(Helgelendingen)

Fredag 16. september var det ekstraordinært styremøte i Helse Nord med fokus på økonomien. Samme dag skriver Nettavisen om de viktigste sakene som gjelder økonomi i norske aviser 16 september, men ikke om denne saken. (Men for eksempel om en melkeprodusent som hadde fått en stor strømregning). For den begredelige økonomien i HN, går nok dessverre mange hus forbi, det gjelder også fagmedia innen medisin. Men flere og flere er begynt å interessere seg for konsekvenser dette har fått og vil få for pasient og pasientsikkerhet Ingen i styret ba spesifikt om å få vite på overordnet nivå om tidsfristbrudd hadde gått ned, var orientert utenfor styremøte kanskje?

Som overskriften tyder på, hørte en et styre som var påpasselig på å ivareta sine geografiske forpliktelser. Nå vet en at Nord-Norges befolkning blir eldre, det betyr at det blir mange flere over 65 år i befolkningsmiksen. Men likevel kommenterte flere styremedlemmer i møte hvor viktig det er å beholde strategien som er lagt. Jeg vil si det slik at strategien må hele tiden justeres basert på ny mer presis informasjon. Strategi er blitt mer og mer ferskvaren i en stadig raskere endringsverden, der tid og usikkerhet om framtiden, gjør behovet for endringer flere og raskere. Ingen spurte som sagt om utviklingen i ventelister som er et overordnet vesentlig spørsmål. Men styremedlem Husebekk ville gå i dybden og få laget rapporter om konsekvenser av kutt i blant annet innleide, hun er definitivt inne på noe. For konsekvensanalyser har definitivt ikke vært HN's sterke side, ref. tarmkreftkirurgisaken på Helgeland som var på «ørkenvandring» i rundt to år. Så fikk en i styremøte høre at det forelå flere rapporter allerede med analyser, da lurer jeg på hvorfor en ikke kunne fortelle Husebekk om konsekvensene der og da. Det hele endte med at en påla Helgelandssykehuset og Finnmarkssykehuset å iverksette flere dyptgående tiltak.

Panikken er i ferd med å innta de deler av styret som over lengre tid har stått i spissen for den utviklingen vi nå ser. En veldig enkel resept på å få ned kostnader er å slutte og gjøre aktiviteter en ikke får inntekter på. Som for eksempel å terminere alle eksterne konsulentkontrakter vedrørende nye Helgelandssykehuset og se om en kan bruke internt knyttet personell på oppdraget til inntektsbringende arbeid. Videre terminere alle omstillingstiltak med sannsynlighet på under 50 % for å lykkes, også legge tiltak som enda ikke er risket, bort og heller konsentrerer seg om de 5 til 10 innsparingstiltakene med over 50 % for å lykkes. Bare tenk på administrative timer som har gått med fordi HN krevde at organisasjonen skulle ta inn økonomisk etterslep på et år. Jeg vil si at leger, sykepleiere, helsefagarbeidere med ikke økonomisk bakgrunn som oftest, vanskelig kunne ta dette innover seg i en krevende hverdag der en hadde nok med å behandle folk, mange av disse på ventelister.

Hvilke aktiviteter skal en gjøre mer av? Først elefanten i rommet, Bodø versus Tromsø. Hvem er det reelle universitetssykehuset? Det var HN som påla HSYK å flytte hovedkontoret fra Mo i Rana til Sandnessjøen før det var klarlagt at denne «hovedsykehuset» lar seg realisere. Foreløpig har det slått ut i nytt postnummer, og tlf.nr. og flere utlysninger der rekrutteringsproblemene mer og mer kommer til syne. Jeg finner det derfor merkelig at HN har skiftet kontoradresse i Bodø i mars. Burde det ikke vært gjort en kost/nytte vurdering av å flytte administrasjonen for HN til universitetssykehuset i Tromsø, noe som åpenbart ville styrket UNN som universitetssykehus. Har ikke sett dette blant omstillingstiltakene. Det er grunnleggende at UNN ikke undermineres som universitetssykehus i midten av aksen i nord. Og dette sier jeg til tross for at styremedlem Husebekk fra Tromsø ikke ønsket å legge et legestudie til Stavanger (mitt nåværende hjemsted). Dette har skapt problemer ifm. å rekruttere fastleger i ett vanligvis urbant område (når en er nr. 191 på ventelisten, da er det ikke like morsomt,,) Men dette viser også at problemene vi ser i sør blir reelle i nord og da må hver eneste sten snus, og det inkluderer også ledelse og administrasjon i HN.

Det ble gjort en revisjon av riksrevisjonen som gikk på risiko og målstyring i HN, når skal rapporten framlegges i styremøte? Eller var det den som ble omtalt som ikke bra i en bisetning i møtet? Ser at HN mener de skal spare på å samle innkjøp, merkelig at dette ikke er gjort allerede, men her må en også forvente utgifter ifm. innkjøp, både medianer og utstyr er ikke like tilgjengelig som før og det medfører en kostnad, håper det tas med i regnestykket. Det er oppsider som presenters i media, men dessverre så er det nedsider som ikke presenteres. Dette gjør at det er vel ingen som tror på større overskudd i foretaket til neste år heller. Hva har årets og neste års prisstigning å si for byggekostnadene i Hammerfest og Narvik og hvor stor kostnadssprekk snakker vi om? Statsbudsjettet legges fram 6 oktober for 2023, jeg håper at en ikke kaster gode penger etter dårlige. For styremedlem Strøm mente jo at styrefarten hadde vært for høy, spør du meg så har den vært ikke bare høy, men også hasardiøs og det kan ikke styret feie under teppe. Nå må en se på de store kostnadsdriverne og bestemme seg for hvilke aktiviteter en ikke kan drive på med mere, samtidig se på konsekvensene (elementært). Dette må gå hånd i hånd.

Hvis HN skal få noen ekstra penger, så ville jeg øremerket det for ikke si brennmerket de for å få ned helsekøene på linje med de en har i sør og her kunne en vært veldig spesifikke i krav til HN. En systemrevisjon av systemene som foretakene bruker, vil jeg også har vurdert, da vi altfor ofte har vært vitne til at det kommer overraskelser som for eksempel ekstra pensjonskostnader, feil og mangler ved avsetninger etc. til slutt, det vil også være av det gode hvis styrets årlige vurdering av seg selv, kan offentliggjøres.