Gå til sidens hovedinnhold

«Sykehusprosessen viser helseforetaksmodellens fallitt!»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Helgelendingen)

Det siste styrevedtaket i HSYK overkjørte fagmiljøene i Mosjøen og Sandnessjøen som har støttet Tovåsen som et akseptabelt kompromiss for pendling. Mosjøen har i dag plastisk kirurgi, urologi og nevrologi som skal inn i hovedsykehuset. Dette er fagområder det er vanskelig å rekruttere til, og det tar flere år å bygge opp nye fagmiljø. Styret i Helse Nord overlot til HSYK å velge et tredje tomtealternativ. Det gjør at vi er redd for at Tovåsen er ute.

Da er det i så fall duket for kamp for å sikre et DMS i Mosjøen. Innholdet må dekke de viktigste behovene innenfor poliklinisk somatikk-behandling for befolkningen i Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Det må utformes spesielt med tanke på eldre og pasienter med kroniske sykdommer. Vi har de lokalitetene som trengs. Rus og psykiatri må bygges ut og styrkes. Kommunen må få status som omstillingskommune og få tilført statlige midler for å kompensere for tapet av arbeidsplasser.

De som driver Facebook-gruppa «Hovedsykehus ETT Helgeland» har kommet med viktige og gode innspill i sykehusprosessen. I sommer startet de en underskriftsaksjon for overføring til Helse Midt-Norge. Årsaken er selvsagt økende frustrasjon og forbannelse blant folk, og at stadig flere vurderer alternative behandlingssteder ut fra fritt sykehusvalg. Det gjør at de ser mot Helse Midt-Norge, med de konsekvensene økt pasientstrøm dit kan få for økonomi og sykehustilbud på Helgeland og for Helse Nord.

Elefanten i rommet i sykehusprosessen er foretaksmodellen. Den fører til konflikt i stedet for samarbeid mellom sykehus og mellom sykehus og kommuner. Stortinget og andre folkevalgte organer er tilsidesatt. Den har vært og er ødeleggende både på Helgeland og andre steder! Når økonomi er overordnet, skaper det også etiske utfordringer og får negative konsekvenser både for helsepersonell og pasienter.

Den skiller heller ikke mellom investeringer og drift. Derfor må sykehusene sette av penger fra driften til vedlikehold og nybygg, noe som rammer både pasienter og ansatte. Alt dette er nærmest tabu i media til tross for veldig stor motstand blant helsepersonell. Samtidig vil vi framheve god pasientbehandling og innsats fra helsepersonellet på tross av foretaksmodellen.

I sommer ble «Alternativ til helseforetaksmodellen» dannet av medisinske fagmiljøer, pasientgrupper, representanter fra politiske partier og aksjonistgrupper. Det har fått liten omtale i media. Kjernen er at særlovsselskapene, helseforetakene og de regionale helseforetakene avvikles. Sykehusene må bli selvstendige enheter med eget styre, administrativ ledelse og direkte finansiering. Folkevalgte må ivareta overordnet prioritering, og styringsprinsippene må være som i annen offentlig virksomhet. Med en ny regjering må presset økes for å bli kvitt foretaksmodellen.

Kommentarer til denne saken