«FrP krever derfor at styret ved Nord universitet oppløses og at styrevedtaket om å legge ned Nesna og Sandnessjøen blir omgjort»

LEGGES NED: Studiestedet på Nesna ble i forrige uke vedtatt nedlagt av Nord Universitet.

LEGGES NED: Studiestedet på Nesna ble i forrige uke vedtatt nedlagt av Nord Universitet. Foto:

Av

Det skriver Frp Nordland i en pressemelding mandag etter at Nord Universitet vedtok å legge ned studiestedene på Nesna og i Sandnessjøen.

DEL

FrP stiller seg kritisk til hvordan avviklingen av campus Nesna og studiested Sandnessjøen er blitt gjennomført. Flere påstander i rektors rapport er blitt tilbakevist under høringsrunden. Rektor endret også deler av rapporten før styremøtet, uten at denne ble sendt ut på ny høring, med det resultat at styret i Nord universitet, mot en stemme, besluttet å legge ned virksomheten på Nesna og i Sandnessjøen. Nesna er for øvrig en av de eldste institusjonene for lærer- og førskolelærerutdanning i Nord-Norge.

Nesna har i mange år tilbudt samlingsbaserte fulltidsstudium etter Helgelandsmodellen. Helgelandsmodellen innebærer at studentene samles på Nesna til undervisning 12 uker per år. Mellom samlingene har studentene videokonferanser, selvstudium/oppgaveskriving og praksis. Helgelandsmodellen er utviklet av fagmiljøet på Nesna, og studentene var veldig fornøyde med denne måten å studere på. Den har gitt Helgelendinger og studenter fra øvrige landsdeler et tilbud og en mulighet til å ta høyere utdanning uten å måtte flytte hjemmefra. Etter fusjonen, påla ledelsen ved Nord universitet Nesna å gå over til Bodøs modell, en modell som innebar færre campus-samlinger for studentene. Det er altså ledelsen ved Nord universitet som har besluttet at Bodømodellen skal tilbys på Nesna, for der igjen å la styret bruke utdanningens færre samlinger som et argument for nedleggelse.

Nesna var for øvrig en pioner innen desentralisert utdanning. Ved å bruke tekniske løsninger har de fått dette til å fungere, en arbeidsmodell flere institusjoner i ettertid har kopiert. Paradoksalt nok, skal de altså nedlegges for sitt nybrottsarbeid med å modernisere høyere utdanning, framfor å satses på ved å videreutvikle og utnytte de unike ressursene som er på Nesna.

Besparelsen ved å legge ned utdanningene på Nesna og i Sandnessjøen er, ifølge rektors rapport, estimert til 30 mill. kr. Beløpet utgjør ca. 2 % av universitetets totale budsjett, og kan knapt kalles for et besparende tiltak i det hele tatt. Samtidig nevnes det at man skal bygge utdanningstilbudene opp i Bodø samt Mo i Rana, som kun ligger knappe 7 mil unna Nesna. Kostnaden ved dette er ikke omtalt i rapporten, og det reiser et betimelig spørsmål om nedleggelsene egentlig er en besparelse i det hele tatt? Det er ikke foretatt noen samfunnsanalyser for å kartlegge ringvirkningene for en nedleggelse av Nesna og Sandnessjøen. En annen sak er at de stedene utdanningene skal flyttes til vil behøve en opprustning i form av undervisningslokaler, spesialrom, kontor og infrastruktur for å drifte

lærerutdanningene. Det er store utfordringer med tilstrekkelig studenthybler både i Bodø og Mo i Rana per i dag. Da er det et paradoks at Nesna, 7 mil unna, har et fullverdig campus vel tilrettelagt med moderne undervisningslokaler og studentboliger. Det ser ut til at det kun er uviljen som hindrer en vellykket satsing på Nesna. Ansatte på Nesna og Sandnessjøen har i tillegg beskrevet prosessen etter fusjonen som «giftig».

Rektor uttaler at nedleggelsene bare er begynnelsen på en strukturendring, og dette vil vi utfordre henne på. Hva innebærer resten av denne strukturendringen, og vil det føre til at flere avdelinger legges ned? Hvilke andre studiested bør i så fall skjelve i buksene og forberede seg på tre år med bevisst nedbygging, for så å bli nedlagt? FrP har sterke tvil om at denne strukturendringen vil føre til en «omstrukturering for vekst», som rektor Hanne Solheim Hansen beskriver det.

FrP frykter ringvirkningene av å legge ned velfungerende tilbud om høyere utdanning på Helgeland. Campus Nesna har sørget for å utdanne lærere til omkringliggende kommuner i 101 år, og sykepleiere i 20 år. I dette arbeidet har de også fungert som en viktig kulturbærer. På Nesna utdannes man ikke bare til lærere og sykepleiere, men til viktige samfunnsaktører. Det å utdanne lokale lærere har styrket de lokale læreplanene med nærhet til næringslivet og videreføring av lokalt forankret kultur. Nesna sine desentraliserte studiemodeller må derfor videreføres.

All forsking peker mot at studenter som utdannes i distriktene, forblir i distriktene. Vi kan ikke stilltiende akseptere at befolkningen på Helgeland, Nordlands nest største region og med en utstrekning på halve Nordlands areal, mister muligheten for høyere utdanning. Dette knappe tre år etter fusjonen og på argumenter uten hold i. Før fusjonen hadde Nesna lyktes i å levere lærere til regionen i 98 år uten at økonomien har satt en stopper for institusjonen. Vi vil også minne om at det var lærere fra Nesna som i sin tid hjalp Bodø med å utvikle sin lærerutdanning.

Den gjentatte løgnen om at Nesna kun har 21 studenter lever dessverre i beste velgående. Kanskje det er på sin plass å minne både rektor og styret på det faktum at før fusjonen, hadde Nesna rundt 1200 studenter. Tallene er oppsiktsvekkende, og spørsmålet om hvorvidt dette har vært en styrking av Nesna, bør kreves besvart. Det bør også belyses at Nesna sine tre lærerutdanninger har hatt bedre søkertall enn Bodø både i år og tidligere år. Statistikken under taler sitt tydelige språk. Den viser at det er «liv laga» for campus Nesna og studiested Sandnessjøen.

Nesna scorer også godt på studenttilfredshet. Tilliten til både rektor Hanne Solheim Hansen og Styret ved Nord universitet er borte. FrP krever derfor at styret ved Nord universitet oppløses og at styrevedtaket om å legge ned Nesna og Sandnessjøen blir omgjort. Vi anmoder nytt styre om å styrke alle campuser og studiesteder, slik det står skrevet i fusjonsplattformen. Dersom dette ikke skjer, henstiller vi Regjeringen på det sterkeste om å gripe inn i denne prosessen og forhindre at en velfungerende utdanningsinstitusjon blir slaktet for åpen scene. Vi frykter at ringvirkningene vil få massive følger for en region i vekst.

Artikkeltags