Det er styremøte i Helgelandssykehuset (HSYK) 22 august. På dette møtet er det meningen at fart og retning for det videre arbeid med HSYK blir fastlagt. Vi har forventninger om at HSYK etter to og et halvt års ørkenvandring er i stand til å treffe noen rasjonelle beslutninger. Hva betyr det?

For det første bør tiden være overmoden for å skrinlegge dette nybygget som har kostet mer enn 50 millioner kroner å utrede. Denne skrinleggingen kunne ha skjedd på et mye enklere grunnlag enn det som nå foreligger og burde egentlig vært gjort for lenge siden. Allerede for to og et halvt år siden påpekte vi at statsråd Høies vedtak ikke var gjennomførbart og vi har gjentatt dette flere ganger. Grunnlaget for en slik konklusjon blitt styrket vesentlig over tid. Hovedgrunnen til denne konklusjonen er at HSYK mangler det meste av egenkapitalen som skal til. Hvis dette nye sykehuset koster 3.5 milliarder kroner, så mangler det 450 millioner kroner av et egenkapitalbehov på minimum 700 millioner kroner. Hvis sykehuset koster 4.5 milliarder kroner er mankoen på 650 millioner kroner av et totalt egenkapitalbehov på minimum 900 millioner kroner. I tillegg forutsettes det vel av Helse Nord skal bidra med 10 prosent i form av et lån på samme vilkår som lån i statskassen. Spørsmålet er hvor Helse Nord med sine underskudd og enorme kostnadsoverskridelser skal hente de pengene? Med en så vidt stor svikt i egenkapitalen er ikke HSYK kredittverdig slik at noe lån i statskassen ikke er oppnåelig. Dermed kan det slås fast med brei penn at noe nybygg i Sandnessjøen ikke lar seg finansiere.

HSYK mangler også bæreevne til å dekke opp eventuelle lån. Hovedgrunnen til det er manglende inntekter som ikke dekker driftskostnadene og da blir det ikke penger til overs for å dekke renter og avdrag. Det betyr at bæreevnen ikke er til stede. Sykehusbygg har utarbeidet en bæreevneanalyse som konkluderte med at noe nybygg har man ikke bæreevne til, men derimot vil man ha en marginal bæreevne til en viss utbygging av eksisterende bygg. Siden den gangen har mange forhold endret seg og det til ugunst for også dette alternativet. For det første er vi inne i en periode med renteøkninger og vi kan kanskje snakke om en fordobling av rentene i 2024 sammenlignet med dagens nivå. Et lån på 3 milliarder kroner og en renteøkning på 3 prosent betyr en årlig økning i rentekostnadene på 90 millioner kroner.

Plasseringen av tarmkreftkirurgien ved sykehuset i Rana kom nok som et sjokk for mange som sokner til sykehuset i Sandnessjøen fordi man trodde at det kunne besluttes politisk og på en ikke-faglig grunnlag. Når så statsråd Kjerkol i Helgelands Blad har uttrykt at beslutningen var klok, sier det veldig mye og i prinsippet det meste om den saken. En av de sakkyndige oppnevnt av Helse Nord, overlege Hans Wasmuth ved St Olav i Trondheim, har på en helside i Helgelands Blad begrunnet hvorfor man ikke kunne legge tarmkreftkirurgien til Sandnessjøen sykehus.

Styret i HSYK må manne seg opp og konstatere at forhenværende statsråd Høies planer ikke lar seg realisere. Deretter må det legges til rette for et normalt vedlikehold og ikke fortsette med dagens sulteforing der anleggsmidlene bare forringes. Så bør man avklare hva som skal være innholdet i det polikliniske tilbudet i Mosjøen. Det er en skandale at det 2.5 år etter beslutningen av statsråd Høie ikke er avklart. Det er høyst merkelig at noen slik plan ikke foreligger. På styremøtet i februar 2022 vedtok styret i HSYK å kjøpe inn ny CT til sykehusene i Sandnessjøen og Rana og samtidig utlyse som en opsjon på en CT også til sykehuset i Mosjøen. Når man utlyser ny CT til et sykehus som er besluttet nedlagt er det vel en plan bak det.

Ny plan må utformes for HSYK, etter at man har besluttet å terminere den ørkenvandring som man har befunnet seg i altfor lenge. Nåværende plan har vist seg å være til stor skade for befolkningen på Helgeland.


Børge Hundnes og Per Waage, sykehusaktivister