Gå til sidens hovedinnhold

"Tarmkreftkirurgien må snarest tilbake til Helgelandssykehuset i Mo i Rana"

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Helgelendingen)

- Helse Nord avgjorde i oktober 2020 å flytte tarmkreftkirurgien på Helgeland midlertidig fra sykehusene på Helgeland og over til Nordlandssykehuset i Bodø. Etter det har hverken sykehuset i Sandnessjøen eller sykehuset i Mo i Rana utført slike operasjoner. Dette vil si at helgelandsregionen nå er uten et eget behandlingstilbud i slike tilfeller.

Her overkjørte Helse Nord administrerende direktør og daværende medisinsk fagsjef i Helgelandssykehuset for andre gang i samme saken i løpet av ett år. Første gang var da Helse Nord bestemte at tarmkreftoperasjonene ved sykehuset i Sandnessjøen skulle gjenopptas etter at denne ble stengt av direktøren og medisinsk fagsjef i HSYK i januar 2020.

Helt siden disse operasjonene ble stengt i Sandnessjøen i januar 2020 og flyttet til sykehuset i Mo i Rana har det vært en konstant tilstand av lurveleven, bråk og støy fra deler av de ansatte ved sykehuset i Sandnessjøen. Blant annet har det vært hevdet herfra at sykehuset i Mo i Rana «ikke har gastrokirurger», og at «sykehuset i Sandnessjøen har operert mange av de dårligste pasientene på Helgeland».

Disse påstandene er unyanserte, eller kan tilbakevises. At den midlertidige overflyttingen til Bodø kom som en direkte følge av all bråken og støyen fra sykehusmiljøet der er vel neppe akkurat noen konspiratorisk påstand.

-Rana har reagert kraftig på at denne funksjonen ble tatt fra sykehuset i Mo i Rana, av særlig to grunner:

For det første var avgjørelsen fra Helse Nord ikke faglig utredet i det hele tatt før denne ble tatt. Heller ikke med hensyn til pasientsikkerhet. Slike overflyttinger av tjenestetilbud – permanent eller midlertidig – skal være faglig utredet før disse blir iverksatt.

Sykehuset i Mo i Rana har i tillegg den beste statistikken over tarmkreftoperasjoner av disse to sykehusene. Helse Nords avgjørelse oppleves dermed her som en form for kollektiv avstraffelse. Sykehuset i Mo i Rana som har vært gode blir straffet fordi sykehuset i Sandnessjøen har vært for dårlig, for å si det på den måten.

Dessuten har den midlertidige overflyttingen ikke dempet konfliktnivået i sykehusprosessen og debatten på Helgeland. Tvert i mot. Dette har eskalert kraftig i tiden etter at Helse Nord gjorde sitt vedtak. Var denne opphetet fra før så er den i hvert fall nå gått over til å være betent. Da blir Helse Nords begrunnelse for overflyttingen, at dette skulle roe ned konfliktnivået i sykehusprosessen i regionen og føre til forutsigbarhet for pasienter på Helgeland, uforståelig.

For pasienter fører dette til lengre reiser til sykehus for operasjoner med de belastninger dette kan føre med seg. At et pasienttilbud i en hel region blir fullstendig fjernet omtrent på dagen er en dramatisk situasjon både for pasienter og pårørende til disse.

Som de aller fleste av oss etter hvert har fått med seg så lever vi nå også i en Coronatid. Pasienter på reise utenfor sin egen region med sykdom og kanskje i tillegg også et nedsatt immunforsvar er en ekstra risiko.

Slike pandemier som dette kan også gå i bølger. Hvis det ikke finnes et sykehus i nær avstand som har den nødvendige operasjonskapasiteten kan det oppstå en økende generell risiko for tilleggssykdommer for pasienter i et område som får en økt såkalt pasienttetthet. Enda flere i et større område kan bli syke.

Her har Helse Nord rett og slett forverret hele pasientsikkerheten i hele helgelandsregionen ved å sørge for at en nødvendig helsefunksjon ikke lenger finnes her.

Vurderte Helse Nord for eksempel dette før de tok sin avgjørelse?

Et annet relevant spørsmål her vil være om det i praksis er fritt sykehusvalg for pasienter i et slikt tilfelle.

-At tarmkreftoperasjonene ble midlertidig flyttet fra Helgeland til Bodø er betenkelig også ut fra medisinfaglige fakta. Det kan her dokumenteres at sykehuset i Mo i Rana ikke bare har den beste statistikken over slike operasjoner på Helgeland, men i tillegg også en statistikk som kan sies å være like god som Nordlandssykehuset i Bodø. Her er noen statistiske eksempler:

1.) Statistikk over dødelighet og relativ overlevelsesgrad etter tarmkreftoperasjoner i Bodø, Mo i Rana og i Sandnessjøen. Kilde er kreftregisterets rapport fra 2016-2018. https://www.kreftregisteret.no/.../arsrapport-2018-tykk...

Denne viser dette:

Tarmkreftoperasjoner:

Nordlandssykehuset Bodø: 190 operasjoner. Pasientdødelighet: 2,6%

Helgelandssykehuset Mo i Rana: 60 operasjoner.

Pasientdødelighet 0%

Helgelandssykehuset Sandnessjøen: 35 operasjoner. Pasientdødelighet 14,3%

Relativ overlevelsesgrad etter tarmkreftoperasjon:

Nordlandssykehuset Bodø: 95%

Helgelandssykehuset Mo i Rana: 99,7%

Helgelandssykehuset Sandnessjøen: 81,7%

¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨

2.) Statistikk over postoperativ dødelighet (dødelighet etter operasjon) per sykehus etter tykktarmskreft ved sykehus i Norge:

¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨

3.) Statistikk over dødsfall etter 100 dager etter operasjon per sykehus ved sykehusene i Helse Nord:

¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨

4.) Statistikk over antall operasjoner pr. sykehus i Helse Nord:

¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨

5.) Det blir som sagt ofte hevdet fra sykehusmiljøet i Sandnessjøen at de har måttet operere akutte, eldre og dårlige pasienter, mens Rana har tatt såkalte planlagte operasjoner. I så fall skulle da både snittalderen på pasientene og ASA-score (risikovurdering) før operasjon vært høyere ved sykehuset i i SSJ, men slik er det ikke.

Her er statistikk for dette:

¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨

Veilederen «Kreftkirurgi i Norge» (2015) sier dette om anbefalte ressurser ved avdelinger som skal utføre kreftkirurgi:

¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨

-Som nevnt først i innlegget her så har det fra sykehusmiljøet i Sandnessjøen vært kjørt en hissig retorikk om at kirurgene som opererer tarmkreft ved sykehuset i Mo i Rana ikke har en formell, eller papirmessig kompetanse til å utføre slike operasjoner. Her må det påpekes at opererende kirurger ikke er de eneste som er viktige i behandling av disse pasientene. Anestesi, operasjonspersonell og intensiv har også en stor og avgjørende betydning i slike tilfeller.

Sykehuset i Mo i Rana har for eksempel en stor andel av intensivsykepleiere (sykepleiere med videreutdanning) i forhold til sykehuset i Sandnessjøen, ca. 30 mot 8 her. Resten av sykepleierne ved sykehuset i Sandnessjøen har grunnutdanning i sykepleie. Tallet på ansatte ved de to sykehusene er omtrent likt.

-Vi ser her at veilederen «Kreftkirurgi i Norge» (2015) også nevner at et lavere antall operasjoner i en region enn det som anbefales (20 operasjoner av en kreftform i året) kan forsvares. Dette forutsetter at det da kan vises til gode resultater etter kvalitetsindikatorene (statistikkene).

-Statistikk som dette må alltid tolkes med forbehold.

Nordlandssykehuset i Bodø opererer ofte pasientene der sykdomstilstanden har kommet så langt at det krever snarlig operasjon. Bodø skal dermed i utgangspunktet ha «dårligere» tall enn sykehusene på Helgeland. Og Helgelandssykehuset i Mo i Rana har i denne perioden utført mange flere slike operasjoner enn sykehuset i Sandnessjøen, som statistikken viser. Her må det også skilles mellom avvik og dødsfall.

Slike forhold kan påvirke statistikk oppover eller nedover og må derfor tas med i beregningen. Grovt sett skal sammenligningen mellom de to sykehusene på Helgeland være realistisk.

I følge en «kilde» i Sandnessjøen ble denne prosenten ved sykehuset der så høy fordi tallet på operasjoner var så lavt. Dette må nok sies å være en mer eller mindre fantasifull tolkning her.

Likevel viser dette at Helgelandssykehuset i Mo i Rana har en statistikk over tarmkreftoperasjoner som er like god som ved Nordlandssykehuset i Bodø som disse operasjonene ble midlertidig flyttet til. Vedtaket om dette ble altså heller ikke faglig utredet på noen måte av Helse Nord før det ble gjort.

-Ut fra dette her nevnte kan vedtaket om å flytte tarmkreftoperasjoner fra Helgeland til Bodø ikke begrunnes eller forsvares. Ikke av medisinfaglige grunner, og heller ikke av hensyn til pasientsikkerhet. Dette må også sies å være en ikke ubetydelig årsak til at sykehusprosessen og debatten på Helgeland er blitt så betent som dette nå er blitt.

-Vedtaket om midlertidig flytting av tarmkreftoperasjoner fra Helgeland til Bodø har ingen legitimitet og må derfor omgjøres. Tarmkreftkirurgien må snarest tilbake til Helgelandssykehuset i Mo i Rana som har den beste statistikken over slike operasjoner av de to sykehusene på Helgeland som har hatt denne funksjonen.

Dette ikke minst av hensyn til pasientsikkerheten til både nåværende og fremtidige pasienter på Helgeland. Forhåpentligvis er pasientsikkerhet det aller viktigste for Helse Nord i denne saken. Det bør i hvert fall være det.

-Helgelandssykehuset i Mo i Rana er et trygt sykehus å bli operert ved tarmkreft. Dette er beviselig og dokumenterbart. Her må det også minnes om helseministerens vedtak fra januar 2020 som blant annet sier at sykehuset i Mo i Rana skal «utvikles videre». Ikke nedbygges. Eller legges ned. Derfor er Rana på vakt overfor eventuelle vurderinger eller vedtak i sykehusprosessen som kan komme til å være i strid med dette.

Ståle Paulsen, Mo i Rana