Gå til sidens hovedinnhold

Sensurert av Pravda

Er det noen som virkelig ensidig har vært talerør for omkamp så er det vel Rana Blad? skriver Frode Dalsvåg.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Helgelendingen)

Jeg sitter og leser Marit Ulriksen sin nyeste ukesluttkommentar. Nok en gang handler den om den evinnelige flyplasskampen, hvor hun påstår det ikke vises noen som helst respekt for vedtak som er fattet. Interessant innlegg, og velformulert, skulle bare mangle forresten, hun er jo sjefredaktør. Og avisfolk leter jo gjerne etter kilder som kan framstå som sannhetsvitner, og om ikke de finnes, så leter man gjerne etter noen som kan bidra med noen understatementer til det man selv forsøker å få fram som selve sannheten. I samme spor som mange politikere, de innleder gjerne med; «for å komme til poenget, som er akkurat hva jeg mener…». En slags hersketeknikk, for å vise at man vet best, i hvert fall mye bedre enn motparten.

Vel, redaktøren mener jo at det er underlig at man nå bruker mer krefter mot ny en flyplass på Mo enn å kjempe for egne saker. Og sikter da selvfølgelig til ordførerne sør for Korgfjellet. Et fjell som er blitt viden kjent de senere år for oss søringer, ja hvem trenger nå lenger å slå opp i NAF-boka? Det har seg altså slik at noen ordførere har fått audiens på selveste Stortinget. Der har det vært ei høring om Nasjonal Transportplan, og der fant ikke ordfører Talseth tidspunktet inne for å bejuble den planlagte utvikling nord om den samme så mye omtalte fjellstrekningen. Også kalt Hauanprosjektet. I stedet framkalte ordføreren frykt for kortbanenettet på Helgeland. En viktig nerve for svært mange, uansett skattekommune. Om frykten er berettiget, ser det ut som at det samme fjellet er styrende for hvilket svar man lander på.

Akkurat det spørsmålet tror jeg ikke helgelendingen kommer til å kunne enes om. Historien vil skrives, og en gang, kanskje etter min tid, vil faktum komme for en dag. Men det som undrer meg, er at sjefredaktøren må helt til Akershus, som nå ikke engang heter Akershus, for å finne en stemme på Stortinget som er villig til å gå i strupen på ordfører Talseth. Ikke vet jeg hvem AP’s Sverre Myrli er, ikke vet jeg hvor godt han kjenner Korgfjellet, og da verken sørom og nordom, eller hvor godt kjent han er med avstander, om kystlinja, eller hva han mener om krav til å være samfunnsøkonomisk forsvarlig? For det spør ikke journalisten om.

Men jeg velger å tro han er godt vant med hvordan avstander og kommunikasjonsmuligheter er «sørafor», da tenker jeg ikke sør for Korgfjellet, men i det sentrale østlandsstrøk. Han er nok det vi nordaførr kan kalle godt vant. Jeg undres da over hvorfor Myrli velger å stå slik fram i denne hissige lokaldebatten på Helgeland, for han også benevnt langtvekkistan? Er han bare særdeles PR-kåt? Et offer for en hissig journalist, på jakt etter en overskrift? Eller for alt jeg vet, kanskje han disponerer et sommerhus på Sleneset? Han kan umulig regnes som en viktig stemme i denne debatten, og da lurer jeg virkelig på hvorfor Rana Blad trykker han slik til sitt bryst. Var han den eneste å oppdrive i vandrehallen denne dagen?

Mens jeg skriver disse ord summer TV2 nyhetene i bakgrunnen. Vi tas med til Reinøya i Karlsøy kommune. Der er det vårløsning. Akkurat det kommer ikke som julekvelden på kjerringa. Det kommer hvert år. Hvert eneste år. Da kommer ikke melkebilen fram, så tusenvis av liter melk går rett i sluken. Hvert år. Postbilen kommer ikke fram. Ingen skolebuss. Ingen sykebil, kun helikopter. Det er hverdagen i andre kvartal vi snakker om. Milliarder av kroner over Nasjonal Transportplan trengs for å gi befolkningen sikkerhet og forutsigbarhet i hverdagen. Mon tro hva Sverre Myrli mener om å ha det slik? Som gammel journalist så ville jeg konfrontert han med dette. Og spurt; er det da rett bruk av fellesskapets midler å drysse milliarder over Nord-Helgeland?

Så plutselig tar TV2 oss med til et av de mest spektakulære anleggsprosjekt vi har i anleggssektoren innenlands for tiden. Nordøyvegen, litt nord for Ålesund. Fastlandsforbindelse for 6 øyer, gjennomført via 3 bruer og 3 undersjøiske tunneler. Men det mest fantastiske; en gedigen fylling ut mot havet, som skal sikre at tunnelåpningen ikke fylles av havet. For den ligger altså 8 meter under havflaten. Kostnadsberegningen stopper på 5,6 milliarder kroner.

Det er da jeg tenker; Hauan. Glem alt snakket om samfunnsøkonomi. Se heller på det som et utstillingsvindu. Som en mulighet til å bli profilert. Kanskje som noe spektakulært. Som noe som Myrli og andre politikere kan heve sitt glass for når TV-kanalene viser bilder av den spektakulære flyplassen oppi ... Tja hva sier de forresten? Der nordlyset brenn? Eller sier de bare; oppi gokk? Der de en gang hadde 4 flyplasser og hvor folk en gang levde i fred og fordragelighet?

Redaktør Ulriksen hisser seg opp over at man sørom Korgfjellet legger opp til omkamp etter omkamp. Hun skriver til og med at det ikke utvises noen som helst respekt for vedtak som er fattet. Og mener med det flyplassaken. Den evinnelige, du vet.

Det er da det blir virkelig interessant. Det er da den gamle journalisten i meg virkelig trigges. For hva har den samme Ulriksen skrevet og forfektet slags syn i sykehussaken? Den evinnelige, du vet.

Er det noen som virkelig ensidig har vært talerør for omkamp så er det vel Rana Blad? Så Marit, nå er det ikke bare ukeslutt. Nå bør det være slutt. Men det som virkelig skuffer meg i denne saken er en mail jeg fikk inn fra sjefredaktøren for minutter siden. «Nei, dette leserbrevet kommer ikke til å bli publisert i den formen det er tilsendt fordi en rekke av påstandene dine er basert på feil premisser. Marit Ulriksen, Sjefredaktør»

Jeg vokste opp med foreldre som jeg husker kunne uttale Pravda som ett av sine verste skjellsord. Og jeg må innrømme at nettopp det ordet var det som kom til meg når jeg leste denne mailen.

Kommentarer til denne saken