Gå til sidens hovedinnhold

Senterpartiet sier klart nei til sentralisering av utdanninger

Artikkelen er over 2 år gammel

Alstahaug Senterparti svarer på forslaget om at Nord Universitetet legges ned, som et ledd i forslag om en ny studiestedsstruktur.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En stor del av verdiskapningen i Norge foregår i distriktene. For å opprettholde og videreutvikle en slik næringsutvikling er det helt avgjørende å ha tilbud og tjenester til folk der de bor. Kompetente sykepleiere og lærere er helt nødvendig for å ha en forsvarlig helsetjeneste og gi gode skoletilbud til våre barn. Hvis dette ikke blir ivaretatt, vil det ha stor betydning for bosetting i distriktene. I dette bildet har altså Nord universitet et stort ansvar og mange muligheter.

Å styrke utdanningen i store byer vil ikke hjelpe oss med rekruttering av sykepleiere i distriktene i nevneverdig grad. Sykepleierutdanningen i Sandnessjøen ble opprettet i år 2000 fordi det var et sterkt ønske og behov om det fra distriktene på ytre Helgeland. Vi vet at desentraliserte studietilbud rekrutterer sykepleiere i distriktene. En rapport viser at 93 prosent av studentene som bodde på Helgeland da de startet på utdanningen, også blir boende der etter endt utdanning (Hov 2018). En annen undersøkelse fra Nord-Norge i 2016 viser det samme mønsteret. Desentralisert utdanning er derfor av stor betydning for at distriktene skal klare å rekruttere sykepleiere.

Lærerutdanningen på Nesna hadde 100-årsjubileum i 2018. Den har vært, og er fremdeles svært viktig for små og store samfunn på Helgeland, og må derfor opprettholdes. Et Helgeland uten tilbud om lærerutdanning er helt utenkelig og uforståelig.

Fagmiljøer

I rapporten fra Nord universitet legges det stor vekt på betydningen av robuste og gode fagmiljø. Men, hva er så et godt fagmiljø? Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningene (NOKUT) har nylig lagt fram en rapport: Fagmiljø og utdanningskvalitet. De skriver:

«Som gjentatt flere ganger i denne rapporten, er det vanskelig å si noe konkret om hvor stort eller lite et fagmiljø bør være. Det er en kontrast mellom den unisone betoningen av størrelse fra politisk hold, de ulike perspektivene fra fagmiljøene, og de sprikende funnene i forskningslitteraturen. Dersom noe generelt kan sies om størrelse, er det at behovet varierer mellom fagområder, utdanningstyper og institusjoner. For stort kan være hemmende for noen, for lite kan være hemmende for andre.» (side 37-38)

Det er altså ikke bare størrelsen på fagmiljøet som har betydning for om det er godt eller ikke, men mange andre ting som påvirker. Kan slike variasjoner i størrelse på fagmiljøer ved Nord universitet være en mulighet og ikke et problem?

Ved å ha flere studiesteder legger en også til rette for forskning i distriktene. Studiestedene er synlige i sitt område, har studenter ute i praksis og samarbeider med ulike praksisfelt, både innen skole og helse. Ved en slik tilstedeværelse får en god kontakt med praksisfeltet, og kan utvikle og samarbeide om forskningsprosjekter som er praksisnære og kan ha stor betydning for videreutvikling av fagområdene.

Samfunnet

Når et vedtak skal fattes må konsekvensene av vedtaket være mest mulig tydelig. Vi spør oss om dette er utredet og klarlagt for beslutningstakerne, det vil si styret. Hva vil skje med tettstedet og kommunen Nesna hvis lærerutdanningen flyttes til Bodø?

De samfunnsmessige konsekvensene ved nedleggelse av studiesteder er av så stor betydning at styret ved Nord universitet ikke kan se bort fra dette.

Studiestedene ved Nord universitet må styrkes, slik som intensjonen i fusjonen var i utgangspunktet, ikke nedlegges. Tjenester må være nær folk, der vi bor. Så enkelt, og så vanskelig er det.

Kommentarer til denne saken