Det vil si om en vil berge freden på Helgeland og samtidig sørge for at befolkningen i sør og ved kysten får beholde et fullverdig sykehus med akutt døgnkirurgi og en fullverdig fødeavdeling for majoriteten av befolkningen. Som fortsatt bor i de 11 (12) kommunene sør for Korgfjellet. For nå er det virkelig på tide å rope «varsku her».

Tre dramatiske år

Det som har skjedd i de siste månedene, som i seg selv har vært dramatisk, men også retorikken fra Rana-siden i perioden etter 27.01.20, som er en studie verdt i ren demagogi, med forføring av egne sambygdinger og raseri på resten av Helgeland som resultat, har i høyeste grad overbevist meg i at en del store strukturelle endringer må iverksettes. Så raskt som mulig. Og det som rett og slett må skje er følgende:

  1. Sykehuset Rana må legges inn under Nordlandssykehuset så raskt som mulig og aldri mer koples inn mot sykehusene i Mosjøen og Sandnessjøen, samt DMS i Brønnøysund. Det er ikke best bare for resten av Helgeland, men også for Rana.
  2. Sykehusene i Mosjøen og Sandnessjøen må slås sammen til ett sykehus. I et nybygg. Om dette blir i Sandnessjøen eller Leirfjord, er opp til andre å avgjøre, men det er ingen tvil om at for totaliteten, så vil Leirfjord være best på lang sikt. Som jeg ser det.
  3. Foretaket Helgelandssykehuset kan inntil videre fortsette, med kun Sandnessjøen sykehus, Mosjøen sykehus og DMS Brønnøysund. Men:
  4. De 11 (12) kommunene sør for Korgfjellet, må i samlet flokk kreve at Sandnessjøen Sykehus, Mosjøen sykehus og Brønnøysund DMS så snart som mulig overføres til Helse Midt.
  5. Den prosessen kun Vefsn, Grane og Hattfjelldal nå prøver seg på, er fåfengt. Det er den ikke om alle kommunene er enig i det samme. Da kan det faktisk bli en realitet. Og nå gjelder det å vise at dere mener alvor, vise oss at dere har «baller» Det vil si rett og slett krever å bli overført til Helse Midt. Å be om, må det nå være slutt på.
  6. Når denne prosessen er i orden, er det bare å legge ned Helgelandssykehuset Helseforetak.

For drastiske krav / tiltak?

Dette er tanker jeg har båret på en stund, men tenkte at muligens var vel drastisk. Det anser jeg ikke er tilfelle lengre. Jeg håper virkelig at, først og fremst våre ordførere, men også befolkningen sør for Korgfjellet, nå for alvor innser at det nytter ikke å ha med Rana på laget angående området helse. De gir seg aldri før de får det som de vil og vi sitter igjen med enten 3 DMS, eller 2 DMS og et lite sykehus med dag akutt og fødestue for befolkningen sør for Korgfjellet.

Til mine kjære sambygdinger i Alstahaug

Til mine sambygdinger i Alstahaug vil jeg si følgene: Forstår godt at dere vil beholde et sykehus i Sandnessjøen, men sannheten er at det i dag er langt lettere og raskere å komme seg til Leirfjord, enn det var å komme seg til Selfors, da de på 50 tallet bestemte seg for å legge sykehuset dit og ikke til Mo sentrum. Også angående utbygging av nødvendig infrastruktur. Og jeg vet om utfordringene angående Leirfjord.

I tillegg vil neppe mange flytte fra Alstahaug om det blir bygd et nytt sykehus i Leirfjord. Sant å si, så tror jeg det er det eneste stedet vi vil få et nytt sykehusbygg. For ikke å snakke om hvilket insitament dette vil være for å slå sammen disse to flotte kommunene. Så for meg framstår dette som den desidert mest framtidsrettede løsningen. Og det hviler et stort ansvar på, først og fremst Vefsn og Alstahaug, angående hvilket sykehus vi i sør vil bli tilbudt i framtiden.

Fortsette med samme struktur som før?

Vi kunne kanskje fortsatt som før. Med samme struktur, men om det ble bestemt å bygge ett nytt sykehus i Leirfjord, som erstatning for Sandnessjøen og Mosjøen, så måtte en stålsette seg for mange nye år med protester og treneringer fra Rana-siden. Samt videre kamper angående føde, akutt og andre funksjoner. Samme vil skje med et sykehus i Sandnessjøen. Så Rana må rett og slett bort fra akkurat helsesamarbeidet. Om en ønsker fred og et godt helsetilbud for hele Helgeland.

Hvorfor over til Helse Midt?

Hvorfor så over til Helse Midt? Jo, fordi dette vil sørge for at vi er så garantert et fullverdig akuttsykehus og en fullverdig fødeavdeling som mulig. Uten å stadig være truet av Rana-spøkelset. Det er langt til Namsos og ikke minst. Vi som bor her, har alltid søkt mot Trondheim. Ikke Tromsø. Det er ca. 50 mil og direktefly til Trondheim og St. Olav. Det er 1.000 km til UNN i Tromsø – og flybytte. Så dette vil bare være å styrke en allerede lang og god tradisjon.

Og til demagogene, som for tiden er voldsomt opptatt av bærekraft vil jeg si: Det finnes ikke ett gram bærekraft i syke mennesker, som må oppsøke våre sykehus. Kun utgifter. Til dels svære utgifter. Den beskjeden kan også ihuga foretaksentusiaster, inkludert Helseministeren, ta innover seg.

Til mine sambygdinger vil jeg si: Jeg vet jeg har bannet i kirka, men forsøk å tenke 10–15 år framover – og ikke minst – 25 år bakover.

Og til våre 11–12 fremste tillitsvalgte, våre ordførere sier jeg: Vis oss nå at dere har «baller», og ikke minst, framtidsvyer. Bort med Rana fra helsesamarbeidet og over til Helse Midt. Krev – ikke be.

Dette blir mitt siste bidrag i denne forferdelige striden. Nå er jeg sliten og møkk lei. Som de aller fleste andre helgelendinger

Takk for meg.

Even Skagen