få tak i nok råstoff.

Det har også blitt vist til at Salmar i 2021 hadde driftsinntekter på over 15 milliarder og endte året med et resultat før skatt på vel 3,4 milliarder kroner.

Selskapet har Witzøe-familien som største eier, og Gustav Magnar Witzøes skattbare inntekt i 2021 var den tredje største i Norge noensinne. Witzøe-arvingen tjente 1,2 milliarder kroner i fjor og hadde en ligningsformue på 19,8 milliarder kroner.

For Nova Seas del hadde selskapet, som ble stiftet i 1991 og har Olaisen-familien som majoritetseier gjennom selskapet Vigner Olaisen, i 2021 driftsinntekter på litt over tre milliarder kroner og leverte et årsresultat på litt over 712 millioner kroner.

Slik forklarer Nova Sea hva Normprisen er

Nova Sea om Normprisen:
Grunnrenteinntekten – den man skal betale grunnrenteskatt av – er avhengig av hvor mye laks en bedrift selger. Regjeringen foreslår at denne inntekten skal fastsettes ut fra en normpris – NASDAQ-indeksen – som er den rapporterte prisen på noe av den beste laksen som selges til høyest pris ut av Norge. Laksen som selges fra en oppdretter har mange ulike kvaliteter, der prisen kan være lavere. I tillegg inngår havbruksselskaper langsiktige kontrakter med viktige kunder. Det er særlig den uønskede risikoen ved å inngå fastprisavtaler som nå medfører at bunnen er falt ut av markedet for fastprisavtalene. Hva prisen på NASDAQ er vet man først etter at laksen er solgt. Som bedrift risikerer man derfor å betale skatt på en normprisbestemt inntekt som er langt høyere enn den faktiske inntekten man har. I verste fall vil en fastprisavtale samlet sett bli ulønnsom, da det er en risiko for at skatten man til slutt skal betale, er høyere enn det man faktisk tjener på avtalen. Det finnes ikke i dag en prisindeks som er egnet som normpris, og vi ønsker derfor at faktisk oppnådde priser skal gjøres gjeldende.