Velferd, ikke forbruk

Den 12. april nådde vi i Norge vår «overforbruksdag», datoen som markerer at vi har brukt opp de ressursene som planeten klarer å regenerere i løpet av et år. På litt over tre måneder har vi altså brukt opp det som skulle holde for et helt år.

Fra flere hold får vi høre at det er opp til den enkelte forbruker å gjøre klimabevisste valg. Selvfølgelig plikter vi alle å ta ansvar. Derfor er det bra dersom vi resirkulerer litt mer og kjøper ny mobil litt sjeldnere.

Men hovedproblemet ligger ikke på det personlige plan – hos hver enkelt forbruker.

Det som derimot er den desidert sterkeste drivkraften i ukontrollert ressursbruk, er kapitalistisk økonomi - et system basert på evig trang til vekst.

På en planet med begrenset mengde ressurser er dette ødeleggende.

En rekke forbruksvarer, f.eks. elektronikk, verktøy produseres med en kvalitet som gjør at de må skiftes ut etter alt for kort tid. Reparasjon blir ofte dyrere enn å kjøpe nytt. Kast av klær og møbler drives fram av moteindusriens kontinuerlige kampanjer.

Og samtidig øker ressursbruken og klimautslippene.

Samtidig har vi et system som måler økonomisk aktivitet i form av brutto nasjonalprodukt(BNP) All økning i forbruk – både nødvendig og unødvendig - framstår som økonomisk vekst og dermed økning i velstand.

Det er også viktig å understreke at denne forbruksveksten, både i nasjonal og internasjonal sammenheng, ikke har vært jevnt fordelt. Det er de rikeste som har fått mesteparten av godene fra denne veksten. Dette gjelder både i Norge, men også verden generelt. Arbeidsfolk blir ofte avspist med stagnerte lønninger, en klimakrise og økt usikkerhet.

Det er dette misvisende systemet som en stor del av økonomien styres etter.

I realiteten undergraver dette systemet livsgrunnlag og bærekraft, samtidig som et fåtall – den økonomiske eliten - blir enda rikere.

Slik kan vi ikke som samfunn fortsette. Vi må slåss for en helt annen prioritering. Istedenfor å bruke produktivitets- og effektivitetsøkningen på økt unødvendig og miljøskadelig forbruk, kan vi bruke den til å utvide felles velferdsordninger som både er miljøvennlige og kommer alle til gode. Dette vil være et høyst reelt valg for oss, privat luksus for de få, eller en felles og universell velferd for alle.

Gode universelle velferdstjenester som helsestell, skole, vann, strøm, transport og gode arbeidsvilkår er blant tingene som gir de beste resultatene, med minst ressursbruk. Rødt vil derfor gradvise innføre gratis kollektivtrafikk. Ikke bare vil dette gjøre livet bedre for de fleste med at transport kommer inn i det allmenne og universelle velferden. Det vil også være langt mer klimavennlig enn å satse på å bytte ut hele bilparken med elbiler. De 12 milliardene som Rødt vil bruke på tannhelse vil hjelpe langt flere, i langt større grad, enn om de hadde blitt brukt på miljøskadelige privatfly og yachter.

Vi har et reelt politisk valg. Rødt har foreslått flere gode løsninger for å bedre velferden, redusere utslippene og få ned på forskjellene. Istedenfor å jage etter vekst som hovedsakelig gir mer til de som allerede har mest, vil vi heller bruke ressursene på å gi alle større materiell trygghet og velstand innenfor bærekraftige rammer.

Lørdag 23. oktober kan du få vite mer om Rødt sin miljø- og klimapolitikk ved besøke vår stand på Torget i Sandnessjøen.

På vegne av Rødt Alstahaug Håkon Sund og Elisabeth-S. Olsen