Gå til sidens hovedinnhold

«Regionens største kommune setter seg selv og sitt eget beste først i for mange sammenhenger»

Hårete mål om vekst.

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

(Helgelendingen)

Administrerende direktør i Sparebank1 Helgeland, Hanne Nordgaard, har satt seg et hårete mål om 100.000 innbyggere på Helgeland innen 2035. For å nå det målet er samarbeid i hele regionen avgjørende, ifølge bankdirektøren. Det er lett å la seg begeistre av målet, og av oppfordringen til samarbeid.

Samtidig kan det være greit å minne om at samarbeid betyr å gi og ta, og ikke i alle sammenhenger sette seg selv foran andre.

Det var under årets Drivkraftkonferanse i regi av Sparebank1 Helgeland at Nordgaard lanserte utfordringen og adresserte den til hele Helgeland. Bakgrunnen er en analyse Menon Economics har gjort for banken og der det konkluderes med at det er mulig å etablere så mye som 9.000 arbeidsplasser på Helgeland fram mot 2035. Makter man det kan dagens befolkning på 77.000 passere 100.000 i løpet av 14 år.

De nye arbeidsplassene kan ifølge konsulentbyrået komme innen sjømatnæringen, reiseliv og kraftkrevende industri.

– Alt handler om samarbeid. Her må næringslivet samarbeide, her må kommunene samarbeide og det må være samarbeid mellom privat og offentlig sektor, sa hun under konferansen.

Det er ikke vanskelig å gi sin tilslutning. Når vi likevel drister oss til å uttrykke noe skepsis, er den tuftet på erfaringer både fra nyere og litt eldre historie. Etter vårt skjønn lider Helgeland i betydelig grad under et «gjøkungesyndrom». Med det mener vi at regionens største kommune i for mange sammenhenger setter seg selv og sitt eget beste først. Både flyplass, sykehus, veiutbygging og utdanning er eksempler på dette. Samtidig legges det opp til et bredt samarbeid mellom de 11 kommunene på Midt- og Sør-Helgeland.

Både sykehussaken og et felles regionråd for denne delen av Helgeland er eksempler på det. Rana har hatt alle muligheter til å være en del av dette samarbeidet, men de ser seg åpenbart ikke tjent med det, og følger en strategi der hensynet til egen kommune kommer først, i alle sammenhenger.

Det er ikke slik vi sammen kan bygge hele regionen og hente ut det potensialet Menon Economics anskueliggjør for nye virksomheter og flere arbeidsplasser. Det fører til splid og uenighet som ikke gagner Helgeland. Likevel er det er bra at regionens muligheter anskueliggjøres i konsulentrapporter som den som ble presentert på Drivkraftkonferansen onsdag.

Håpet er at det på et eller annet tidspunkt avstedkommer noen refleksjoner som i neste omgang kan føre til at sterke miljøer på Helgeland innser at framtida ikke ligger i en «gjøkunge-strategi», men i et respektfullt samarbeid der hele Helgeland skal leve og løftes.

Dessverre tror vi det er en hard kneik å komme over, og tida fram til 2035 kan vise seg å være knapp. Likevel heier vi på hårete mål og lever i håpet om at Helgeland om 14 år passerer 100.000 innbyggere, og at veksten kommer i hele regionen. Så tar vi det som en selvfølge at regionens største bankvirksomhet bidrar aktivt for å nå målene – både gjennom det de sier og det de gjør.